Monsterbølgen slukte Vestlandet

Vannet steg med opptil 50 meter i fjordene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

EN MONSTERBØLGE . Det kan ha vært en helt vanlig dag på vestlandskysten for 8000 år siden. Så skjedde det utrolige: Havet begynte å synke med stor hastighet. Før det hadde gått en halvtime, var vannstanden 10-20 meter lavere enn normalt.

Menneskene som bodde på Vestlandet i eldre steinalder må ha blitt forundret. Noen av dem løp kanskje ut på den tørrlagte havbunnen for å plukke med seg fisk og skalldyr som lå igjen der vannet var hadde trukket seg tilbake. Så snudde vannet. Det tok omkring en time før vannstanden var tilbake til normalen. Men det stoppet ikke der. En gigantisk flodbølge skylte inn over land, og i løpet av den neste halvtimen sto vannet 10-12 meter høyere enn vanlig. Innover i fjordene ble bølgen presset enda høyere, og beregninger viser at vannet steg så mye som 40-50 meter i ekstreme tilfeller.

- Sannsynligvis kom ikke bølgen som en synlig, brytende front, slik vi er vant til å se bølger. Trolig oppførte den seg mer som «raskt tidevann», sier Stein Bondevik, førsteamanuensis ved institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø.

LIKE STORT SOM DANMARK . Han har arbeidet mye med den såkalte Storegga-tsunamien. En tsunami er en flodbølge som startes av et jordskjelv, et ras eller vulkansk aktivitet under havoverflaten. I Storegga raste jordmasser på størrelse med Danmark utfor kontinentalskråningen ved Nordvestlandet. Det undersjøiske skredet kan ha blitt utløst av et jordskjelv. Massene som raste var løsmasser som ble avsatt av isen etter siste istid. Storegga-skredet kan ha vært den største naturkatastrofen Nord-Europa har opplevd siden istiden.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer