Moderne inder

Rehmans er et greit alternativ til middagen hjemme på Grünerløkka. Men ikke noe å valfarte for.

-  DET SKAL VÆRE indisk med moderne vri. Det er derfor lokalet er lyst, uten pakistansk-dunkel kitsch, belærte Robinson.

-  Det har vel noe med maten å gjøre også, mente Fredag, som var raskest nede i menyen.

Ikke mange indiske restauranter har gåselever som forrett, her med mangosmør, syltet chili og søtpotet.

Den gikk Fredag for. Mens Robinson var mest sulten på chili-, lime- og tikkamarinerte kongereker med sursøt myntedipp, kaviar og grønnskjell.

-  Litt pretensiøst å kalle den ordinære lodderognen fra kjøledisken på Rimi for kaviar. Men dette smakte både indisk og friskt, konkluderte Robinson. Fredag var noe mer reservert etter sin gåselever.

Det de begge omfavnet var nanbrødet med kantareller og trøffelolje, dyppet i raita, den svale yoghurtdressingen med agurk.

Robinson spurte servitøren hvilken rødvin som kunne passere til både lammelår og andebryst. Han pekte på to i den oversiktlige listen og Robinson valgte en Dolcetta d\'Alba (295,-). I motsetning til det normale i enkle restauranter, var ikke rødvinen for varm.

Fredag var mer opptatt av kalde fakta.

-  DETTE MÅ være et av de beste restaurantlokalene på Grünerløkka: Store vinduer på et hjørne med utsikt mot Birkelunden. Jeg tipper mange har undersøkt muligheten for å overta, spekulerte Fredag.

-  De har holdt på i ti år. Det er lenge i denne bransjen. Men Rehmans ser fortsatt ikke ut til å ha funnet en gjennomgående stil: Den ene delen av lokalet her er hvit og gul, mens inngangspartiet er mye mørkere. Og det er noe billig lagerhallaktig over de brede, blå vindusrammene, mente Robinson.

Nanbrødet ble revet i filler og slukt like før de små telysvarmede grytene med hovedrettene ble satt på bordet.

Aloo Lamb var ifølge menyen en nordindisk rett av benfri lammelår, ingefær, potet, cherrytomat, sort pepper og mynte.

-  Dette er mørt og godt, kanskje med en litt for overdøvende ingefær-smak, mente Fredag. Spisekompisen smakte også og kunne raskt konstatere at Fredag var den heldigste. For Robinson var skuffet over det tikka- og appelsinmarinerte andebrystet, Masala Duck.

-  Kjøttet er hardt. Den gode appelsinsausen kan ikke redde denne retten.

DA SKUFFELSEN var fortært, prøvde Robinson å vurdere om mange av de andre gjestene hadde turen til løkka bare på grunn av restauranten.

-  Jeg klarer ikke å si hva som kjennetegner dette klientellet. Kanskje noen av dem virkelig mener dette er den beste indiske i byen. Men jeg ville ikke valfartet hit, sa Robinson.

-  La oss se om dessertene gjør deg søtere innstilt, foreslo Fredag.

Den heldige gikk rett på den hjemmelagede kokosisen, med ananas og toppet med krem og brent kokos.

-  Nydelig, mente Fredag.

Robinson valgte Am-pudding, av gule mango, krydret med kardemomme og ei kule med mangosorbet ved siden av.

-  Denne funker også. Bortsett fra at jeg ikke skjønner hvorfor det er nødvendig å dandere med totalt smakløse vinterjordbær.

-  Det er i hvert fall rimelig her. Hovedrettene koster ikke mer enn 150 kroner, sa Fredag.

PÅ TROSS AV relativt rimelige retter kom regningen til slutt på drøye tusenlappen. Og den måtte trekkes kontant.

-  Betalingsterminalen er i ustand, men det er minibank i Narvesen-kiosken ved siden av, meldte den ellers så kapable servitøren.

-  Det er mulig feilen bare gjelder i dag, men det gir uansett et litt rufsete inntrykk, sa Fredag.

-  Særlig moderne er det heller ikke, mobbet Robinson.

Lagerhallaktig: Det er noe billig lagerhallaktig over de brede, blå vindusrammene på Rehmans. Maten var også rimelig.