Mobbing

En av fem: Vel 20 prosent av utenlandsadopterte barn opplever diskriminering på grunn av utseende, ifølge forsker Pål Ketil Botvar. Han har deltatt i et forskernettverk som har studert utenlandsadoptertes livssituasjon i Norge fram til 1999. Ømt punkt: - En uheldig kommentar kan virke som en bagatell, men oppleves alvorlig for den adopterte fordi det berører et ømt punkt: forholdet til bakgrunn og opprinnelse. Erting og mobbing blir tøft for dem fordi de er midt i en identitetsprosess hvor de må finne ut hvordan de skal forholde seg til etnisk bakgrunn og fødeland. Botvar skiller mellom erting, mobbing og diskriminering: Erting: Handler om at barn får nedsettende kallenavn ut fra ytre kjennetegn. Dette er mest utbredt i barneskolen. Mobbing/plaging: Defineres som vedvarende negativ oppmerksomhet mot en person. Utstøting fra jevnaldermiljøet er en annen form. Dette er mest utbredt i ungdomsskolen. Diskriminering: Innebærer at man behandles dårligere enn andre på grunn av utseende. Gjelder alle alderstrinn, men tiltar i tenåra. Vedvarende plaging: En undersøkelse i ungdomsskolen viser at utenlandsadopterte utsettes for mobbing i samme grad som andre norske ungdommer (rundt fem prosent). Derimot svarer 20 prosent av de utenlandsadopterte at de en eller annen gang i oppveksten ble utsatt for vedvarende plaging. Plaging av utenlandsadopterte inneholder som oftest et element av rasisme. Psykiske problemer: Utenlandsadopterte som ble utsatt for regelmessig plaging i oppveksten, sliter i større grad enn andre med psykiske problemer som voksne. Det virker som en viktig forklaring på at relativt mange utenlandsadopterte i 20-åra har symptomer på angst og depresjon, sier Botvar. Tilfeldige episoder: De fleste utenlandsadopterte er godt integrert i sitt lokalmiljø, men når de flytter til større byer øker risikoen for å bli innblandet i tilfeldige rasistiske episoder. Rasismeparagrafen: Med bøter eller fengsel inntil to år straffes den som ved uttalelse eller ved annen meddelelse som framsettes offentlig eller på annen måte spres for allmennheten, truer, forhåner eller utsetter for hat, forfølgelse eller ringeakt en person eller en gruppe av personer på grunn av deres trosbekjennelse, rase, hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse. Tilsvarende gjelder slike krenkelser overfor en person eller en gruppe på grunn av deres homofile legning, leveform eller orientering. På samme måte straffes den som tilskynder eller på annen måte medvirker til en handling som nevnt i første ledd. Tiltaksplan: I grunnskolen: Dan Olweus, professor i psykologi ved Universitetet i Bergen, har laget et tiltaksprogram mot mobbing og antisosial atferd som nå innføres i stor skala i grunnskolen. 100 000 berørte: Olweus\' seineste forskning viser at mobbing berører over 100000 barn og ungdommer i norsk grunnskole {ndash} enten som ofre eller som mobbere eller begge deler. Ekstra sårbare: {ndash}«Ytre avvik» som overvekt eller rødt hår spiller liten rolle for hvem som blir mobbeofre. De fleste av oss har en eller annen form for ytre avvik, dermed blir man gjerne belønnet om man søker svaret på mobbing her. Adopsjonssituasjonen kan kanskje bidra til at man er ekstra sårbar. Samtidig er adoptivforeldre ofte omsorgsfulle og engasjerte, noe som er en styrke for de adopterte, sier Olweus.