Møtte ektemannen første gang bryllupsnatta

Så forsøkte ektemannen å drepe Saima. Les om hennes opplevelser fra et tvangsekteskap.

- JEG VÅKNET OPP MIDT PÅ NATTA. Jeg visste ikke hvor jeg var. Jeg hadde veldig vondt. Døtrene mine sov i rommet. Jeg tok veska mi og sprang.

«Saima» var i en landsby i Pakistan, knapt 20 år gammel. Ektemannen hadde overtalt henne til å bli med på ferie til hjemlandet hans. Han hadde sagt at de skulle besøke familien hans. De ville se barna. Saima var redd, men gikk motvillig med på turen.

- Den kvelden slo han meg til jeg mistet bevisstheten. Han trodde jeg var død, for han forlot meg på soverommet. Alle i familien hørte hva som foregikk, men ingen grep inn, jeg regner med alle var med på det, sier «Saima» til Dagbladet.no.

For to uker siden kom rapporten «Innvandring gjennom ekteskap» fra Human Rights Service. Her slås det fast at nesten alle innvandrere i Norge fra land der tradisjonen er arrangerte ekteskap, gifter seg med «en av sine egne». Blant de unge andregenerasjonsinnvandrerne er øker tallene. Vi har møtt en av de unge jentene som ble tvangsgiftet.


KOM SEG TIL ISLAMABAD.
Saima overlevde. Hun hadde tatt forholdsregler før turen sammen med sin voldelige og sjalu ektemann. Før reisen hadde hun ringt den norske ambassaden i Islamabad. Da hun våknet opp halvt ihjelslått den natta fant hun en buss, ringte på nytt og fikk hjelp med å komme hjem til Norge.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag tror «Saima» det hele var en nøye planlagt tur for å få henne drept. Kvinnen, som i dag er skilt fra mannen og bor på Østlandet, tør fortsatt ikke stå fram, det er for farlig.

- Hensikten hans var å få meg med dit og bli kvitt meg. Han måtte gjenopprette æren siden han hadde en ulydig kone.

HUN VAR FOR NORSK FOR HAM.- Da jeg var 15 år skjønte jeg at jeg skulle giftes bort. Det kom tidlig, forteller Saima.

Hun er født i Norge av pakistanske foreldre. Ungdomstida ble ikke lang. Etter en tid med vurdering fant foreldrene en fetter til henne i Pakistan. Han var 14 år eldre.

- De kom hjem fra Pakistan med forlovelsesringer. «Han skal du gifte deg med», sa de. Da var jeg liksom forlovet. Jeg var 17 år.

Saima ville ikke gifte seg med mannen på bildet. Det var alt for tidlig. Hun forsøkte å si nei.

Men foreldrene ble lei seg og argumenterte imot. Saima følte at hun ikke hadde noe valg, selv om hun aldri ble presset fysisk. Hun forteller at det ofte er slik at tvangsekteskapet kommer i stand. Hun tror hun ville ha klart å stå imot presset i dag, men den gangen var hun sjanseløs.

- Jeg ville ha stått igjen aleine, som 17-åring var det utenkelig, sier hun om hvordan hun vurderte alternativene. Hun fikk hjelp av sine norske venninner som ringte rundt til en rekke organisasjoner for å få hjelp. Det var ingen hjelp å få, bare beskjed om å flykte til krisesenter. Det kunne hun ikke. Det ville bety et brudd med familien.

MOREN ORDNET BRUDEKJOLE. Da Saima ble 18 år dro hun til Pakistan med hele familien for å bli giftet bort. I tre uker var de i gamlelandet og forberedte bryllupet. Mannen hun skulle gifte seg med møtte hun ikke. De ble viet hver for seg, slik skikken er.

- Jeg møtte ham første gang på bryllupsnatta. Jeg var veldig lei og trist, men tenkte at jeg måtte forsøke å gjøre det beste ut av det. Jeg innstilt på at jeg måtte.

FAMILIEGJENFORENT I NORGE bosatte de seg hos hennes foreldre. Ni måneder etter bryllupet kom det første barnet. Problemene var kommet for lengst. Mannen var voldelig.

- Han ville ikke akseptere norske venner, klær, at jeg gikk på skolen. Han ville ha meg hjemme, sier Saima.

Da hun sa nei til dette slo mannen sin gravide kone. Senere fikk hun ikke lov til å ta med sitt nyfødte barn på helsekontroll fordi det var mannlige leger der. De norske vennene hennes fikk ikke ta på barnet.

Familien til Saima skjønte at det unge ekteparet hadde det vanskelig, ikke minst hørte de det gjennom veggene. 

- Foreldrene mine ga opp til slutt. Han flyttet ut etter halvannet år. Det var faren min som fikk han ut. Saima søkte separasjon, en skandale i det pakistanske miljøet.

Saima trodde hun var ferdig med å kjempe mot sin fraseparerte mann. Hun tok feil.


HAN KOM TILBAKE.
Et par uker etter voldsepisoden i Pakistan fikk mannen innreisetillatelse til Norge, til tross for separasjonen og volden.

Men oppholdstillatelsen mistet han, grunnlaget for familiegjenforeningen var borte da separasjonen forelå. Mannen ble dømt for volden mot kona. Han skulle utvises.

Eksmannen til Saima anket saken sin i alle ledd og søkte blant annet familiegjenforening med de to barna. Da det ble avslått søkte han asyl. Saken halte ut, mannen ble boende i Norge i tre år. I mens hadde Saima voldsalarm. Politiet vurderte kidnappingsfaren som stor.

Da ektemannen endelig skulle utvises forsvant han av seg selv ut av Norge. Men i virkeligheten er han ikke borte. Saima har fått greie på at han har fått opphold i et annet europeisk land. Dermed kan han reise fritt til Norge.

Og senest for tre uker siden var han her igjen. Mannen har fått rett til samvær med barna sine fire ganger i året under oppsyn. Saima er fortsatt livredd for at døtrene skal bli kidnappet.

- Jeg følger med dem over alt, jeg vet alltid hvor de er. Han vil nok forsøke å få døtrene mine til Pakistan. Det dreier seg om ære. Han har tapt mot meg. Han måtte rømme fra Norge. Han fikk ikke opphold og han han har ikke fått døtrene.

TVANG I MANGE LEDD. Saima er ikke bitter på foreldrene som fikk i stand ekteskapet. Hun har fortsatt nær kontakt med dem. Hun forklarer at faren hennes også hadde press på seg for å få henne giftet bort.

- De har støttet meg i alt. Familien hadde den beste hensikt, det var ikke deres skyld at det ikke gikk. Jeg hadde aldri kommet igjennom det uten familien min og spesielt faren min. Han har tatt alt bråket. Det har vært en stor belastning for ham, han sitter igjen med en skilt datter. Tross alt har han støttet meg, sier Saima.

Hun forklarer at det er foreldrenes plikt å få datteren giftet bort:

- Foreldre er redd for hva som kan skje med jenter i Norge, de ønsker å gifte dem bort tidlig. Det er foreldrenes plikt, slik er vi oppdratt.

Foreldrene på Saima har likevel forandret syn på arrangerte ekteskap. Saimas søsken skal få velge selv.

Hva med dine døtre?

- Barna mine skal få gifte seg frivillig. Men jeg håper på pakistanere da, smiler Saima.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.