Monsterbølgene eksisterer

Sjømannsmyten er endelig bevist: Europeiske satellitter har radarbilder av bølger som kan knuse digre tankskip.

I ÅRHUNDRER HAR sjømenn fortalt om kjempebølger som har reist seg fra stille sjø, og slukt skip med mann og mus. Beretningene har blitt avvist som myter, men denne uka kunne det europeiske forskningsprosjektet MaxWave feie all tvil til side: Monsterbølgene finnes. - Radarbilder fra to europeiske observasjonssatellitter har påvist bølger over 25 meter høye, sier den tyske professoren og oseanografen Wolfgang Rosenthal til Dagbladet.no. Bølgene er høye som ti etasjers bygninger, og reiser seg fra omliggende bølger som til sammenlikning er for krusninger å regne. Kjempebølgene har kraft til å smadre store skip. - Dette er første gang de er påvist vitenskapelig, slår havforskeren fast. ROSENTHAL HAR LEDET det treårige bølgeprosjektet på oppdrag av EU. Formålet var å påvise at kjempebølger finnes og finne ut hvordan de oppstår, for å kunne sikre skip og oljeplattformer. Mange skip er bygget for å kunne motstå bølger opptil 15 meter. - I løpet av de to siste tiåra har over 200 supertankere, hver av dem over 200 meter lange, gått ned. I gjennomsnitt forliser to store skip i uka, sier Rosenthal. - De fleste av disse ulykkene blir bare tilskrevet «dårlig vær», og de blir aldri gransket like nøye som en flyulykke. NORSKE OFF SHORE-ARBEIDERE har sett havmassene herje. 1. januar 1995 slo ei kjempebølge inn over Statoils Draupner-plattform i Nordsjøen. Laserutstyr på plattformen målte bølga til 26 meter, til tross for at den generelle bølgehøyden lå på tolv meter. - Dette var den første målingen av en bølge over 25 meter, sier Wolfgang Rosenthal. Sikkerhetsdirektør i Statoil, Geir Pettersen, kjenner til at flere av selskapets plattformer er rammet av kjempebølger. - Installasjoner som Statfjord og Gullfaks har også opplevd bølger på godt over 25 meter, sier han til Dagbladet.no. - Plattformene fikk skader i begrenset omfang, men det var aldri fare for sikkerheten. Norske installasjoner er dimensjonert for «hundreårsbølgen», og skal kunne håndtere slike bølgehøyder I 2001 BLE CRUISESKIPENE «Bremen» og «Caledonian Star» overrasket av 30 meter høye kjempebølger i Sør-Atlanteren. Begge skipene fikk vinduer på brua slått inn, og det ene ble liggende og drive uten styring eller framdrift. - De to tilfellene inntraff mindre enn tusen kilometer fra hverandre. Ut fra hva man da visste om kjempebølger, var dette langt over den teoretiske muligheten for at noe slikt skulle kunne skje, sier Rosenthal. Mannskap på begge skipene fryktet at de skulle gå ned. Det gjorde også de om bord på det britiske cruiseskipet «Queen Elizabeth II» i 1995. Under en orkan i Nord-Atlanteren ble de møtt av ei bølge som kapteinen beskrev som «en enorm vegg av vann». - Det er ikke bare bølgenes høyde eller lengde som er avgjørende, men også formen. Den sier noe om de dynamiske kreftene som er i sving, og hvilke ødeleggelser de kan gjøre, sier Rosenthal. Alle tre skipene var heldige og slapp fra det med liv og last i behold. Utallige andre har fått en annen skjebne. HAVFORSKERE HAR lenge antatt at forsvunne skip er tatt av kjempebølger, men ingen har tidligere klart å påvise dem. Det ble oppgaven for MaxWave, som er satt sammen av eksperter fra 11 ulike europeiske land, deriblant Norge og Det norske Veritas. Forskerne har samarbeidet tett med Det europeiske romfartssenteret (ESA). Det er radarbilder fra ESAs to ERS-satellitter som har påvist monsterbølgene. Disse satelittene tar bilder ved hjelp av syntetisk aperturradar (SAR), som kan brukes der optiske satelittbilder kommer til kort. - Uten ERS-satelittene ville det vært umulig å påvise bølgene. De kan nemlig radarfotografere fra lufta gjennom storm og tett skydekke, forklarer Rosenthal. FOR Å FINNE kjempebølgene brukte MaxWave-teamet til sammen 30 000 satelittbilder av havområdet mellom Sør-Amerika og Sør-Afrika, som ble tatt i løpet av tre uker i august og september 2001. Radarbildene viser ti ganger fem kilometer store utsnitt av havoverflaten, med 200 kilometers avstand mellom hvert utsnitt. Radarbildene av det kartlagte havområdet ble deretter analysert i over to år. På onsdag meldte ESA at monsterbølgene ikke bare påvist, men også at de er langt vanligere enn noen hadde trodd. - I løpet av de tre ukene påviste vi ti ulike bølger over 25 meter i dette området, sier Wolfgang Rosenthal til Dagbladet.no. Tidligere bølgeforskning har bare hatt radarmålinger fra oljeplattformer, statistiske data og vitneobservasjoner å støtte seg til. Dette materialet tilsa at slike avvik fra gjennomsnitlig bølgehøyde kun oppstår hvert 10 000 år. - Resultatene er uhyre interessante for skipsbyggere og oljeindustrien, slår havforskeren fast. NÅ SKAL DEN NYE kunnskapen brukes til å finne ut hvordan monsterbølgene oppstår. Så langt har ekspertene knyttet dem til områder der vanlige bølger møter sterke havstrømmer. Ferske data viser imidlertid at bølgene også oppstå der værfronter møtes, langt unna havstrømmer. - Disse bølgene er et fenomen vi ennå ikke kan lese om i lærebøker. Vi vet noen av årsakene til at de oppstår, men langt fra alle, sier Wolgfang Rosenthal. Et planlagt forskningsprosjekt, WaveAtlas, skal bruke ESAs radarbilder fra en toårsperiode, og lage et globalt havkart over hvor og når kjempebølgene slår til. Forskerne håper at de ved hjelp av radarbilder skal kunne forutsi bølgene, og hjelpe industrien å designe skip og plattformer som bedre tåler påkjenningen. - Dette er viktig som grunnlag for å dimensjonere installasjoner. All slik forskning er av stor interesse for oss, sier fungerende direktør Sigvart Zachariassen i Petroleumstilsynet til Dagbladet.no. (Kilder: MaxWave, BBC, ESA)

    Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til:
      solvi.glendrange@dagbladet.no

SIMULERT BØLGE: For å skjønne hvordan bølgene oppstår og utvikler seg, har forskerne rekonstruert dannelsen av kjempebølger. Her fra den hydrauliske bølgegenratoren i Hannover i 2002. Foto: MaxWave/ESA
MONSTERBØLGEN: Fenomenet har opptatt sjønasjoner i århundrer. I moderne tid har bølgene blitt gjenskapt digitalt i actionfilmer, som her fra «Den perfekte stormen». Illustrasjon: FILMWEB
I ROM SJØ: En kjempebølge slår inn over en supertanker. Bilder av fenomenet er svært sjeldent. Foto: MaxWave/ESA
NORSK SKIP:</B> Den sønderknuste baugen av det norskeide skipet «Wilstar», etter at det ble truffet av ei kjempebølge utenfor Kapp Gode Håp i Sør-Afrika i 1974. Dette er det området i verden der flest kjempebølger oppstår. Høyde, lengde og formen på bølga avgjør skadeomfanget. Foto: MaxWave/ESA
SATELLITTBILDER: ESAs to ERS-satellitter har kartlagt store havområder, og radarbildene påviste monsterbølgene. Foto: MaxWave/ESA
RADARBILDER: Ett av de 30 000 radarbildene fra rommet som ble brukt for å påvise bølgefenomenet. Foto: MaxWave/ESA