KVINNE PÅ TOPP: Mona Juul er Norges ambassadør i London. - Å ha kvinner i posisjoner bringer inn litt andre perspektiver, jeg mener det er et  poeng i seg selv, sier hun. Foto: Mark Earthy
KVINNE PÅ TOPP: Mona Juul er Norges ambassadør i London. - Å ha kvinner i posisjoner bringer inn litt andre perspektiver, jeg mener det er et poeng i seg selv, sier hun. Foto: Mark EarthyVis mer

Mona Juul har skapt historisk sus - og skandale

Det er lett å bli høy på medgang og full av seg selv. Ambassadør Mona Juul (56) har lært av dårlige erfaringer.

- Det er så sårt og trist at vi ikke etter førti år har klart å sørge for en egen palestinsk stat.

Juul sitter i ambassadørresidensens mottakelsesrom.

I naborommet faller lyset inn gjennom det to etasjer høye vinduet og treffer Håkon Gullvågs portretter av kong Harald og dronning Sonja. Utenfor svaier løvtrærne i Londons mest eksklusive strøk, der naboene har navn som Roman Abramovitsj, Will og Kate.

Det eneste som med en solid porsjon velvilje kan bringe tankene til krig og konflikt her, er vaktpostene som sperrer av den ambassadespekkede alleen i begge ender.

Men for ambassadør Juul, som fikk sitt diplomatiske gjennombrudd da hun og ektemannen Terje Rød-Larsen (67) var fødselshjelpere for Oslo-avtalen, er konflikten i Midtøsten aldri langt unna.

- Uendelig mye lidelse

Nå ulmer det igjen. En meningsmåling viste nylig at 57 prosent av palestinerne mener de må gå tilbake til væpnet kamp mot israelerne.

Om noen timer skal president Abbas gå på talerstolen i New York og erklære for FNs generalforsamling at de palestinske myndighetene ikke lenger føler seg bundet av avtaler de har inngått med israelerne.  Juul sukker.

- Det er tragisk for palestinerne, som har gjennomgått uendelig mye lidelse. Men det er også i israelernes interesse at det opprettes en palestinsk stat. Skal Israel fortsatt være en jødisk stat, må det trekkes en grense mellom de to landene. Jeg tror vi står lenger unna målet nå enn vi har gjort på en stund.

Tegning: Finn Graff
Tegning: Finn Graff Vis mer

I halvannet år har Juul og hennes femten år gamle tvillinger bodd i andre etasje i residensen i London, murvillaen der den norske eksilregjeringen møttes under krigen. Terje Rød-Larsen holder hus i New York, som sjef for fredsakademiet IPI.

- Han har en fleksibel jobb. Vi er sammen kanskje en tredel av tiden, anslår Juul.

Hun er første kvinne noensinne som har fått London-posten. Den er blant de aller høyest rangerte i utenrikstjenesten.

Drømmejobb

Juul har alltid tenkt på det som en drømmejobb.

- Og selv om jeg aldri får tid til å benytte meg av det, er det deilig å bo i London med alle tilbudene her. Men jeg har alltid følt meg hjemme uansett hvor jeg har bodd i verden.

Lista inkluderer Kairo, New York, og to ganger Tel Aviv. Juul har også vært statssekretær for Ap, og sist hun var hjemme i Norge, var det som ekspedisjonssjef i UD.

Nylig ble Mona Juul invitert til formell lunsj av høyesterettsdommerne i Londons Old Bailey. Da de ba henne skrive noen linjer om seg selv, holdt det ikke å sende den fyldige CV-en.

- De ville vite litt om hva slags hobbyer jeg har, sier Juul oppgitt. 

- Hva skrev du?

- Jeg nektet å svare. Tror disse mennene virkelig at man har tid til hobbyer når man kombinerer to diplomatkarrierer med å være foreldre? Jeg hadde ikke engang hobbyer før jeg fikk barn. Da var fredsprosess hobbyen min, nå er det barna. 

Juulebilde: Mona (til venstre foran) var yngst av seks søsken som vokste opp på
meieriet i Sparbu. Her er hele familien Juul samlet til julefeiring rundt 1970.
Foto: Privat
Juulebilde: Mona (til venstre foran) var yngst av seks søsken som vokste opp på meieriet i Sparbu. Her er hele familien Juul samlet til julefeiring rundt 1970. Foto: Privat Vis mer

Foran Det hvite hus

Hele Norge var stolte av Oslo-avtalen da PLO-leder Yasir Arafat og Israels statsminister Yitzhak Rabin 13. september 1993 trykket hender på plenen foran Det hvite hus, under president Bill Clintons smilende oppsyn. Inntil noen uker tidligere visste bare noen ytterst få om de hemmelige forhandlingene.

- Det var ikke helt James Bond, men litt, sier hun og smiler.

- Venner og familie visste selvsagt ingenting. De som sto meg aller nærmest i UD skjønte kanskje at noe var på gang, men ikke hva. Vi fryktet at israelsk etterretning ville plukke det opp. For israelerne var det forbudt ved lov å snakke med PLO. De israelske lederne sjekket inn på et rom i et hotell, hengte opptatt-skiltet på døra, og snek seg ut for å møte oss. Vi brukte dekknavn på telefonen i tilfelle vi ble avlyttet.

- Hva slags dekknavn?

- Ikke veldig avanserte. The Son, The Father, The Holy Spirit og sånt. Shimon Peres var The Father, og forhandlingslederen Abbas, nå Palestinas president, var The Holy Spirit.

- Hvordan har det vært å se at Oslo-avtalen gradvis har mistet betydning?

- Jeg må få lov til å korrigere deg, den har ikke mistet sin betydning, sier Juul høflig.

Ikke egen stat

- Men den er ikke blitt iverksatt, og det er forferdelig. Det den førte til, er den gjensidige anerkjennelsen mellom partene og opprettelsen av den palestinske selvstyremyndigheten. Det ble opprettet et palestinsk parlament, et skolevesen, helsevesen, rettsvesen, langt fra perfekt, men tross alt et selvstyre. Hovedproblemet er at palestinerne ikke har fått sin egen stat slik avtalen skulle lede fram til.

Talent: Arbeidsuka i 8. klasse ble tilbragt som journalist i Trønder-Avisa. Foto: Privat
Talent: Arbeidsuka i 8. klasse ble tilbragt som journalist i Trønder-Avisa. Foto: Privat Vis mer

- Var sanksjonsmulighetene i Oslo-avtalen gode nok til å sørge for at den ble gjennomført?

- Norge kunne ikke være noen garantist, og true med sanksjoner. Mange vil mene USA kunne hatt den rollen, men alle seinere framstøt, med USA i spissen, har måttet overlate det til partene. Som utenriksminister Kerry sier, kan man ikke få mer fred enn partene selv vil. 

På den tiden var det bare hjemme Juul og Rød-Larsen hadde et fristed hvor de kunne snakke åpent om det historiske de var med på. Noen ganger la de møtene til egen stue. Mistenksomme forhandlere ble fraktet inn i hemmelighet og sakte tinet opp i leiligheten på Frogner. Hele Midtøsten-konflikten, en nøkkel til vår tids geopolitikk, lå på ekteparets salongbord.

- Det er en spesiell erfaring å ha i et ekteskap. Men det fungerte fordi vi hadde ulike roller, og er ulike personligheter. Terje er den kreative, som ser muligheter, mens jeg hele tiden sier at dette måtte vi tenke nøyere gjennom. Den kombinasjonen funker.

Maktpar

- Dere er blitt kalt et maktpar. Det passer vel bra?

Juul tenker seg om. 

- Det kommer an på hva du legger i det. Vi har hatt spennende og givende jobber internasjonalt, men i norsk sammenheng er vi absolutt ikke noe maktpar. Dessuten har vi hatt vår porsjon av motgang og nederlag. Det har definitivt ikke bare vært en dans på roser.

Da Juul forlot barndomshjemmet utenfor Steinkjer, hadde hun ingen tanker om å havne lenger unna enn Oslo. Hun skulle bli sosionom, men ville ta statsvitenskap på Blindern først.

- Jeg var en skikkelig bondestudent, og glemmer ikke blikkene jeg fikk på lesesalen da jeg første gang åpnet snusboksen og la en ordentlig pris under leppa. «Det her må jeg bare slutte med», tenkte jeg.

Bodde over meieriet

Mona Juul kommer fra Sparbu. Faren var meieribestyrer og Sp-politiker, en støtte i samfunnet. Familien bodde over meieriet. Mona var yngst av seks barn.

- Sett i ettertid tenker jeg at jeg kanskje søkte meg ut i verden fordi det var et trangt bygdesamfunn å vokse opp i, men jeg opplevde det slett ikke slik da. Det var trygt og smått og godt. 

Glede: Det hemmelige arbeidet med Oslo-avtalen var «litt James Bond», sier Juul.
Her med Israels statsminister Yitzhak Rabin, president Shimon Peres og ektemannen
Terje Rød-Larsen. Foto: ELLINGVÅG, ØRJAN F.
Glede: Det hemmelige arbeidet med Oslo-avtalen var «litt James Bond», sier Juul. Her med Israels statsminister Yitzhak Rabin, president Shimon Peres og ektemannen Terje Rød-Larsen. Foto: ELLINGVÅG, ØRJAN F. Vis mer

Da hun var tretten, ble idyllen revet bort. Hennes ti år eldre søster Tove ventet barn. Mona hadde vært på besøk i Trondheim, kjent på storesøsterens mage og strikket barneklær. Så oppsto det komplikasjoner i svangerskapet.

- Mor dro inn til Trondheim, jeg ble hjemme hos far, som måtte passe butikken. Jeg husker han kom opp trappene. Han hadde fått en telefon. Tove var død.

Søsterens begravelse er fortsatt Juuls verste minne.

- Da kista ble senket, hadde jeg lyst til å hoppe etter. Jeg syntes så synd på mannen hennes, og tenkte det hadde vært bedre om det var jeg som lå der. Ikke var jeg gift, og ikke var jeg gravid. Hadde jeg dødd, ville det bare vært mor, far og søsknene mine som sørget.

Juul var 19 da hun flyttet til Oslo. Grunnfaget la raskt på seg. På Blindern ble hun revet med av det radikale studentmiljøet. Dialekten ble svakere. Nå er det bare igjen en litt uforutsigbar melodiøsitet i den lyse stemmen.

Snakke trønder

- Det var ansett som morsomt å snakke trønder i Oslo på den tiden. Vømmøl og alt det der. Jeg ble lei av å få oppmerksomhet for dialekten min når vi satt i seminargrupper og skulle diskutere alvorlige ting. 

En kveld på tampen av 70-tallet ledet hun en debatt i Studentersamfunnet om ungdomsopptøyer. I panelet, som maktas uglesette representant, satt rådgiver i Forbruker- og administrasjonsdepartementet Terje Rød-Larsen.

- Jeg la inn en opptreden fra et rockeband, og introduserte ham med å si at det eneste som var rødt med Rød-Larsen måtte være slipset. Å, han ble så sint.

Men ikke langsint. Samme kveld, i kjelleren på Chateau Neuf, ble tonen søtere. Studiekameratene hennes var ikke begeistret.

- Av alle menn skulle jeg velge ham. Han var både en del eldre og hadde et ekteskap bak seg. I tillegg hadde han nylig meldt seg inn i Arbeiderpartiet, og sviktet de radikale ideene Blindern-miljøet sto for.

Verdensmann

- Hva falt du for?

- Han var en slags verdensmann, allerede da. Jeg syntes han var både kjekk og interessant. Og så hadde han skapt litt røre. Det syntes jeg var spennende.

Da Juul dro til Storbritannia på 80-tallet for å studere ved London School of Economics, ringte kjæresten dagen søknadsfristen til UDs aspirantkurs gikk ut. Hadde hun ikke nevnt at det kunne vært gøy å prøve?

- Sånn sett er det merkelig å sitte i denne byen nå. Det er mange tilfeldigheter i norsk utenrikstjeneste. 

««Jeg introduserte ham med å si at det eneste som var rødt med Rød-Larsen måtte være slipset. Å, han ble så sint.»»

Tilfeldighetene brakte Juul først til Kairo. Hun og Rød-Larsen var nygifte, han tok permisjon fra jobben som Fafo-sjef, og ble med på lasset. Kontaktene og kunnskapen de bygget opp der, ble starten på et Midtøsten-engasjement som ledet fram til det hemmelige oppdraget med Oslo-forhandlingene.

Diplomatiske stjerner

Da Oslo-avtalen ble kjent for verden, ble paret diplomatiske stjerner. Juul ble sendt til Midtøsten for å følge opp avtalen. Ektemannen ble visegeneralsekretær i FN og spesialutsending. I oktober 1996 sluttet han i toppjobben for å lede et nytt planleggingsdepartement skreddersydd for ham i Thorbjørn Jaglands regjering.

Da begynte nedturene.

På 80-tallet hadde Rød-Larsen solgt en aksjepost med stor fortjeneste uten å skatte på riktig måte. Dette oppdaget norske aviser. «Rød-Larsen-saken» var førstesidestoff i uker. Etter 35 dager som statsråd, kalte han inn til pressekonferanse og forkynte at han trakk seg.

På vei ut fanget mikrofonene opp hans bitre avskjedskommentar: «Dette har jeg ikke fortjent.»

Kona var i Tel Aviv, 350 mil unna.

- Det var dramatisk. Han hadde akkurat forlatt drømmejobben i FN, og var kjempestolt og glad for å bli minister. Plutselig sto han på bar bakke. Jeg er glad jeg ikke hadde barn da. Voksne kan på et vis stå i det medietrykket. Å møte det som barn, er ikke til å holde ut.

41 år gammel ble Mona Juul mor. Emma og Edward har bodd i Tel Aviv, New York, Oslo, og London.

- Det er ikke alltid denne type familieliv, å flytte rundt på barn, går så bra. Det virker som om de har tålt det. Bank i bordet. Men det er for tidlig å oppsummere.

- Har du fått være nok nær dem?

Pengegave

- Alle sliter med det. Her er ingen forskjell på kvinner og menn. Du strekkes hele tiden. Jeg kan i hvert fall si at alt annet enn jobb og barn har måttet vike.  

Tvillingene var to år da det var Juuls tur til å få navnet sitt på en nyhetsføljetong. Shimon Peres-senteret hadde gitt ekteparet en fredspris for innsatsen i Midtøsten, 50 000 dollar hver.

Det ble reist spørsmål ved om hun hadde rapportert inn pengegaven riktig, og om den kunne gi henne problematiske bindinger. Hun måtte hjem fra Tel Aviv for å forklare seg for sine overordnede. Opposisjonen på Stortinget været blod. Det endte med en skriftlig irettesettelse for brudd på tjenestemannsloven. Juul tilbakebetalte prispengene.

- Det var forferdelig, og jeg fikk noen dyrekjøpte erfaringer. Det ene er at du aldri må bli bitter eller få hevntanker. Legg det bak deg. Det andre er at også dårlige erfaringer kan man lære av.

- Hva har du lært?

- At du alltid må være utrolig nøye med alt du gjør. Og ydmyk og lyttende, og ikke bli for full av deg selv. Det er lett å bli litt høy på medgang. Kanskje er det lett å få litt svakere dømmekraft også.

Juul har sittet pent og rett for tegner Graff gjennom intervjuet. Nå tillater hun seg å lene seg litt framover.

Godt selskap: Juul og ektemannen i gallamiddag
på Slottet i forbindelse med det israelske statsbesøket
i fjor. Foto: NTB scanpix
Godt selskap: Juul og ektemannen i gallamiddag på Slottet i forbindelse med det israelske statsbesøket i fjor. Foto: NTB scanpix Vis mer

Kjempehype

- Det ble en kjempehype rundt oss etter Oslo-avtalen. Vi var nærmest «miracle workers». Er det golfkølleeffekten det heter? Media og andre bygger deg opp, høyere og høyere, og så svinger de kølla, sier hun. Og svinger armen.

- Det kom en motreaksjon. Både mot oss og mot avtalen. Plutselig var absolutt alt galt. Vi hadde jobbet på en uortodoks måte i UD. Jeg vil fortsatt forsvare alt vi gjorde i prosessen, inkludert sluttresultatet. Det var nødvendig å gjøre det i hemmelighet. Men når jeg som en liten rådgiver fløy på hemmelige oppdrag og hadde direkte kontakt med ministeren, og Terje som kom utenfra - det brøt med alt av hierarki og saksgang. Vi gjorde oss ikke bare populære.

- Sier du at motstanden ble brukt mot deg da fredsprissaken dukket opp?

- Det kan vel kanskje ligge noe der.

- Tok du for lett på det å motta en sånn pris fordi du, som du sier, var litt for «full av deg selv»?

- Det kan nok ha spilt inn. 

Lekket til pressen

I 2009 ble en rapport Juul skrev som FN-ambassadør lekket til pressen. Det endte med skandale i det internasjonale diplomatmiljøet. Det var en intern evaluering halvveis i Ban Ki-moons første periode som generalsekretær. Sørkoreaneren strever med å vise lederskap og har plutselige raseriutbrudd som gjør ham vanskelig å samarbeide med, skrev Juul.

Han hadde verken klart å markere seg på miljøfeltet eller i finanskrisa, og Juul mente at «Bans stemme på vegne av de fattige knapt nok er blitt registrert».

- Det er viktig å ha en generalsekretær som er engasjert og står fast på FNs grunnprinsipper. Ta flyktningkrisa nå. Jeg skulle gjerne hatt en harmdirrende generalsekretær som sto på fundamentale menneskerettigheter og appellerte til alle medlemsland om å gjøre sitt.

- Hvordan var det å snakke med Ban etter lekkasjen?

Hun tar en kort tenkepause.

- Jeg kan i hvert fall si såpass at det var en tøff og vanskelig periode etter at det sto på trykk. Men jeg har ikke lyst til å kommentere hvilke reaksjoner jeg fikk. 

Underhuset ba om unnskyldning

For ikke lenge siden mottok Den norske ambassaden i London et brev fra det britiske underhuset, stilet til ambassadør Juul. De ba om unnskyldning.

««Ledsageren min forklarte vakta at jeg var Norges ambassadør, men det klarte han ikke få til å stemme. «Who are you», sa han til meg. To ganger. »»

Juul hadde vært på omvisning i parlamentsbygningen. I tråd med etiketten bar hun ikke navneskilt.

- Ledsageren min forklarte vakta at jeg var Norges ambassadør, men det klarte han ikke få til å stemme. «Who are you», sa han til meg. To ganger.

Juul ble ikke overrasket. I Kairo gned folk seg i øynene da ambassadesekretæren viste seg å være en kvinne med hjemmeværende ektemann. Selv i London blir noen usikre når den svarte bildøra åpnes og Juuls nette skikkelse trer ut.

- Jeg mener ikke å si noe stygt om dette landet, men det er forbausende hvor mye kortere de er kommet enn Norge på likestilling. Å ha kvinner i posisjoner bringer inn litt andre perspektiver, jeg mener det er et poeng i seg selv. Og nå er det på høy tid med en kvinnelig generalsekretær i FN.

Et snev av trøndermelodien kommer fram. I naborommet står stolene snorrett, klare til kveldens Grieg-framføring. Hun smiler litt.

- Å miste dialekten er det verste du kan gjøre som trønder. Jeg kjenner folk som snakker kav trønder etter mange år ute, så det er ikke noe godt forsvar, men jeg har jo bodd lengre andre steder enn i Sparbu. Kall det gjerne tilpasning.

- Snuser du fortsatt, da?

- Det hender. Men nå er det bare sånne små med mocca-smak.