Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Munner å mette

Kunsten å lage fest handler om å ikke bry seg for mye om maten.

SÅ ER DET PÅ TIDE å feire seg selv litt. Og mat må vi ha å by på. Omgivelsene våre forventer at vi som voksne samfunnsmedlemmer varter opp med mer enn bare drikke, musikk og smellbongbonger. Det er i grunnen litt synd, for jeg er ikke så glad i å lage mat til viktige anledninger. Når alle forventer noe godt, er det så lett å bli skuffet. Jeg er mer en tilhenger av den improviserte tirsdagsfesten. Den som bare plutselig oppsto fordi man fikk lyst til å gjøre noe for å glede seg selv og dem man er glad i. Og jeg lever for de måltidene som er styrt av skjebnen eller tilfeldigheten. De som blir helt spesielle fordi fiskebutikken hadde havabbor, og flaska med champagne så ut til å holde på å eksplodere, så den måtte reddes fra sin skjebne, og noen venner kom innom med litt god ost og en bit gåselever de hadde kjøpt i Frankrike. Eller den ene lille fisken som kom med hjem etter en mislykket tur ut i høstregnet, som likevel, på mystisk vis, blir til et herremåltid - med dame! Det er den opplevelsen jeg husker, og virkelig verdsetter. PROBLEMET MED MATEN ved livets store feiringer er at den er forventet, og at den samtidig sjelden klarer å matche anledningen. Det verste er bryllup, naturligvis, der de to nygiftes lykke og løfte om evig troskap akkompagneres av grå og tørr hjort med brun saus. Men for meg er også trettiårsdager og femårsjubileer skumle begivenheter. Og som om ikke det er ille nok, er man, på grunn av omfanget, tvunget til å planlegge alt på forhånd. Man blir nødt til å tenke på en helt annen måte. Vanligvis er mat enten noe man lager fordi man er sulten og ønsker å bli mett, eller et uttrykk for noe man vil dele med sine nærmeste - et slags kjærtegn, om du vil. Som regel er det begge deler. Festmat, på sin side, er det stiveste kjærtegnet du kan tenke deg, en berøring tilpasset både din beste venn, din elsker, den irriterende kjæresten til kompisen din, og alle de andre gjestene du bare måtte invitere. Når vi skal lage festmat, er vi nødt til å late som om vi driver en restaurant - og som restaurant å regne bor de fleste av oss ganske tarvelig. Kjøkkenene våre er lite hensiktsmessige, og vi er, framfor alt, som regel mye dårligere kokker enn dem som har det som jobb. SIST JEG SKULLE HA fest, ble jeg rammet av paralyse og festpanikk. Ute av stand til å planlegge på vanlig måte løste jeg matproblemet med russisk kaviar og geit. Først ga jeg folk en liten smak kaviar som en kompis hadde smuglet med seg hjem fra Russland. Så skjenket jeg dem fulle på vodka, og ved midnattstid tok jeg ut geita - som jeg hadde hivd inn i ovnen da de første gjestene kom. Jeg hogde den opp i mindre biter og lot gjestene kjempe om bitene. Det ble en lystig fest. Folk fikk smake noe de aldri før hadde prøvd - i hvert fall ikke kombinasjonen - og ettersom maten ble spist med henda, var det nesten ingen oppvask for meg dagen etterpå. Alt jeg trengte gjøre, var å fjerne geitebein fra platesamling, skittentøyskurv og blomsterpotter - så var leiligheten nesten like god som før.Det var så vellykket at jeg både ble rost og vennemobbet for min utspekulerte balansegang mellom eksklusivitet og trausthet. Men på tross av at det gikk bra, vil jeg nok ikke gjenta opplegget med det første. Det er nemlig ikke alltid sultne folk som har blitt skjenket fulle på vodka klarer å beholde sitt gode hommør og sine manerer helt til midnatt, slik mine gjester stort sett gjorde. Og selv om kaviar er mye rimeligere i Russland enn i Norge, er det fortsatt ikke noe i nærheten av billig, og du merker svien på pungen lenge etter at bakrusen har gitt seg. DET FINNES, SÅ VIDT jeg ser det, bare to gode løsninger på problemet festmat: Den ene er penger, den andre er en kombinasjon av halvsmart planlegging, tid og latskap. Pengeløsningen leder meg til kaviar, catering, champagne eller innkjøp av verdens beste spekeskinke - slike ting som gjør at gjestene blir imponerte, samtidig som de i sitt stille hjerte mistenker deg for å være en sleiping som nettopp bare er ute etter å imponere.Den andre løsningen leder meg til mine tre mest trauste og velprøvde festmatretter: Laks med soya og ingefær som er bakt ved lav temperatur, den vodkamarinerte entrectten jeg aldri blir lei av, og et lite utvalg av de beste pølsene jeg får tak i, servert med sennep og ikke noe annet.Brød, smør og skikkelig stinkisost kommer også på bordet, sånn i tilfelle sulten skulle være større enn forventet. Og selv om menyen verken har preg av å være spesielt eksklusiv eller kunstferdig utført, er det mat som er så god at du kunne ha spist den selv om det ikke var fest, og som samtidig ikke krever at jeg tilbringer hele kvelden på kjøkkenet.Og akkurat det siste er nok det aller viktigste: For hele poenget med å ha fest er jo at det skal feires, drikkes, danses og klines - og hvis maten skulle være et hinder for det, ville det ikke vært verdt det. LAKS MED SOYA OG INGEFÆRDette er den perfekte mat å lage til mange, og en oppskrift jeg stadig vender tilbake til. Den har bare tre ingredienser og kan lages i så store mengder du bare vil. Vanligvis er det litt vanskelig å tilpasse tida når man skal lage mye mat, men her bruker jeg bare et steketermometer og litt godt med tid. Poenget er å la fisken forbli saftig og god, så den skal varmes langsomt opp til kjernetemperaturen er rundt 50 grader, ikke mer enn 60. Du trenger et elektronisk steketermometer. Det får du kjøpt i kjøkkenforretninger eller på store supermarkeder. Det koster mellom 150 og 200 kroner og er villig til å gjøre mesteparten av jobben for deg. Hvis du skal servere noe til, kan det være godt med litt rømme og brød, eventuelt en salat noen venner har tatt med seg.Det er ikke lett å si akkurat hvor mye folk spiser, særlig hvis det er en fest hvor man ikke sitter til bords. Planlegg om lag 200 gram fisk og kjøtt til sammen per person, og ha litt brød og slikt i bakhånd i tilfelle folk er veldig sultne. 2 hele laksefileter, til sammen 3- 4 kg1 dl soyasaus1 ingefærknollSkyll og tørk fisken. Kok opp soyasausen og la den koke til omtrent halvparten er igjen. Pensle fisken med soyablandingen. Riv halvparten av ingefæren og dryss den over fisken. Stek i ovnen ved 100 grader til kjernetemperaturen er 50 grader. La stå i langpanna ved romtemperatur til du skal servere maten. Riv resten av ingefæren og dryss den over fisken idet du skal servere. VODKAMARINERT ENTRECTTEDette er også en uhyre enkel rett: Kjøttet legges til marinering en dag eller to før festen, så svis den av i panna og stekes i ovnen ved høy temperatur. Det eneste du trenger å ta stilling til hvis du skal lage både laksen og entrectten, er hva du skal lage først - begge deler smaker godt ved romtemperatur. Vodkaen gir en helt fantastisk stekesjy, selv om alkoholen fordamper under stekingen. Server med masse brød. Steketida er om lag 2 timer, litt avhengig av formen på kjøttet og hvordan ovnen din oppfører seg. Bruk et elektronisk steketermometer og planlegg en ekstra tidsbuffer, så får du et perfekt resultat. 3 kg entrectte eller mørnet ytrefiletsalt og pepper2 dl vodka3 ss fersk timian, finhakket3 ss persille, finhakket2 fedd hvitløk, knustLegg hele kjøttstykket i en plastpose. Strø salt og rikelig med grovt pepper. Hell over vodka, og ha i urter og hvitløk. Lukk posen og la den ligge i kjøleskapet et døgn eller mer. Snu den fra tid til annen. Ta ut kjøttet av kjøleskapet 3 timer før det skal stekes. Forvarm ovnen til 220 grader. Ta kjøttet ut av posen. Ta vare på marinaden. Strø salt og masse nymalt pepper over kjøttet. Brun kjøttet i ei varm stekepanne i 10- 15 minutter. Snu kjøttet underveis, slik at det blir stekt over hele overflaten. Legg det i en ildfast form.Stek kjøttet i ovnen i 1 time. Skru ned temperaturen til 175 grader og stek videre til steketermometeret viser 52 grader, hell over marinaden og stek videre til kjernetemperaturen er 55- 60 grader.Ta kjøttet ut og la det hvile utildekket i minst 20 minutter før du serverer. ANNEN GOD FESTMATGode pølser: Det er fortsatt noen pølsemakere som lager gode, urøkte pølser. I tillegg får du gode lammepølser hos halalslaktere i de store byene. Pølsene kan du steke på forhånd, varme i ei langpanne og servere med et stort glass dijonsennep.Helstekt kveite: Det høres og ser litt komplisert ut, men det er ikke verre enn å legge ei hel kveite i ei langpanne, strø over urter, helle over et glass vin, dekke til med folie og steke til kjernetemperaturen er mellom 50 og 60 grader. Ovnsbakte rotgrønnsaker: Del poteter, løk, kålrabi, sellerirot og pastinakk i små biter, hell over litt buljong og smør og kanskje ei flaske øl, og stek til de er gjennomstekte. Kan varmes opp.MINE FESTREGLERKjøp inn mye billig, halvbra vin, i tilfelle det blir tørt før du vil at festen skal ta slutt.Finn fram de halvfulle flaskene med sprit du ikke liker, i håp om at dine dårligste venner vil la seg friste. Det er alltid noen som får lyst på tysk morellsprit i løpet av en fest.Kjøp masse tallerkener, glass og servietter på IKEA. Jeg kjøpte 50 tallerkener for 5 kroner og glass for 2 kroner stykket. Ikke bare virker det litt mindre simpelt, etter tre fester lønner det seg framfor papp og plast. Ikke bruk tid på de kjedelige tingene: Poteter, ris og pastasalater blir sjelden gode når de lages i store mengder, men det tar uendelig lang tid. Gjem bort de dårligste platene dine. Når folk blir fulle og roper «Seppe sikk a!», betyr det nesten alltid at de savner åttitallet. avi@dagbladet.no

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media