||| INNLEGG:I ren desperasjon sender jeg denne mailen, da jeg ikke vet hva vi skal gjøre med et problem som bare virker som det blir større og mer utfordrende ettersom tida går.

Vi er et nygift par i 30-åra med to barn hver, og som har vært sammen i noen få år. Min eldste bor ikke hjemme, men min yngste bor hos oss. Hans barn som er yngre (6 og 9 år), bor hos mor - rundt to timers kjøretur fra oss. De har samvær annenhver helg og i ferier. Vi er veldig lykkelige og stortrives i våre jobber, har god økonomi, hus og bor med mye familie rundt oss. Vi nyter at vi endelig har funnet lykken. Mine barn er veldig glade i mannen min, og han er en viktig støttespiller, spesielt for den yngste datteren min da deres far bor veldig langt unna.