INNLEGG: Jeg kan ikke finne svar på mitt problem på noen av dine nettsteder, derfor skriver jeg til deg. Jeg er takknemlig om du har tid til å gi meg et kort svar.

Datteren vår er fem og et halvt år, flink, følsom og utadvendt. Hun vil ikke sove i senga si. Hun fikk sitt eget rom for ei tid siden. Jeg føler at jeg bommet på tidspunktet med å få henne over fra senga vår til egen seng. Og at nå har mor et problem. Hun mener det er helt normalt å sove sammen med datteren sin. Når dette skjer må jeg sove på et annet sted, det blir for trangt for alle tre i dobbeltsenga. Det er ikke bare usunt for det følelsesmessige og mer intime del av samlivet, men jeg tror heller ikke det er bra for barnets utvikling. Det er også spørsmålet mitt - er det akseptabelt for deg som familieterapeut? Er det bra eller dårlig for barnets mentale utvikling? Når er den vanlige grensa for den endelige separasjonen fra dobbeltsenga? Hvilket alderstrinn? På forhånd tusen takk for svar.