- Moderate islamister er redningen

Kan løse konflikten mellom Vesten og muslimske land, mener forskere.

-  KOMMENTATORER I USA har kalt Det Muslimske Brorskapet «radikale islamister», og en «vital del av fiendens angrepsstyrke, dypt fientlige til USA». Al Qaidas Ayman al-Zawahiri snerrer til dem fordi de «lurer tusenvis av unge muslimer inn i rekken foran valglokalet istedenfor inn i rekken for jihad.» Jihadister hater Brorskapet fordi de avviser den globale krigen og omfavner demokratiet.

Det skriver forskerne Robert S. Leiken og Steven Brooke i siste utgave av tidsskriftet Foreign Affairs.

De mener, i motsetning til mange i Vesten, at den inflytelsesrike islamistiske bevegelsen Det Muslimske Brorskapet kan være nettopp den allierte vestlige politikere trenger i Midtøsten.

- BRORSKAPET ER EN samling av nasjonale grupper med ulike holdninger, og de ulike organisasjonene er uenige om hvordan de best kan nå sine mål. Men alle tar avstand fra global jihad, og støtter valg og andre demokratiske institusjoner, hevder Brooke og Leiken.

Etter en serie intervjuer med medlemmer av Brorskapet i en rekke land, konkluderer de med at viktige nasjonale grupper ser ut til å være klart demokratisk innstilt, og i mange tilfeller mer progressive enn myndighetene i landene de kommer fra.

- Amerikanske myndigheter leter etter moderate muslimske grupper å alliere seg med, og avviser denne organisasjonen som islamister, uten å nyansere bevegelsens mange sider, hevder de.

FLERE NORSKE forskere støtter dette synet, og mener bildet av de store bevegelsene i brorskapet, som bevegelsen i Egypt, og den politiske delen av den palestinske grenen, Hamas, er galt.

- Dette har vært en av mine kjepphester i mange år. Brorskapet gikk gjennom en grunnleggende forandring på 90-tallet. Blant annet gjennomlesning av gamle dokumenter om grunnleggeren Hassan al Banna, og papirer fra Jordan, gjorde at de omfortolket grunnprinsipper i sin ideologi. Vi må se deres gjerning i nytt lys, sier forsker Cecilie Hellestveit til Dagbladet.no.

- Moderate islamister er redningen

Hun mener Brorskapet, for eksempel i Egypt, har sentrale krefter som vil delta i et pluralistisk samfunnssystem.

- Problemet er at de representerer en fare for sittende oligarkier i Midtøsten, og dermed er truende for regimene. Det som er felles er at de krever en konstitusjonell ramme som i varierende grad tar utgangspunkt i koranen. Jeg tror den eneste veien å gå er å godta disse bevegelsenes politiske deltagelse, fordi demokrati nettopp handler om å gi folket tilgang til styret, og «folket» i Midtøsten har nettopp denne typen holdninger som Brorskapet representerer. Du kan ikke kreve at folket endrer holdning før de får være med på demokrati, sier Hellestveit.

Hun fremhever, i likhet med Brooke og Leiken, at man ikke vet sikkert om brorskapet vil opprettholde demokrati hvis de får den politiske makten i for eksempel Egypt.

- Jeg tror det vil variere med de ulike landene. Men slik jeg kjenner disse bevegelsene, er det veldig stor sjanse for at de moderate vil kunne bli vanlige politiske partier. I Tyrkia har islamistene fått regjeringsmakt, og vi ser at de har blitt mer og mer pragmatiske i takt med økende politisk ansvar. Mange regner at det ville skjedd med Hamas hvis de fikk en virkelig sjanse til å styre, hevder hun.

Hellestveit er dessuten opptatt av at dersom de ikke gis muligheten til samfunnsdelatgelse, kan grupperinger som er mindre kompromissvennlige komme inn og ta over den ideologiske utviklingen innenfor disse bevegelsene, og gjøre dem mer radikale igjen.

DET MUSLIMSKE BRORSKAPET, en verdensomspennende sunni-muslimsk bevegelse, oppsto i Egypt i 1928. Grunnleggeren var den sufi-islamske rettslærde Hassan al-Banna

Brorskapet oppsto som et forsøk på å forene religiøst engasjement og antiimperialisme - en slags motstand mot utenlandsk dominans gjennom dyrking av religionen. Samtidig var organisasjonen tidlig en folkelig grasrotbevegelse, som alltid har drevet opplæring og veldedighet blant fattige.

Brorskapet har alltid være problematisk for egyptiske myndigheter, og medlemmene gjentatte ganger fengslet, forfulgt eller gruppene forbudt. I 1949 ble al Banna drept, og etterfulgt av Hasan al-Hudabyi.

Forholdet mellom brorskapet og den egyptiske presidenten Gamal Abdel Nasser var i utganspunktet godt, men ble raskt dårligere når det viste seg at Nasser ikke var så interessert i å etablere en islamsk stat likevel.

DE SENERE ÅR har medlemmer av bevegelsen i Egypt blitt tillatt å stille som individuelle kanditater ved valg, men bare i noen kretser. Samtidig har de ofte blitt forfulgt, forbudt og utsatt for store hindre.

- Islamistiske bevegelser representerer ofte moderniserende og demokratiske krefter i opposisjon til korrupte og udemokratiske regimer.

Det sier Bjørn Olav Utvik, førsteamanuensis på Institutt for kulturstudier og orientalske språk ved Universitetet i Oslo, til forskningsmagasinet Apollon.

Han ga i 2006 ut boken «The Pious Road to Development - Islamist Economics in Egypt».

Utvik mener islamistiske bevegelser som engasjerer seg i konkrete samfunnsoppgaver, ofte utvikler seg i moderat retning. Det viser studier av slike bevegelser i Egypt og Iran. Og at media og ekstreme grupperinger som Taliban og Al-Qaida gir oss et fortegnet bilde av hva de fleste islamistene står for.

- Det er ingen tvil om at islamistene har Vesten som forbilde når det gjelder materiell og teknologisk utvikling, hevder Utvik.

Han forklarer at Vesten også blir trukket fram som ideal når det gjelder verdsetting av hardt arbeid og effektiv og målrettet bruk av tiden. Dessuten at bekjempelse av korrupsjon er en annen sentral verdi som finnes i de islamistiske programmene. Man kjemper for at dyktighet og resultater i arbeidslivet skal telle når samfunnsposisjoner tildeles, ikke familiebånd, bekjentskaper eller hvilke bestikkelser man er villig til å betale, slik som ofte er tilfellet i disse landene i dag.

BEVEGELSEN I Egypt har hatt flere ulike ledere med svært forskjellige synspunkter på «jihad» i betydningen «hellig krig». Grunnleggeren av den moderne jihadistbevegelsen var Sayyid Qutb, en av brorskapets ledere på 50-tallet.

I boken hans, Milepæler, som også er utgitt på norsk, tar han til orde for voldelig kamp for å spre den rette lære og opprette et nytt verdensomspennende kalifat.

Han ble henrettet i 1966, og på tross av at de mer moderatene delene av brorskapet har forsøkt å tone ned hans betydning og hevdet at hans militante ideologi ofte blir forstått utenfor kontekst, har Qutb blitt en av de fremste iudeologene for militante islamister som al Qaida.

Ifølge Aftenpostens Halvor Tjønn er boken et «flammende stridsskrift mot alle ikkeislamister og mot den moderne verden». «Jahiliyya», som betyr noe midt imellom «uvitenhet» og «barbari», og som er roten til alt ondt, hersker ifølge Qutb i de samfunn som ikke har underlagt seg islam. I dag hersker jahiliyya over hele verden. De kommunistiske, ateistiske samfunn var de verste fiender av islam. Deretter kommer kristne og jødiske samfunn.

DET EGYPTISKE BRORSKAPET i dag har klart å kvitte seg med de fleste ekstreme tendenser, og mange ytterliggående grypper har blitt etablert av avhoppere fra bevegelsen. Disse mener at brorskapets demokratiske holdninger er blasfemi, og at en hver stat styrt av noe annet enn sharia er gudsfornektere. Demokrati er en utilgivelig synd.

«Gudegjøring av folket», kalte Osama bin Ladens medarbeider Ayman al-Zawahiri ideen om valg og demokrati.

Brorskapet er nødt til å forholde seg til disse mer radikale ideologene, og er truet av dem som erklærer dem som frafalne eller blasfemiske. For å beholde sin troverdighet som sanne islamister, ser man en tendens til at når de blir mer moderate på ett område, blir de mer konservative på et annet. Dette gjelder gjerne symbolsterke saker, som for eksempel  kvinners stilling, ifølge Hellestveit.

- Fordi en del av brorskapet er i ferd med å endre deler av ideologien i retning av deltagelse og demokrati, kan det hende man strammer inn på andre områder, som kvinners rettigheter. Dette er et av de virkelig problematiske temaene når det gjelder Brorskapet. Det er reell grunn til å frykte at man svekker kvinners rettslige posisjon dersom brorskapet blir en viktig politisk aktør, sier Hellestveit.

Hun forklarer at mange kvinner i Egypt kler seg annerledes og strengere enn før, og at dette er en måte å markere religion i den offentlige sfæren på. Store deler av befolkningen er konseravtive, slik at dette er naturlig, men i endel tilfeller utsettes kvinner, og menn, for sosialt press om «anstendighet».

EN AV KVINNENE som har opplevd en slik konservativ dreining i det egyptiske samfunnet, er den verdenskjente feministen, legen og forfatteren Nawal el Saadawi.

Hun har i lengre tid blitt forfulgt av de religiøse lærde ved det viktige al Azar-universitetet i Kairo. De har kalt henne gudsfornekter og hevder hun viser manglende respekt for islamske prinsipper. Hun har også mottatt en rekke drapstrusler, både direkte fra religiøse ledere som har utstedt dommer over henne, og på islamske websider.

Saadawi var medarbeider i den egyptiske regjeringen under Nasser, og har arbeidet utrettelig for yrtringsfrihet og for kvinners rettigheter gjennom mange tiår. Hun har vært fengslet av myndighetene, og fordømt av mange gjennom hele sitt virke. På et tidspunkt prøvde motstandere hennes å få henne tvangsskilt fra mannen, uten at verken hun eller mannen ønsket det. Påstanden var at hun hadde forlatt islam og blitt vantro, og dermed ikke kunne fortsette å være gift med en muslim.

SAADAWI HAR TÅLT mye i sin karriere, men måtte til sist gi opp. I mars i år ble det klart at hun hadde bosatt seg i Belgia.

Ironisk nok var hun selv medlem av brorskapet på 40-tallet, ifølge den israelske avisa Haaretz. De siste årene har hun provosert i like stor grad som før, blant annet da hun lanserte seg selv som presidentkanditat ved valget i 2005. Som svar på påstander om at kvinner ikke kan inneha slike verv fordi de har menstruasjon, sa el Saadawi:

- Hindrer menstruasjon egyptiske kvinner i å slite på jordene fra morgen til kveld på samme måte som mennene? Ikke en gang graviditet eller fødsler stopper kvinnene i å jobbe på fabrikker eller kontorer. Det er morsomt at disse lærde nevner menstruasjon - alle kvinner aktive i politikk eller i presidenkampanjer er jo over 50 år, så hva er problemet?

Haaretz skriver:

- Hva var det som gjorde islamistene så sinte denne gangen? Alt, men hennes sarkasme og frittalenhet i særdelseshet.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

ER DEMOKRATISK INNSTILT:</B> - Brorskapet gikk gjennom en grunnleggende forandring på 90-tallet, sier forsker Cecilie Hellestveit.
- TAR LIVET AV BORGERRETTIGHETENE:</B> Parlamentsmedlemmer, de fleste fra Brorskapet, demonstrerer utenfor det egyptiske parlamentet 17. mars i år. De hevder de nye tilleggene til konstitusjonen betyr slutten for frie valg og sivile rettigheter, og er laget for å fjerne muligheten for Brorskapet å stille til valg.
KVINNER I EGYPT: - Det er reell grunn til å frykte at man svekkers kvinners rettslige posisjon dersom brorskapet blir en viktig politisk aktør, sier Hellestveit.
DRO FRA LANDET:</B> Forfatter og feminist Nawal el Saadawi flyttet fra Egypt i mars i år, på grunn av gjentatte trusler fra religiøse ledere i landet.
GRUNNLEGGEREN OG HANS ARVTAGER: Lederen for Jordans Muslimske Brorskap holder en tale foran bildet til Brorskapes grunnlegger Hassan al Banna. Flere forskere mener samarbeid med medlemmer av Brorskapet vil kunne løse mange problemer i forholdet mellom Vesten og den muslimske verden.
HUNDREÅRS-JUBILEUM: Hassan al Banna ble født i 1906, og grunnla Brorskapet i 1928. I fjor ble jubileet hans markert over hele den muslimske verden.
LEDER BRORSKAPET I DAG: Mohamed Mahdi Akef i Egypt.