Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Musikk og politikk

Burde Bård Vegar Solhjell (36) holdt seg til planen og blitt diskjockey?

KOM INN, sier kunnskapsministeren. Han har virret fram og tilbake i korridoren med diverse rådgivere, men er omsider klar og haster inn på statsrådskontoret. Han har blåstripet dress, gråblondt hår med dype viker, bollekinn og er noe hakeveik.

- Jøss, så lite kontor?

- Jeg har sikkert det minste statsrådskontoret i regjeringen. Inntil nylig så det ut som en studenthybel. Ingen møbler og stereoanlegget på gulvet.

- Forsknings-og-høyere-utdannings-minister-kontoret er kanskje mye større?

- Ja. Da det ble to statsråder i stedet for én, lot jeg alder gå foran skjønnhet. Tora fikk det store kontoret med flott garderobe. Og så fikk jeg dette, som er mer enn stort nok til meg og min jobb.

- Det er veldig rotete her?

- Ja, jeg har det ofte rotete.

- Og så har du stereoanlegg?

- Når jeg jobber om kveldene, liker jeg å høre musikk. Jeg er veldig opptatt av musikk.

Han legger trykk på veldig.

- Jeg ville jo bli DJ, da, liksom. Det var min store drøm. Herregud, så endte jeg opp som politiker. 


FOR DEM SOM 
har sovet i timen, kan vi fortelle at det for tida pågår en skoledebatt i nasjonen Norge. Jo da, nå er det skolen vi debatterer, for slik er det i et vestlig demokrati. Vi har offentlige debatter, der alle som vil, kan hive seg på. Hvem som helst. I en periode diskuterer vi klima, i en annen homofili, det er Terra, Se og Hør, omskjæring, gasskraftverk, Grand Prix, men nå altså - skolen. Oppsparket kom like før jul da den beryktede PISA-undersøkelsen viste at norske skolebarn lå milevis etter utlendingene i lesing, matematikk og naturfag. Da var det bare kjør debatt! Og siden skole er et tema som særdeles mange føler seg kvalifisert til å mene noe om, er det blitt et praktfullt møljeslagsmål.

Forskere, førsteamanuenser, pedagoger, clemeter, høyskolelektorer, hjetlander og professorer har kastet seg inn med statistikk, modeller, millioner, undersøkelser, reformer og sterke meninger om løsningen. Mindre og tøffere undervisning er én, lengre skoledag en annen. Mer disiplin, mindre disiplin, åpne løsninger, klasserom, kateter, kritt, data, flere timer, færre timer, ansvar for egen undervisning, og så er det utdanningsforbundets monomane mas om styrket lærerutdanning, sikre rekruttering og blablabla - for å summere opp: Mer penger.

I dette skolepolitiske kaoset er det den 36 år gamle sjakkspilleren, statsviteren, sosialisten, musikksamleren og lærersønnen Bård Vegar Solhjell som skal rydde opp. Mandag denne uka dukket han opp på en skole i Lørenskog i en svart regjeringsbil. Med seg hadde han statsministeren, og 30 millioner kroner øremerket leseopplæring.

- Er disse pengene det man innen statsvitenskap kaller å vise politisk handlekraft?

- Ja, det er kanskje det. Men vi var mange som før jul ble overrasket over nedgangen på lesing. Det er bekymringsfullt.

- Hvordan kom dere fram til 30 millioner?

- Nei, eh … det var jo fordi eh … Alle departement har en pott penger som det ikke er bestemt hva skal brukes til. Men denne summen kommer jo bare på toppen av ei stor kake. I 2008 har vi bevilget 375 millioner til etter- og videreutdanning.

- Så disse 30 millionene er mer symbolpolitikk?

- Er alle små beløp symbolpolitikk? Summen løser ikke det store problemet, men den er et bidrag.

Skoledebatten begynte altså med PISA, fortsatte med statsministerens nyttårstale og denne uka var det altså 30 millioner. Det kan synes som et regissert politisk spill.

- Du tror dette er regissert? Nå skal du høre hvordan det egentlig skjedde. Når resultatene fra disse undersøk …

- Da!

- Jeg visste det! sier Graff.

- Hva? spør statsråden.

- Du sa når. Det heter DA. «Da resultatene …»

- Fy fader! Folk kan ingenting lenger, sier Graff.

Solhjell smiler overbærende.

- Jeg mener at folk kan mye mer nå enn før. Men nok om det: Den gangen da resultatene av undersøkelsene kom, ble jeg spesielt opptatt av dette med lesing. Sliter du med å lese, får du det tøft i alle andre fag. Og seinere i livet: jobb, lærlingplass, utdanning. Lesing er basic, sier han og slår i bordet. Han gjør det hele tida, slår i bordet.

- Det dreier seg om muligheter folk har i livet. Og da bestemte vi oss for å gjøre noe som var målrettet. Det jobbet vi med fram mot jul, for å legge det fram på nyåret. Jeg visste ikke da at statsministeren ville ta dette opp i sin nyttårstale.

- Så du satt hjemme på nyttårsaften, hørte talen og tenkte: «Nei, jøss, snakker han om skolen?»

- Nei. Jeg visste han ville ta det opp. Det stemmer. Uansett: Før jul var debatten nyansert. Nå kan en få inntrykk av at det snart er dommedag.

- Nå er det krisemaksimering?

- Ja. Alle har et forhold til skolen, og alle har et klart bilde av hva som var bra og hva som var dårlig med egen skolegang. Og dess lenger siden det er, jo bedre var den. Men det er ikke krise i norsk skole. Det er tull. Det store flertallet av norske elever lærer å lese, regne, de forstår samfunnet og er fysisk aktive. Og det store flertallet av norske lærere og rektorer er dyktige. Og jeg mener at det var nødvendig å ta et oppgjør med fortidas puggeskole. Men så viser det seg at for mange faller gjennom når det gjelder viktige fag som lesing og regning.

- Og nå skal du lede oss. Vet du hvor du vil?

- Ja, det tror jeg. Men jeg har heller ikke alle svar. Det er mange veier til en god skole, men det er ikke sikkert at alle de skolene som scorer høyt på disse målingene, er en god skole for Norge. Vi må bestemme oss for hvilken skole vi vil ha. Og jeg vil ha en offentlig skole der alle lærer de grunnleggende og faglige tingene, samtidig som vi gir spillerom for hver enkelt til å utvikle seg. Det er en miks som er vanskelig å få til, sier han, og så begynner han igjen å ramse opp alt han har sagt og skrevet de siste ukene, mens han slår i bordet: Kompetanseheving av lærere og rektorer (dunk), etter- og videreutdanning (dunk), høyt nivå på elementære ferdigheter (dunk), klare regler (dunk) og lærere med betydelig autoritet (dunk).

- Det skal omsider bli slutt på all leken?

- Nei. Hvis skolen er sånn at elevene mistrives og kjeder seg, blir det mye vanskeligere å få dem til å lære. Framtidas skole er en moderne kunnskapsskole, som har litt pugging, en god del lek og gøy, men det viktigste foregår mellom disse ytterpunktene og heter innlæring, forståelse og utforsking, sier han, og pauser.

- Det vi trenger er ikke folk som kan kongerekkene, men som vet hvordan de finner fram til kongerekkene hvis de trenger det. 

BÅRD VEGAR SOLHJELL - ja, slik skal det skrives, uten d i Vegar - ble født i Kristiansand to dager før julaften i 1971. Han vokste opp i Naustdal i Sunnfjord, ei bygd som har bidratt med store navn til norsk kulturliv: maleren og musikeren Oddvar Torsheim, konseptkunstneren Kjartan Slettemark, lyrikeren Eldrid Lunden og vektløfteren Stian Grimseth. Bård Vegar vokste opp med den fire år yngre søsteren Silje, en mor som er hjelpepleier og en far som er grunnskolelærer og orienteringsløper. Sammen med foreldrene så Bård Vegar og Silje Dagsrevyen, politiske debatter og gikk i 1. mai-tog. Ifølge Silje var broren en helt vanlig ungdom, men med en uvanlig musikkinteresse. Han begynte på videregående i Førde, der han spilte bassgitar i et band som ingen lenger husker navnet på. Det var i Førde han rotet seg bort i Sosialistisk Ungdom. Siden har han studert statsvitenskap, jobbet i Posten og gjort karriere i partiet som politisk sekretær, partisekretær, nestleder og nå altså, som statsråd.

- Når fikk du vite at du skulle bli statsråd?

- Jeg fikk jo et hint før statsministeren stilte spørsmålet. Men jeg har ikke helt detaljert for meg akkurat når det var, mumler han unnvikende.

- Du må da huske det! Å bli statsråd, må være et stort øyeblikk i et liv?

- Jo, selvfølgelig, sier han, men han kan likevel ikke helt huske om han fikk beskjeden over telefon eller om det var i et møte med Kristin Halvorsen i finansdepartementet. Dette er opplagt noe han ikke vil si så mye om. For noen hadde snakket sammen. Selvsagt. Som nestleder i SV, satt han i sentralstyret og diskuterte utskifting av statsråder.

- De løsningene som ble, hadde jeg vært med å diskutere på forhånd, ja.

- Så du satt egentlig på begge sider av bordet?

- Ja, jeg var med i diskusjonene om hvordan … Ja, hvordan vi skulle gjøre det. Men dette er interne diskusjoner som jeg ikke vil snakke om med en journalist.

- Men kan du svare på én ting: Gikk Øystein Djupedal frivillig, eller måtte han gå?

- Øystein har selv fortalt hvordan det skjedde, sier Solhjell kløktig. Han sier ikke mer. Djupedal har selv sagt at han ba om å bli avløst, men vi vet jo alle hvordan det er med brå avganger innen næringsliv og politikk. Virkeligheten er én ting, hva man sier noe helt annet. Derfor lar vi Solhjells siste setning henge i lufta så lenge at det blir pinlig taust.

- Nei, jeg har ikke noe mer å legge til noe mer enn det Øystein har fortalt, sier han til slutt.

En rådgiver stikker hodet inn og sier at «Tora kan ta Politisk Kvarter i morgen tidlig». Solhjell ser ut som om han har vunnet en million kroner.

- Det hadde faktisk vært veldig deilig.

- Nå slipper du å stå tidlig opp?

- Jeg bor i Son. I dag tidlig var jeg på Frokost-TV. Det er et stykke å kjøre. 

DET VAR I FJOR vår han og samboer Therese kjøpte hus ved båthavna i Son. De traff hverandre da de studerte statsvitenskap, men ble ikke et par før på hovedfagsfesten på utestedet Ophelia våren 2000. På dansegulvet. Nå har de to barn, en Saab stasjonsvogn og et hundre år gammelt hus sammen. Som en god SV-er har Solhjell lagt furugulv.

- Er det typisk SV? Ja vel. Men det er et fint gulv. Til bursdagen min nå før jul, fikk jeg en sånn Bosch Multisag. Du kan montere på ulike saghoder. Den kan brukes til å kappe, eller som dykksag.

- Dykksag?

- Si at du har ei vanlig dørlist som går ned i gulvet. Og så skal du lage ny gulvlist, men du vil ikke ta av dørlista. Da lager du et fint snitt, så du kan ta vekk lista. Ja, den er fin til sånn småplukk.

- Har du begynt å gå på Clas Ohlson?

- Eh … Ja. Jeg gjør visst det, av og til. Men nå skal jeg ikke framstå som noen handyman. Jeg er mer treig enn imponerende, og det hadde aldri gått uten svigerfar. Det må jeg få si.

Til våren skal de gifte seg. Han fridde i kantina på Ullevål sykehus etter siste fødsel i høst.

- Har du vært i kantina på Ullevål sykehus? Nei, det var kanskje ikke så voldsomt romantisk. Jeg hadde ikke ringer eller noe, det var litt impulsivt. Men det gikk greit. Hun sa ja.

- En helt annen ting: Hvor mye tjener du nå?

- Jeg tjener vel ni hundre et eller annet i året. Utbetalt i måneden blir det vel rundt førti tusen et eller annet. Det ble nettopp justert.

- Er det før eller etter partiskatt?

- Etter. I året betaler jeg litt under 50 000 i partiskatt, eller rundt fire tusen i måneden.

- Mellom oss. Det må være sure penger?

- Nei, tvert imot. Det er nyttige penger. Som partisekretær har jeg slåss for partiskatt.

- Therese sa at jeg måtte spørre deg om hvor lang tid du brukte på å kjøpe nye briller?

- De nye brillene? Å, jeg vet hva du vil fram til. Jeg tok med mange brillepar hjem. Flere ganger. Og klarte ikke å bestemme meg. Jeg kan være sinnssykt ubestemmelig om ting jeg ikke kan så mye om. Og briller har jeg ikke greie på.

- Om gasskraftverk er du mer bestemt?

- Jeg tror at jeg har mer greie på gasskraftverk enn briller. Mmm. Det har jeg nok. 

FOR ELLEVE ÅR SIDEN dannet Bård Vegar Solhjell en tverrpolitisk aksjonsgruppe mot bygging av gasskraftverk. Den suverent viktigste miljøsaken, sa han den gangen. Det er flere enn ham som sitter i regjeringskvartalet med kamelhår i halsen.

- SV er kanskje best i opposisjon?

- Du mener det?

- Da er dere i hvert fall konsekvente?

- Nei, jeg tror SV er best til å være det radikale venstreorienterte partiet i Norge, og det må vi klare å være både i opposisjon og i posisjon. Og jeg mener veldig sterkt at vi er i politikken for å forandre, og det er viktig for SV å være med og sette ut i livet enkelte ting. Enten det er barnehagesatsing …, sier han og slår i bordet.

- Dreining av utenrikspolitikken (dunk), eller viktige ting i miljøpolitikken (dunk) eller andre ting (ikke dunk). Vi har stoppet privatskolene (dunk), vi har stanset sultefôringen av kommunene (dunk). Holder du på å sovne nå eller?

- Nei, nei. Jeg bare lukket øynene hardt igjen da du nevnte miljøpolitikken.

- Er du uenig i den?

- Det er vel mange som er skuffa over SV der?

- Vi har gjort store forandringer, begynner han, og stanser seg selv.

- Nå ser jeg for meg hvordan dette kommer til å se ut på trykk. Jeg har sett det før. Du kommer til å skrive: «Og så begynner Solhjell å snakke om blabla og jeg fader ut.»

- Nei, nei …

- OK. Den forrige regjering satte i gang to gasskraftverk uten noe forsøk på rensing. Vi har satt i gang rensing (dunk). Så har vi lagt fram en forvaltningsplan for nordområdene der vi verner kystnære områder, inkludert hele Lofoten og Vesterålen fram til 2010 (dunk). Og så er det en rekke mindre ting. Støtteordning til fornybar energi (dunk) og … Ja, i sum har vi fått til veldig mye.

- For elleve år siden var du mot gasskraftverk?

- Ja. Det stemmer.

- Er det du som har forandret deg, eller er ung naivisme innhentet av politiske realiteter?

- Jeg har helt sikkert forandret meg på disse elleve åra. Og så har en annen konkret ting forandret seg. Gasskraftverkdebatten hadde før to alternativer. Enten var man for eller så var man mot, og sånn var det til langt inn på 2000-tallet. Ingen snakket om at det var mulig å fange opp CO2. Det er det nå. Og så har nok SV fått en litt annen rolle. Fra å være i opposisjon, til å prøve å sette ut i livet en del av de store visjonene vi har. Jeg har vært forbanna og irritert og grinete når ting ikke har gått som jeg har villet i gasskraftsaken, det skal jeg innrømme. Men det hadde ikke gått bedre i opposisjon. Nå blir det rensing. Og det er vår fortjeneste. Punktum! (dunk)

- Hvordan hadde Norge blitt om SV hadde inntatt alle regjeringskontorene?

- Det er helt urealistisk. Men hva hadde skjedd? Vi hadde fått en sterkere økologisk dreining, høyere skattlegging av kapitalinntekter og omlegging av fordelingspolitikken. Sterk, systematisk satsing fra barnehage og skole, til forsking. Moderne sosialisme er kombinasjonen av kunnskap og solidaritet. Og den globale utfordringen ved at vi har en dypt urettferdig verden med enorme forskjeller mellom rik og fattig. Det som gis i bistand er peanøtter i forhold til å utlikne de forskjellene.

- Nå ble du veldig alvorlig.

- Ja, men dette er veldig alvorlig.

- JEG KAN GÅ bortover ei gate og plutselig tenker jeg på valgkampen 2005. Og da får jeg sånne grøsninger. Jeg må lukke øynene og riste det fysisk av meg. Det er ingenting i denne verden som jeg er så misfornøyd med som valgkampen i 2005.

- Gjorde dere taktiske feil?

- Alt var feil. I 2001 ble alt vi tok i, til gull. I 2005 ble alt negativt. Jeg husker følelsen av å våkne opp klokka seks til de første nyhetene, og da var det en ny meningsmåling, internt bråk, feil vi hadde gjort, nytt angrep. Det var bare …

Han grøsser.

- Det er kanskje i slike øyeblikk du tenker at du heller skulle blitt diskjockey?

- Ja. Nå er det uansett for seint.

SJAKKMATT: - Jeg ser at du har spilt sjakk før, sa sjakkspilleren Magnus Carlsen da han knuste statsråd Solhjell.
MORGENSTUND: Bård Vegar med nye briller og sønnen Peter.
TURNÉ: Kunnskapsministeren har vært på en neverending skoleturné. Her på Skjetten skole.
MUREN II: Bård Vegar poserer på den kinesiske mur.
UNGSOSIALIST: Bård Vegar med sommerlys sveis i fotoboks.
MUREN I: 18 år gammel, på skoletur til Berlinmuren.
SNART GIFT: I mai gifter han seg med Therese som jobber i Utenriksdepartementet. Her i Praha.
UBESTEMMELIG: Da kunnskapsministeren skulle kjøpe nye briller, tok han med mange par hjem. Flere ganger. - Jeg tror at jeg har mer greie på gasskraftverk enn briller, sier Bård Vegar Solhjell.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media