Mor Teresa mistet Gud

Var plaget av ensomhet og tvil i flere tiår.

HUN ER EN AV verdens største katolske helter, i ferd med å bli helgen, et forbilde for millioner av kristne og humanitært engasjerte verden over.

Nylig publiserte brev forteller en ny og annerledes historie om Mor Teresa (1910 - 1997), som døde tidlig i september for ti år siden.

Hele sitt liv i slummen i Calcutta var hun plaget av en følelse av forlatthet, av ensomhet og tvil.

Rett etter at hun fikk kallet om å arbeide blant de aller fattigste, forsvant den nærheten til og kontakten med Gud som førte til at hun startet Nestekjærlighetens Misjonærer (Missionaries of Charity) i slummen i 1950.

«Vær så snill å be for meg spesielt så jeg ikke ødelegger Hans arbeid og så Han viser seg - for det er et slikt fryktelig mørke inni meg, som om alt var dødt. Det har vært slik mer eller mindre siden jeg startet arbeidet», skrev hun til sin skriftefar, den lokale erkebiskop Ferdinand Périer, i 1953.

Noen år senere uttrykte hun seg på denne måten:

«Slik en dyp lengsel etter Gud, og frastøtt - tom - ingen tro - ingen kjærlighet - ingen iver. [Å redde] sjeler tiltrekker ikke - Himmelen betyr ingenting - be for meg, vær så snill, så jeg fortsetter å smile til Ham på tross av alt.»

FORFATTER OG PASTOR Brian Kolodiejchuk drøfter Teresas tro og tvil inngående i boken Mother Theresa: Come Be My Light, som kommer tidlig i september.

Mor Teresa mistet Gud

Selv ville Mor Teresa at brevene hennes skulle brennes, men mange av dem er nå blitt offentliggjort gjennom boken. 

Magasinet Time har en lengre artikkel om boken, med flere utdrag.

Kolodiejchuk er postulator (saksframfører) i helligkåringsprosessen av Mor Teresa, og møtte henne for første gang i 1977. Han ble senere medlem av Missionaries of Charity Fathers da de ble grunnlagt i 1984.

Ifølge Kolodiejchuk forsvant Teresas kontakt med Jesus plutselig, på tross av at hennes bånd og kommunikasjon med Gud var svært omfattende rett før hun grunnla Nestekjærlighetens Misjonærer. Forfatteren mener det er et tegn på hennes åndelige styrke:

- Hun hadde en svært sterk personlighet. Og en sterk person trenger enda større renhet, hevder han ifølge Time.

Den sterke tvilen og ensomheten førte til at Teresa hadde en kontinuerlig dobbelhet i seg.

«Dette betyr ingenting for meg, for jeg har ikke Ham», skrev hun etter å ha mottatt en pris på Filippinene i 1960.

Rett før hun mottok Nobels Fredspris i 1979, uttrykte hun den samme fortvilelsen:

«Jesus har en spesiell kjærlighet for deg. Når det gjelder meg er stillheten og tomheten så stor at jeg ser uten å se, jeg lytter men hører ikke», skrev hun til pastor Michael Van Der Preet.

«MODER TERESA AV CALCUTTA» som hun kalles, het opprinnelig Agnes Gonxhe Bojaxhiu og ble født 26. august 1910 i Skopje i dagens Makedonia (den gang det ottomanske rike). Foreldrene var katolikker og familien albansk. Hennes bakgrunn har gitt opphav til nasjonalistisk strid mellom de to nabolandene på Balkan, som begge insisterer på at Teresa tilhører dem.

Hun har selv fortalt at hun i tolvårsalderen fikk et kall til å hjelpe fattige, og bestemte seg for å bli misjonær i India. 18 år gammel fikk hun tillatelse fra Den hellige stol, altså paven, til å slutte seg til Søstrene av Loreto, en irsk kongregasjon som drev misjonsarbeid i Calcutta.

Fattigdommen i India gjorde et voldsomt inntrykk på henne, og i september 1946 følte hun et «kall i kallet» til å «tjene Gud blant de fattigste av de fattige».

I oktober 1950 fikk hun Den hellige stols tillatelse til å grunnlegge en egen orden.

Hun fikk som leder tittelen Moder, den vanlige benevnelse på den som leder en søsterkommunitet. Kongregasjonen skulle arbeide for «de sultne, de nakne, de hjemløse, de forkrøplede, de blinde, de spedalske, alle de i samfunnet som føler seg uønsket, uelsket og uten noen som tar hånd om seg, mennesker som er blitt en byrde for samfunnet og blir utstøtt av alle».

Med årene fikk kongregasjonen stadig større støtte og oppmerksonmhet, og opprettet en rekke hospitaler, skoler og barnehjem. 4000 nonner arbeider for Nestekjærlighetens Misjonærer i dag.

TERESA HAR PÅ tross av hvor høyt elsket hun er, hatt sine kritikere. Den kanskje mest kjente av dem er den krasse religionskritikeren Christopher Hitchens.

- Hun var ikke mer fritatt fra å innse at religion er en menneskelig fabrikasjon enn noen andre. At hennes «kur» var stadig sterkere trosbekjennelse kan bare ha gjort graven hun gravde for seg selv enda dypere, sier Hitchens til Time.

Hitchens sammenlikner Mor Teresa med kommunister i Vesten som etterhvert innså at sovjetstaten var et feilgrep, men ikke våget innrømme det. Det ville bety at livet deres var bortkastet, mener den kontroversielle ateisten.

I 1997 ga Hitchens ut den svært kritiske boken The Missionary Position: Mother Teresa in Theory and Practice, og han har også kalt prosessen for å gjøre henne til helgen og hennes påståtte mirakel for et åpenbart falskneri.

KANONISERINGSPROSESSEN av Mor Teresa som startet rett etter hennes død, har kommet et godt stykke på vei.

Ifølge Stian Erdal, informasjonsleder ved Oslo Katolske Bispedømme, er Teresa allerede saligkåret.

- Det innebærer at hun kan æres i kirken som helgen, men kirken har foreløpig ingen plikt til å gjøre det. Hvis hun blir helligkåret har hele kirken plikt til å ære henne, sier Erdal til Dagbladet.no.

Den katolske kirken mener man kan bevise at hun har utført ett mirakel etter sin død, men ytterligere ett må bevises før hun blir helligkåret.

- Helgenkultuser oppstår blant folk, de er ikke startet av kirken. Mennesker ber til for eksempel Teresa uten at kirken er delaktig, og hvis det så rapporteres om mirakler, kan prosessen begynne. Men det er svært strenge krav, mirakelet kan ikke være psykologisk, medisinsk eller naturvitenskapelig forklart, det er derfor prosessen er så omstendelig, understreker Erdal.

AT MAN TVILER er ikke noe som er ukjent i den kristne tradisjonen. Apostelen Thomas kalles også «Thomas tvileren», uten at det svekker hans helgenstatus.

Snarere tvert imot.

Mor Teresas tilhengere mener at hun viser enda større dybde etter at hennes tvil og følelse av forlatthet nå er dokumentert så grundig:

- Det viser at hun ikke var en gipsfigur-helgen som aldri tvilte på Guds eksistens eller meningen med livet. Dette kan bare styrke hennes omdømme som en hellig person hos mennesker som ikke har så lett for å tro på fromme fortellinger, sier teologiprofessor Richard McBrian ved Notre Dame-universitetet til AP.

Han fortsetter:

- De som mener noe annet har mye å lære om livets kompleksitet og troens natur.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

«SLIK EN DYP LENGSEL ETTER GUD og frastøtt - tom - ingen tro - ingen kjærlighet - ingen iver», skrev Mor Teresa i et brev til sin skriftefar. Hun følte at Gud sluttet å snakke til henne rett etter hun fikk sitt kall, og levde i ensomhet og tvil i flere tiår.
BLANT DE TROENDE: Mer enn 4000 nonner jobber for Nestekjærlighetens Misjonærer i dag.
MED PAVE JOHANNES PAUL II: på 90-tallet.
HELGEN: Allerede nå er Mor Teresa saligkåret, og kan hylles som helgen i kirken. Det trengs et bevist mirakel til før hun blir saligkåret, og kirken har plikt til å ære henne.
NY AVSLØRENDE BOK: I «Mother Theresa: Come Be My Light» publiseres en rekke brev Mor Teresa skrev til sine skriftefedre. Brevene vitner om stor tvil og en følelse av at hun var forlatt av Gud.
HJALP TUSENVIS AV FATTIGE: Gjennom Nestekjærlighetens Misjonærer startet Teresa utallige hospitaler, skoler og barnehjem.
NOBELS FREDSPRIS: I 1979 fikk Mor Teresa den prestisjetunge prisen.