Mot stjernene

Det er ikke bare kyllingen som har vinger.

Les mer: Her er alle «Det beste jeg vet»

Ingen er mer spesialisert på flytransportens og klassesamfunnets små ydmykelser enn British Airways. De uendelige køene, de absurde, stadig skiftende rutinene for innsjekking, håndbagasje og ombordstigning, synet av de privilegerte som friksjonsløst suser forbi på vei til sine lounger og myke seter i First, Executive traveler, Club World eller World traveler plus, ryggsetene som ikke lar seg legge ned og bagasjen som ikke kommer fram.

Etter at flyet har lettet og purseren har opplyst oss om hva våre venner foran i flyet skal spise, drikke og forlyste seg med, kommer enda en påminnelse om vår posisjon og maktesløshet, og den kommer i form av et valg:

–Fish or chicken?

–Hva er forskjellen?

Jeg sier ordene inni meg, peker på den ene plastformen uten særlige forventninger til proteinene og karbohydratene som hviler under aluminiumslokket. Men så, helt uventet viser det britiske klassesamfunnet seg fra sin beste side. For i britisk lufttransport, som i det engelske samfunnet for øvrig, spiser du ofte best når du er på bunnen av rangstigen. Det er som Lee Hazelwood synger: «I’ve been down so long it looks like up to me.» Maten har fått vinger. Selv hvis jeg kunne bestille fra en milelang meny, så hadde jeg valgt akkurat dette, akkurat nå, Storbritannias nye nasjonalrett.

Britisk mat har lenge vært utskjelt. I den grad man har brydd seg om å skrive om den, er den blitt beskrevet som et sted mellom urkjedelig og uutholdelig. Det var ikke bare utlendinger som gremmet seg. Overklassen beklaget sin dårlige mat like mye som de hoverte over sine gode bordmanerer – og hyret inn franske kokker når konjunkturene pekte oppover. William Somerset Maugham mente at for å spise godt i England, måtte man spise frokost tre ganger om dagen.

Under imperialismens glanstid på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet oppdaget engelskmennene at de ikke bare hadde klart å spre sin definisjon av sivilisasjon til en tredel av verden, de hadde også fått en snarvei til andre, mer spennende mattradisjoner. En klype karri i den hvite sausen, suppa eller frikasseen var en passende påminnelse om det eksotiske ved å ha overherredømmet på Det indiske subkontinentet.

Men det ble ikke med det. Etter at imperiet falt sammen, kom mer enn to millioner indere, pakistanere og bangladeshere til Storbritannia, der de, blant annet, åpnet restauranter, kafeer og gatekjøkken. For de bemidlede klasser betydde det at vaskedamen og drosjesjåføren skiftet utseende. For arbeiderklassen innebar det at de fikk nye naboer, nye venner, kjærester, kollegaer. Og at det er chicken tikka de velger seg når de skal spise noe «pukka» – superdigg – når de raver hjem fra puben, vegeterer foran tv-en, eller sitter stuet vekk på et trangt sete på rad 57 under en langveisflyging.

Kylling tikka
I dag arbeider det flere mennesker i indiske restauranter i England enn det gjør i stål-, kull- og verftsindustrien til sammen, og i dag er den mest populære retten i England Chicken tikka. Tidligere utenriksminister Robin Cook utnevnte den til og med til nasjonalrett – like før han fikk sparken.

Selv om retten er hva vi vil kalle «indisk mat», er den ikke egentlig indisk. Den har sin opprinnelse i Birmingham, byen som er blitt et verdenssenter for indisk mat. Etter sigende har trendy restauranter i India begynt å hyre inn kokker fra Birmingham.

Mens de fleste indiske kokebøkene jeg har bruker side opp og side ned på å fortelle meg om alt utstyret jeg må ha og all tida jeg må bruke, er prinsippet bak det birminghamske kjøkkenet omtrent det samme som når du woker eller når du lager en kinesisk stir fry: Friske grønnsaker, kylling eller kjøtt og masse gode krydder.

Selv om krydderne etter min mening er viktige for å unngå et industrielt preg, kan du få et helt godt resultat ved bare å bruke curry paste (karripasta) – i så fall trenger du litt mer.

Server med ris og nan.

Nok til 2

4 kyllinglår eller 12 kyllingkubber eller 1 kilo kyllingvinger, eller en kombinasjon

2 ss chicken tikka curry paste, eller mer

2 fedd hvitløk

3 løk

1 chili

1/2 kanelstang

2 ts finhakket ingefær

2 ts korianderfrø

2 ts fennikelfrø

2 ts gurkemeie

1 ss paprikapulver

2 nellikspiker

2 ss tomatpuré eller ketsjup

2 dl yoghurt, eller 1 dl yoghurt og 1 dl fløte

3 ss cashewnøtter olje ev. blomkål eller gulrøtter.

Gni inn kyllingbitene med karripasta og salt. Hakk løk og hvitløk og stek i olje til løken er myk. Løft ut løken og stek kyllingen i 4–6 minutter til skinnet er gyllenbrunt. Hakk chili. Knus kanelstanga i hånda. Ha løken tilbake i panna, og hell over 1 dl yoghurt, tomatpuré, chili, 1 dl vann, nøtter og krydder. La koke i 20 minutters tid, til kyllingen er kokt og sausen begynner å tykne. Rør inn fløte eller yoghurt, kok opp. Smak til med salt.

Safrankylling med smør
Dette er en rett inspirert av British Airways, en slags variant av den klassiske usunne, men desto mye deilige «Butter chicken».

Jeg bruker temmelig billige lavkvalitets safrantråder, for jeg synes det er fint med trådene i retten, snarere enn den superbra, superkonsentrerte safranen man får på apoteket.

Nok til 4

800 gram kylling, i biter

1/2 gram safran (en liten klype)

50 gram smør, ved romtemperatur

1–2 ts garam masala

1–2 ts nymalt korianderfrø

2 fedd hvitløk, knust

2 ts finhakket ingefær

1 løk, hakket

pinjekjerner

blomkål

gulrøtter, hakket

Bløt opp safran i 2 ss kokende vann. Bland smør med safranvann, garam masala, koriander, hvitløk, og ingefær. Gni inn kyllingen og la stå en stund.

Stek løk i ei gryte. Ha i kylling og grønnsaker.

Kok på lav varme, eller ha i en ildfast form, bak i ovnen ved 120 grader i 1 time og 15 minutter. 

Nanbrød
Det er milevis av forskjell mellom et nanbrød du har laget selv og butikkvarianter, og det er ikke vanskelig å lage.

2 dl melk

1 ss sukker

25 g gjær

600 g hvetemel

1 ts salt

2 ts bakepulver

4 ss vegetabilsk olje

2,5 dl yoghurt (naturell)

Bland ut gjær og sukker i lunken melk. Bland mel, bakepulver og salt i en bolle, tilsett olje, yoghurt og melke/gjær-blandingen og arbeid sammen til en løs deig. Elt godt til den er glatt og blank. Hell litt olje over deigen og la den heve seg en times tid.

Forvarm ovnen til 275 eller 300 grader, ikke bruk varmluftsfunksjonen. Hvis du har en bakestein, så er det bra. Hvis ikke, bruk grillelementet.

Form deigen til 8 små baller. Kjevle ut ballene, legg dem på bakepapir og legg på bakesteinen, hvis du har, eller på et bakebrett nesten øverst i ovnen under grillelementet.

Etter cirka to minutter begynner brødet å blåse seg opp, ta brettet raskt ut, snu brødet og stek i ett minutt til, til det får brune flekker.

BUTTER CHICKEN:</B> Dette er originalen, en klassisk, usunn og deilig rett.
EN INDER I ENGLAND: Kylling Tikka har sin opprinnelse i Birmingham - byen som er blitt et verdenssenter for indisk mat. Etter sigende har trendy restauranter i India begynt å hyre inn kokker fra Birmingham.
NANBRØD:</B> Lett å lage, mye bedre enn butikkjøpt.