Monsterbølgen slukte Vestlandet

Vannet steg med opptil 50 meter i fjordene.

EN MONSTERBØLGE . Det kan ha vært en helt vanlig dag på vestlandskysten for 8000 år siden. Så skjedde det utrolige: Havet begynte å synke med stor hastighet. Før det hadde gått en halvtime, var vannstanden 10-20 meter lavere enn normalt.

Menneskene som bodde på Vestlandet i eldre steinalder må ha blitt forundret. Noen av dem løp kanskje ut på den tørrlagte havbunnen for å plukke med seg fisk og skalldyr som lå igjen der vannet var hadde trukket seg tilbake. Så snudde vannet. Det tok omkring en time før vannstanden var tilbake til normalen. Men det stoppet ikke der. En gigantisk flodbølge skylte inn over land, og i løpet av den neste halvtimen sto vannet 10-12 meter høyere enn vanlig. Innover i fjordene ble bølgen presset enda høyere, og beregninger viser at vannet steg så mye som 40-50 meter i ekstreme tilfeller.

- Sannsynligvis kom ikke bølgen som en synlig, brytende front, slik vi er vant til å se bølger. Trolig oppførte den seg mer som «raskt tidevann», sier Stein Bondevik, førsteamanuensis ved institutt for geologi ved Universitetet i Tromsø.


LIKE STORT SOM DANMARK . Han har arbeidet mye med den såkalte Storegga-tsunamien. En tsunami er en flodbølge som startes av et jordskjelv, et ras eller vulkansk aktivitet under havoverflaten. I Storegga raste jordmasser på størrelse med Danmark utfor kontinentalskråningen ved Nordvestlandet. Det undersjøiske skredet kan ha blitt utløst av et jordskjelv. Massene som raste var løsmasser som ble avsatt av isen etter siste istid. Storegga-skredet kan ha vært den største naturkatastrofen Nord-Europa har opplevd siden istiden.

- Vi vet nokså lite om hvordan befolkningen ble påvirket den gangen. Men dette skjedde i eldre steinalder, og vi vet at det bodde folk langs kysten da. Og med så store dimensjoner som denne bølgen hadde, er det åpenbart at befolkningen merket det, sier Bondevik.


HAR FISKENE SVARET?  Vi vet ikke sikkert hvilken tid på året flodbølgen skylte over Vestlandet. Funn i en innsjø i Bjugn i Trøndelag tyder på at katastrofen kan ha inntruffet om høsten. I et jordlag avsatt av tsunamien er det funnet fiskebein av småsei. Funnene tyder på at fiskene var 6 til 10 måneder gamle da de døde. Seiyngel klekkes mellom januar og april.

- Vi fikk en fisker til å fiske sei gjennom hele året, og gjorde målinger av fiskeskjelettene. Målingene tydet på at november var det statistisk mest sannsynlige tidspunktet, sier Stein Bondevik.

Han er likevel skeptisk til tidfestingen basert på disse funnene. Det ble nemlig ikke funnet hele fiskeskjelletter, bare enkelte ryggvirvler. Kanskje var fiskebeina bare rester etter gamle måltider som ble skylt opp i innsjøen fra en boplass ved kysten.


ÅRSTIDEN AVGJØRENDE . Årstiden kan ha vært helt avgjørende for skjebnen til befolkningen langs kysten, sier Hein Bjerck, seksjonsleder ved Institutt for arkeologi og kulturhistorie ved Vitenskapsmuseet i Trondheim.

- Vi tenker oss ofte steinaldermennesker som noen som fløy nakne omkring og jaktet og drepte det de trengte til enhver tid. Men i virkeligheten var de jo avhengige av matforråd, boliger, redskaper og brensel for å overleve.

Tsunamien kan ha skylt vekk livsgrunnlaget for store deler av kystbefolkningen. Man vet også at den befolkningen som var i området på den tida bosatte seg tett ved kysten, og var sterkt knyttet til havet.

- Dersom dette skjedde seinhøstes, hadde menneskene liten mulighet til å rette opp skadene før vinteren satte inn. Dersom det skjedde på sommeren, hadde de bedre muligheter, sier Bjerck.


FUNN I SKOTTLAND . Arkeologene i Norge har gjort svært få funn som faktisk viser hva som skjedde med folk på den dramatiske dagen. Men i Inverness i Skottland er det spor etter en leirplass. Redskapene som ligger strødd rundt i sandlaget tyder på at en gruppe jegere ble overrasket av flombølgen.

- Det ser ut som om disse menneskene satt lykkelige i leiren sin da denne bølgen fra havet traff dem, fortalte professor David Smith ved Institutt for geografi på Universitet i Coventry til BBC i 2001.

En tsunami inneholder voldsomme krefter. Ute på norskehavet forplantet Storegga-bølgene seg med en hastighet på 7-800 kilometer i timen. Bølgelengden kan ha vært på 600 kilometer. På dypt vann er ikke slike bølger så høye. Men når de bremses i grunnere vann nære kysten, tar bølgene hverandre igjen og forsterker hverandre.

- Disse bølgene treffer med slik kraft at de er veldig ødeleggende. Det er som å bli truffet av et hurtigtog, sier Smith.


TRAGEDIE. Vi aner ikke hvor mange mennesker som ble rammet av flombølgen langs norskekysten. Hein Bjerck antyder at det kan ha dreid seg om tusener.

- Det er lett for oss arkeologer å begeistre oss for et funn av spredte redskaper dekket av et sandlag. Men det er viktig å ikke glemme den tragedien som må ha rammet disse menneskene, sier han.

Først i 1983 ble man oppmerksom på at noe spesielt hadde skjedd 8000 år tidligere. I Almestadmyra på Gurskøya gravde man fram et maritimt sandlag. På tidspunktet det ble avsatt, var sjøkanten minst et par hundre meter unna. I 1993 startet forskerne videre undersøkelser, og fant liknende sandlag i et stort antall innsjøer på Vestlandet. Målinger på havbunnen har vist at det siste store undersjøiske raset i Storegga er like gammelt som funnene av tsunamiavsetningene på land.


ORMEN LANGE.  Forskere i Hydro har konkludert med at det må en ny istid til for at det skal det skal rase på nytt i Storeggaskråningen. Hvorfor Hydro er så opptatt av dette? Fordi Ormen Lange-feltet ligger akkurat der raset gikk for 8000 år siden. Store ressurser ble satt inn på å undersøke rasgropa før utbyggingen av Norges nest største gassfelt.

Storegga-tsunamien, og funnene som er knyttet til den, er også brukt for å bekrefte en ny matematisk modell for å simulere bølgene som dannes av undersjøiske skred.

- Storegga er et av verdens absolutt største, kjente undersjøiske skred. Vi har ved hjelp av geologiske funn sjekket at simuleringen av bølgene er riktig, sier stipendiat Finn Løvholt ved ICG (International Centre for Geohazards) til Apollon.

Løvholt sier til Dagbladet.no at modellen brukes til å se på tidligere tsunamier, men at han håper den kommer til nytte dersom en aktuell situasjon dukker opp. Neste gang flodbølgen kommer, vil vi være bedre forberedt enn steinalderens nordmenn.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: