Mors beste

Lytefri, nykkefri og nesten alkoholfri. Kåre Conradi (30), skuespiller og Norges mest kjente forlover, er nesten for god til å være sann.

- TALEN?Kåre Conradi trekker pusten og drar forsiktig i skjortesnippen for å slippe litt luft til. {ndash}Talen er det mange som er opptatt av. Skal jeg være helt ærlig, er det å snakke i familieselskaper noe av det mest nervepirrende jeg gjør. På panna hans glitrer en enslig svetteperle. {ndash}Nå er jo ikke dette akkurat noe vanlig familieselskap. I hvert fall ikke for meg. LØRDAG KVELD HADDE CONRADI PREMIERE på «Pianisten», et nyskrevet stykke av danser og koreograf Jo Strømgren. For vel en måned siden var det premiere på «Skyggen», og for omtrent to måneder siden fikk Kåre Conradi rollen som forloveren til Ari Behn. Siden har skuespilleren følt en merkbar økt interesse fra media og takket nei til det aller, aller meste. Men nå sitter vi altså her. Her, det vil si på Frognerseterbanen midt i søndagsrushet. Conradi, kledd i skinnjakke og blå jeans, ber pent om unnskyldning for tredagersstubben.{ndash}For hva?{ndash}At jeg ikke rakk å barbere meg. Maskinen ligger på teateret.Ute er det minusgrader og skarp sol, inne i de skranglete gamle vognene er det tett og hett. Conradi drar forsiktig i skjortesnippen igjen. Frognerseteren restaurant var hans idé. {ndash}Jeg er praktisk talt oppvokst her oppe, mormoren og morfaren min bodde like her borte, sier han og peker bakover, i retning Holmenkollen. Et par unge jenter lenger framme i vogna stirrer, fniser og peker på skuespilleren.{ndash}Det er egentlig helt naturlig, sier han med et skuldertrekk. {ndash}Siden januar er jeg blitt «forloveren» først og «skuespilleren» etterpå. Siden jeg ikke har gjort mye film, ingen TV-såpe eller sitcom, vil jeg for øyeblikket for det store publikum, først og fremst være forloveren. {ndash}Gruer du deg?{ndash}Jeg gleder meg. Og rollen min er ganske enkel: Jeg skal rett og slett hjelpe en venn, være forlover for en venn. Og jeg er veldig stolt over å få denne oppgaven. TRIKKEN HAR NÅDD ENDESTOPPET, og Conradi brøyter vei gjennom et hav av mennesker. Mens andre hadde stønnet og bannet stille, nikker og unnskylder Conradi seg. «Kåre er vennligheten sjøl. Han er virkelig det,» fortalte en kollega. «Han kan sjarmere sure parkeringsvakter og komplimentere gretne kassadamer så de smelter. Og han mener det pinadø òg.» {ndash}Alle har skjeletter i skapet? Hva er feil med deg?Conradi ler, de grågrønne øynene under de litt tunge øyelokkene gnistrer ertent. {ndash}Mye, sier han med lite overbevisende stemme. {ndash}Jeg var for eksempel ganske pysete før.{ndash}Og nå? Hadde du våget å sette utfor Korketrekkeren her borte på kjelke?{ndash}Jeg hadde kjørt raskest av alle. Fordi jeg var livredd for å få noen i ryggen.Graff er allerede kommet. Conradi hilser høflig og setter seg.{ndash}Vi snakket om dine mindre sympatiske sider.{ndash}Ja. Skal vi se. Jeg drikker for eksempel nesten ikke, sier han og bestiller et glass mineralvann.{ndash}Er det galt?{ndash}For noen har det vært vanskelig å svelge. Det synes jeg ikke er så hyggelig. Jeg vet om noen kolleger som en kveld på Håndverkeren hadde en intens diskusjon der mitt manglende alkoholforbruk var tema. Det er litt slitsomt at folk skal arrestere meg for det hele tida. At jeg rett og slett ikke liker smaken er åpenbart ikke kult nok svar. {ndash}Si at du går på antabus, hvisker Graff.{ndash}Fader òg! At jeg ikke har tenkt på det. Det er litt seint nå, for en fire års tid siden begynte jeg å drikke vin til maten. Jeg klarer ikke å bli skikkelig full, før det eventuelt skjer blir jeg kvalm. CONRADI HAR JOBBET ved flere av landets scener og vært med på en rekke oppsetninger. Med et par unntak har kritikken alltid gått i skuespillerens favør. Også når anmelderne har hentet fram slakterutstyret. Selv i blodbadet som fulgte premieren på musikalen «Sofies verden», fikk Conradi god kritikk. Flink, arbeidsom, perfeksjonistisk og allsidig. Like god på Shakespeare som på Sinatra. Og med en uslitelig energi. {ndash}Det siste stemmer ikke helt, sier han alvorlig.{ndash}Jeg har {ndash} om ikke møtt veggen {ndash} så i hvert fall blitt klar over hvor den befinner seg. «Maratonmannen» skrev Dagbladet om Conradi sommeren 2000. Da hadde han fått det ærefulle oppdraget å være festspillkunstner i Vestfold. En oppgave som på papiret hørtes overkommelig ut. {ndash}Ting høres ikke så store ut når man bare snakker om dem. Men det ble for mye. Jeg spilte en enmannsversjon av «Peer Gynt» på nesten alle de videregående skolene i fylket. Under selve festspillene framførte jeg monologen «Dagbok fra Beograd» og showet «Norgeshistorien på en time» med Christian Skolmen. Conradi tar en slurk mineralvann.{ndash}Og så steppet jeg inn etter Bjarte Hjelmeland i hovedrollen i «Tolvskillingsoperaen». I tillegg var jeg konferansier under åpningskonserten og hadde talkshow med nye gjester som skulle intervjues hver kveld. Alt oppå hverandre ble rett og slett for mye.{ndash}Gikk du i svart da?{ndash}Nei, det gikk merkelig nok bra. Men det tok meg et halvt år å få festspillene ut av kroppen etterpå. {ndash}Er dette din aller verste sceneopplevelse?Conradi tenker seg om. Sekundene går, han myser og biter seg i underleppen. Så rister han på hodet.{ndash}Det var en gang jeg skulle ha en konsert, og arrangøren overtalte meg til å ta et glass vin før jeg gikk på scenen. Jeg gikk på scenen uten den nødvendige konsentrasjonen og gjorde min dårligste opptreden noensinne. Så nei, jeg er ikke den typen skuespiller som kan gå på scenen drita full og være genial. Med åra er jeg heldigvis blitt modigere og flinkere til å slå i bordet. Flinkere til å si nei. CONRADI SOM BARN? Som forventet. Så snill at han frivillig gikk et halvt år lenger i barnehagen enn strengt tatt nødvendig.{ndash}Han het Joachim og var litt yngre enn meg. Han var nok litt ensom og hadde lagt sin elsk på meg. Da jeg skulle slutte, gråt han en hel masse. Så da ble vi enige om at jeg skulle bli litt til. {ndash}Et halvt år?{ndash}Ja. Som takk fikk jeg skyggelua hans, en sånn av industritype med gjennomsiktig plastskygge. Jeg var veldig stolt av den. {ndash}Og hele ungdomstida brukte du på å klemme mors bridgevenninner og sjarmere bestemødre med skillingsviser fra mimreprogrammet «Husker du»?{ndash}Det der er sånne historier som blir forsterket hele tida. Men, jeg var veloppdragen og høflig.{ndash}Og «Husker du»?Conradi rister sakte på hodet.{ndash}Du skjønner, filleonkelen min, Oddvar Sanne, var gjest på «Husker du» en gang, og pappa tok det opp på video. Det så jeg mange ganger. Men det var også andre som opptrådte i det programmet, blant andre Mary Trana, en bestemor som sang skillingsviser. Slik lærte jeg meg også alle versene av «Alperosen». Men jeg var ikke noen særing som satt hjemme og glante på «Husker du».Kanskje ikke sær, men mye syk. Og derfor mye hjemme. {ndash}Enhver liten forkjølelse hadde en lei tendens til å bli til kronisk bronkitt. Om ikke annet fikk jeg rikelig med tid til å utvikle fantasien. Og jeg var opptatt av rare ting over lang tid. En lang stund holdt jeg på med å lage en overlevelseslommebok. Poenget var å stappe så mye som mulig av nyttige ting i en og samme lommebok. Conradi flasher tanngarden igjen.{ndash}Jeg forsøkte også å feste alle møblene i taket, bare for å se hvordan det var å leve opp ned. En annen periode handlet det om bananer. Jeg dekorerte rommet mitt med reklameplakater for bananer, og skrev til og med en sang om bananer. Han lukker øynene et øyeblikk. {ndash}Vent, sier han. {ndash}Jo, nå har jeg den: En liten banan, synger han lavt. {ndash}Du er en liten banan. Du er ikke blant dem som tuller bort da\'n. Ha ha. Og så var det verset: Du er den tøffeste, du er den røffeste, du er den kuleste, du er den guleste. Når jeg er litt ne\'for, litt sur og litt lei, da kan jeg jo bare gå til deg. Hos deg kan jeg leke og spise og bo, det er ingen fler enn oss to. En liten banan... og så videre. CONRADI, NAVNET ER ITALIENSK og stammer fra to herrer som ankom Norge en gang på 1700-tallet. Kåres lille gren stammer fra Asker, der foreldrene drev bensinstasjon. Når de ikke musiserte hjemme.{ndash}Interessen for musikk har jeg helt klart hjemmefra. Min far, Fredrik Conradi, var med på å starte The Monn Keys med blant andre Egil Monn-Iversen, Sølvi Wang og Oddvar Sanne, filleonkelen min. {ndash}Det er der forkjærligheten din for gamle slagere og jazzlåter kommer fra?{ndash}Helt sikkert. Jeg har spilt piano og sunget siden jeg var ganske liten. Nå driver jeg og synger med diverse storband. Det er veldig moro. Det morsomste er å få tekstene til å låte troverdig. Sinatra er spesielt god på dette.{ndash}Du har også trukket sammenlikninger mellom Sinatra og Shakespeare. Forventer du å bli tatt på alvor?{ndash}Nei. Men dette er ikke noe jeg har funnet på. Shakespeare er en form for jazz. Det ligger en rytme i teksten. Et vers kan være på godt over tjue linjer, uten et eneste punktum. Å få det til å flyte, å finne rytmen i teksten, krever musikalitet. Det var harmoni på flere måter hos familien Conradi. Foreldrene kranglet ikke {ndash} i hvert fall aldri mens Kåre eller storebror Jacob var til stede. Så en dag skjedde det noe.{ndash}Jeg husker det veldig godt. Jeg var russ og på vei til Ikea for å kjøpe noe utstyr til russebussen. På veien stoppet jeg på bensinstasjonen. Der møtte jeg moren min som fortalte at pappa var innlagt på sykehus. Tre dager etter døde han av hjerneblødning. Han var bare 63 år, det var ...Conradi leter etter det riktige ordet, men gir opp. {ndash}63 er altfor tidlig og det er klart det fikk store konsekvenser for meg. Jeg fikk et helt annet perspektiv på alt. Før man opplever å miste noen som står en nær, er det vanskelig å skjønne hva det egentlig vil si. Jeg tenkte at når det kunne skje med ham, at han kunne dø, kan det skje med alle. Også med meg. Jeg har det hele tida med meg, spesielt når jeg bruker uforholdsmessig mye tid på bagateller. Da kan jeg ta meg selv i å tenke: Hva er det egentlig jeg holder på med? Hvor viktig er egentlig dette? FORMIDDAGEN ER BLITT TIL ETTERMIDDAG, turister og fastboende har kommet, spist den berømte eplekaka og gått igjen. Conradi har tømt kaffekopp nummer tre. {ndash}Hva med jenter? Du har vel ikke tall på hvor mange ungpikehjerter du kynisk har brukt og kastet?{ndash}Beklager. Men jeg har bare hatt to lange forhold. Det første varte i ti år og det andre håper jeg skal vare mye lenger. Conradis samboer heter Mariann Aas Hansen, og de har en rekke ting felles, blant annet yrke {ndash} hun er sanger og skuespiller {ndash} og har fått meter på meter med gode kritikker. Ikke uventet, Conradi er etter sigende også den perfekte kjæreste. Blomster, musikk og {ndash} klær! Ja, han kjøper til og med klær til henne. Vulgært undertøy, da?{ndash}Det har jeg aldri gjort. Jeg har kjøpt en del kjoler når jeg har vært ute og reist. Og sånne... trøyer. Nei, topper. Det er det det heter. Alt har merkelig nok passet veldig godt, og hun har vært svært fornøyd. Så enten har jeg god smak, eller så har hun vært veldig flink til å vise meg hva hun liker. ARI BEHN HAR KALT KÅRE Conradi for sin tvillingsjel. De to møttes for to år siden da de var med i en programpilot {ndash} et prøveprogram {ndash} i NRK. Etter opptak gikk alle de medvirkende ut sammen. Siden har Conradi og Behn vært nære venner. Folk som har møtt begge, sier at de har klare fellestrekk. Et vinnende og sjarmerende vesen, samt en genuin interesse for sine omgivelser. Men mens det ikke har vært så vanskelig å finne saftige historier av det sladderaktige slaget om prinsessens tilkommende, har jakten på lyter og skandaler vært ganske mislykket når det gjelder Conradi. Han tilhører ikke «Den nye vinen», og har aldri blitt kastet ut av Theatercaféen. Men dette er ikke skuespillerens favorittema.{ndash}Jeg er kjempeglad i hunder og katter, sier Conradi. {ndash}Men kaniner er lumske små dyr, sier han og grøsser. {ndash}Altså, jeg løper ikke akkurat når jeg ser en kanin, men jeg klapper dem ikke. Det har jeg gjort to ganger, med samme resultat. De bet meg og jeg kan garantere at kaniner har skarpe tenner. En utrolig ubehagelig følelse, sånne søte og uskyldige vesener som bare plutselig hogger lynraskt til. Nei, det er nifse greier. Ja vel, så Conradi lider av kaninangst. Andre riper i lakken?{ndash}Jeg er nok ikke så flink å lese bøker. Jeg er veldig god til å begynne på bøker. Har begynt på «Sofies verden» mange, mange ganger. En annen ting du kan få med er at jeg søler ganske mye. Mister ting og velter glass. Og så glemmer jeg ting. Jeg glemmer bager og lommebøker til stadighet. {ndash}Og gifteringer?{ndash}Nei, de kommer jeg garantert ikke til å glemme.{ndash}Du har ikke glemt at du også er forpliktet til å arrangere utdrikkingslag?Nei, han har ikke glemt det. Men når det gjelder prinsessebryllupet 24. mai er den ellers så verbale skuespilleren svært taus. Sikkert er det i hvert fall at det ikke blir noe tradisjonelt eventyrbryllup, med feiring tre dager til ende, for Conradi. Dagen etter skal han spille dobbeltforestilling på Torshov. {ndash}Har du husket å sette deg ordentlig inn i den juridiske siden av forloverrollen?{ndash}Jeg har vært forlover før, hva mener du?{ndash}Som forlover skriver du under på en del ting, blant annet at ekteparet ikke er i familie eller gift fra før. Gir du uriktige opplysninger, kan du straffes med opptil to års fengsel. Er du helt sikker på at Ari Behn ikke allerede er gift? I Las Vegas driver de jo og gifter seg på hvert gatehjørne. Conradi smiler.{ndash}Akkurat der er jeg ganske trygg. Men skulle jeg ryke inn, får jeg kanskje tid til å lese ferdig noen av bøkene jeg har begynt på opp gjennom åra. eirik.alver@dagbladet.no