Modesty var elendig, men sexy

Modesty Blaise var elendig, men sexy. Det svingende 60-tallet er tilbake på kino.

MODESTY BLAISE heter hun, den skamløst sexy agenten som på 60-tallet ble en trendsetter i moteverdenen, med hensyn til både hår, parfymer, undertøy og sigarettmunnstykker. Og nå kan du se henne igjen. Modesty er en av klassikerne som kan ses på kino i Oslo i januar, 30 år etter debuten.

Filmen om tegneserieheltinnen kom i 1966, midt i The Swinging Sixties, som også er navnet på Cinematekets nye serie som går utover våren. Filmer som The Knack - and How to Get It, Blow-upBeat Girl og A Hard Day\'s Night står på plakaten. Sistnevnte film om The Beatles åpnet showet før helga.

FOR DET SVINGTE VISST DEN GANG. Mens 50-tallet i ettertid er blitt assosiert med materialisme, lojalitet til voksengenerasjonen, fetere biler, crew cut og andre streiting-ting, kom 60-tallet bedre ut av det, rent omtalemessig. Tiåret kalles fortsatt swinging sixties, også i Norge, hvor vi fikk 60-tallet først på 70-tallet.

I 1966 var forsida på magasinet Time «London: The Swinging City». Den økonomiske veksten ga folk tid til andre ting enn jobb, og ungdomskultur preget av seksuell frigjøring, kunstnerisk utagering, nye klesmoter og musikkformer ble mer synlig. Liberal lovgivning, introduksjon av prevensjonsmidler, økt reisevirksomhet og mye mer bredte om seg. I Storbritannia fordoblet forbruket av vin seg fra 1960 til 1970. Det er det man kaller svingende.


DEN MEST SEXY AV DEM ALLE
er selvsagt Modesty, selv om kritikerne er ganske omforent om at det er en klassisk kalkun vi har med å gjøre.

- Filmen er kanskje noe av det fæleste noen har laget noensinne, sier filmkjenner og Modesty-fan Brita Møystad Engseth til Dagbladet.no.

Det kan altså bli ganske morsomt. Filmatiseringen av Modesty Blaise er basert på tegneserieskaperen Peter O\'Donnells manuskript. Jim Holdaway tegnet agenten. Modesty figurerte som tegneserie første gang i 1963, og da i avisa Evening Standard. Hun ble raskt populær, og allerede tre år etter på fikk hun en helaftens spillefilm.

I Norge har hun gjentatte ganger dukket opp i tegneserieheftet Agent X9. Siden 1988 har også Egmont Serieforlaget trykt opp Modesty Blaise-album i kronologisk rekkefølge.


BAKGRUNNEN TIL MODESTY ER ACTIONFYLT.
I tegneserien får vi vite at hun som 17-åring overtok forbrytersyndikatet The Network, med base i Tanger. Side om side med sin sidekick Willie Garvin gjorde hun seg rik på kunsttyveri, industrispionasje og andre hvitsnippforbrytelser. I seks år kjempet de sammen, før de oppløste The Network i 1962, for å trekke seg tilbake til et penthouse ved Hyde Park, og puben The Treadmill, ved Themsen.

Men de to kjedet seg raskt blant de dorske og rike. Derfor sa de ja til å hjelpe Sir Gerald Tarrant, som er høyt på strå i den britiske etterretningstjenesten. Og det er her den egentlige storyen starter.

HAN KALLER HENNE PRINSESSE. Willie Garvin skylder Modesty alt, og er den eneste personen som har ordentlig innblikk i Modestys private sfære. Den eksepsjonelle knivkasteren og forkledningseksperten kjenner også til hennes svakheter. Han vet hvilke demoner som rir henne.

Blant annet sliter Modesty med en voldtektsepisode fra barndommen, da hun var foreldreløs og i en flyktningleir på Balkan. Denne episoden har satt dype spor i livet hennes, og er grunnen til at hun alltid kompromissløst tar opp kampen mot prostitusjonsindustrien.

Modesty er enormt begavet. Hun snakker en rekke språk flytende, er god i kampsport og med menn. De siste legger hun ned en hel del av. Men hun er også humørsyk og hevngjerrig, og med en sviktende moral. Ikke minst har hun bygget seg opp som tyv og svindler.

PÅ FILM VAR HUN IKKE LIKE KUL. Italienske Monica Vitti spiller Modesty Blaise. Hun så ut som en tro kopi av tegneserieheltinnen, og alt lå an til suksess. Men hun kunne ikke et ord engelsk og stotret seg fram på fullstendig ukul maner.

-  Hun italienske berta ser helt riktig ut, men hun fremstilles som en lettlivet pike som hvert fall ikke kan holde pusten i mange minutter. Det er patetisk og dessuten umulig å gjøre rede for hva filmen handler om, sier Møystad Engseth.

I trendy og tidsriktige 60-tallsomgivelser framsto Modesty Blaise som en komisk og fjollete bimbo, hun var til og med blondine for anledningen. Bare et sted i filmen har hun sitt opprinnelige, mørke hår, og det provoserte.

I filmen er oppgaven å forhindre et diamanttyveri. Modesty havner i krig med en av lederne av en stor diamantring.

Manusutgangspunktet, som var skrevet av O\'Donnell selv, var ikke basert på noen spesiell Modestybok eller stripe, men var løst basert på hennes ulike krumspring som tegnet dame. Det reagerte mange på. O\'Donnels manus ble dessuten bearbeidet så mange ganger at mange mente den originale Modesty forsvant.

Willie Garvin, som ble spilt av Terence Stamp, en av britisk films mest kjente skuespillere på den tida, gjorde dessuten en middelmådig jobb.

Hele filmscenarioet ender til alt overmål med romantikk Modesty Blaise og Willie Garvin sitter i strandkanten etter at de har bekjempet skurkene, og synger om å slå seg til ro med hverandre, gifte seg og få felles barn.

- Terence Stamp var feil i forhold til tegneserie-willy og relasjonen dem i mellom er også helt feil, fortsetter Møystad Engseth. 

FOR SÅ SOFT SOM DETTE var aldri den virkelige Modesty, den i tegneseriene. 

Forholdet mellom Willie Garvin og Modesty Blaise var riktignok helt unikt, de to var sjelefrender som ikke kan leve uten hverandre. Men noe kjærlighetsforhold innledet de aldri. Tvert om. Det står sentralt i at Modesty og Willie aldri havner sammen på noe annet enn platoniske måter. Det kan nemlig komme til å ødelegge vennskapet.

I DAG ER FILMEN LIKEVEL EN KLASSIKER, samme hva man hevder om dens kvalitet. De kaller det camp. Den gangen den kom ble den kalt en spy-fi. Rent filmteknisk glir filmen rett inn blant hippe 60-tallsfilmer, med flott foto og mye lekker design.

Det kan komme flere filmer. Quentin Tarantino har i mange år sagt at han er interessert i dama. I Pulp Fiction fra 1994 leser Vincent Vega den første Modesty romanen på do.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

THE SWINGING SIXTIES:</B> Forsida på Time i april 1966.
THE KNACK:</B> Vises på Cinemateket i januar.
LEVER TILBAKETRUKKET MED TO ELSKERINNER:</B> Mick Jagger spiller en rockestjerne som har trukket seg tilbake med to damer i Performance. James Fox søker tilflukt hos ham, og det handler om dop, erotikk og surrealisme.
KOMMER TIL OSLO:</B> Modesty Blaise, i historisk kalkunversjon.
PERFORMANCE:</B> Mick Jagger i kultfilm om identitetsoppløsning fra 1970.
GEORGY GIRL:</B> Georgy er den stygge venninna til Meredith, som lever det glade liv i London. Livet snur når Meredith blir gravid.
MODESTY:</B> Skapte mote og så utrolig kul ut.
MER FRA SEKSTITALLET:</B> «The Knack ...And How To Get It» handler om evnen til å tiltrekke seg jenter, noe læreren Colin ikke har som medfødt talent.
<B>BEGEISTRET FOR MODESTY:</B> Men ikke for filmen fra 1966.
MODESTY BLAISE:</B> Spilt av den vakre, men ikke så passende, italienske skuespilleren Monica Vitti. Filmen kom i 1966, og er i dage en kalkunklassiker som du kan se i Oslo i januar.
BLE HIPP BLANT DE HIPPE: Blow-up gjorde dessuten fotografering til en av samtidens mest populære yrke.
BLOW-UP:</B> Film om fotografen Thomas som blir vitne til mord, kyttet til filmrullen. Venessa Redgrave og David Hemmings spiller i den britiske filmen fra 1966.