Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Musikk, rus og lykke

I øyeblikket er bortimot 100 000 mennesker i Roskilde for å digge, danse og drikke. Festivalhistorien handler om 32 års musikklykke i rus, sol eller gjørme - og en tragedie.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ROSKILDE 28. AUGUST 1971: De to skoleelevene Mogens Sandfær (17) og Jesper Switzer Magnussen (18) åpnet sammen med promotor Carl Fischer «Sound Festival». De 10 000 publikummerne fikk rock, folk, jazz og pop fra èn scene og 20 ulike band. Den store festivalbølgen fra Woodstock hadde slått inn over Danmark: Roskilde-festivalen var født. Med festivalen kom «peace», «love» og «flower power» for alvor til Norden. Hasjrøykende ungdommer med langt hår satte sitt preg på musikkfesten, og bekymrede forldre ringte ned det lokale politiet. Lovens lange arm lot midlertid festivalen seile sin egen sjø, og viste seg ikke på området. Etter to dager var festen over, og arrangørere fikk en håndfull frivillige med seg på opprydding og bokføring. Jobben var tøffere enn de hadde trodd, og ei uke seinere bestemte ledelsen seg for å betale Roskilde kommune for å ta over. Ikke lenger etter erklærte Fischer, som hadde hatt ansvaret for økonomien, kassa for skrapt. Ifølge festivalens hjemmesider måtte Sandfær og Magnussen betale resten av regningene av egen lomme, mens Carl Fischer valgte å forlate Danmark. TIL TROSS FOR trøblete bokføring ble det ny festival året etter. Denne gangen under navnet «Fantasy», og med 25 band på plakaten. I tre dager fant 15 000 publikummere veien til Dyrskuepladsen, som fremdeles kun besto av èn scene. Blant publikum spanet sivilkledde politifolk etter hasj og andre ulovligheter, men få ble anholdt. Festivalåret endte uansett i økonomisk kaos. I 1974 begynte festivalen å finne sin form, og det organisatoriske ble overlatt til en egen festivalkomitè bestående av 14 medlemmer. De skulle bestemme alt fra band og festivalnavn til farge på dopapir, noe som ikke alltid gikk stille for seg. Spesielt har bandlistene blitt et fast stridsemne blant ledelsen. Og splittelsen over plakaten har ikke blitt mindre ettersom både festivalen og ledelsen har blitt større. I 1975 økte antallet scener, bandlista ble lenger, og tilbudene ble flere. Nå kunne både store og små festivalgjengere se film, teater og sirkus i sommervarmen. Roskilde-festivalen ble en oase for frihetselskende mennesker, og fikk flere internasjonale navn på spillelista. I 1975 la for eksempel indiske Ravi Shankar India turen til Dyrskuepladsen. Samme år introduserte Mor Tove og Svogerslev håndballklubb sine etterhvert så velkjente epleskiver til sultne festivalgjengere. Mindre populære ble de fulle, svenske rånerne som tente opp bål og kjørte motorsykler gjennom festivalnaboenes jordbærbed. UTOVER 1970-TALLET vokste arrangementet jevnt og trutt. Festivalområdet ble i 1976 utvidet for å lage plass til de 32 500 besøkende, og prisene økte. Tre dagers festivalpass kostet nå 60 danske kroner - mer enn dobbbelt så dyrt som fem år tidligere. Men publikum fikk valuta for pengene: Nakenshow på Store Scene. Dette var nemlig den aller varmeste Roskilde-festival noensinne, og «Dr Hook and the Medicine Show» så sitt snitt til å kaste klærne. I likhet med mange av publikummerne lot de sola stråle på kroppsdeler den sjelden kommer til. For noen ble dette for mye, og overlege og rikspolitiker Inge Krogh tok til orde for å stanse hele festivalen. Roskildes lokalpolitikere mente derimot at festivalen var god butikk for byen, og lot den leve - og vokse. To år seinere ble den Orange Scene åpnet, og Bob Marley & The Wailers toppet lista som talte 40 band.   80-TALLET ble turbulent for Roskilde. Flere festivaler ble omgjort til gjørmebad på grunn av høljregn, og ungdommers løsslupne forhold til øl og dop hadde skaffet mange festivalmotstandere. I 1981 kunne Roskilde Avis avsløre at byens lag og foreninger måtte betale ti prosent av omsetningen til festivalen, og beskuldte ledelsen for å griskhet. I 1982 var Danmark tynget av økonomiske nedgangstider, men likevel fant 49 000 mennesker veien til Roskilde - og den berømte U2-konserten. Året etter var publikumtallet opp i 66 000, og festivalen trengte en større organisasjon. I 1985 hadde festivalkomiteen vokst til 31 medlemmer, men nå sviktet publikum. Sol og fyldig program til tross - kun 46 000 lot seg lokke inn portene. Heller ikke musikerne lot seg imponere. - Vi spiller på Roskilde kun fordi vi får så forbanna godt betalt. Denne festivalen har ingen stil eller klasse, sa Joe Strummer i punkbandet Clash, som var årets trekkplaster. VINDEN SNUDDE igjen i 1987. Navn som Iggy Pop, The Cult og Toten Hosen, ny scene og oppholdsvær ga rekordbesøk. I 1989 opplevde Roskilde å bli lillebror til Midtfyn-festivalen, men slo hardt tilbake året etter med 70 600 gjester. I 1993 fikk festivalen Nordisk Råds kulturpris, og ble Nordisk Kulturfestival i 1994. Samme år kom besøkstallet oppe i 90 000. Festivalprogrammet ble mer kommersielt og strømlinjeformet, og jazz-, folk- og amatørscenene forsvant. De enorme besøkstallet satte store krav til organisasjon, sikkerhet og infrastruktur. I 1998 ble det maksimale antallet betalende gjester begrenset til 80 000. TRAGEDIEN rammet Roskilde i 2000. Under en Pearl Jam-konsert på Orange Scene ble åtte unge publikummere trampet og presset i hjel. Ytterligere en døde på sykehus. Øyenvitner kunne i ettertid fortelle om livstruende tilstander blant publikum allerede fra starten. Vokalist Eddie Vedder så at trykket mot scenen økte: - Jeg teller til tre, og så tar alle et skritt bakover. Konserten ble likevel ikke stanset før etter 45 minutter. Altfor seint for de ni som døde. Roskilde-ledelsen valgte å la resten av festivalen gå sin gang, og bedyret at publikums sikkerhet var i trygge hender. Festivalsjefen fikk kraftig kritikk fra flere hold. - Arrangøren i Roskilde er like hodeløs som dommeren var da han ikke avblåste kampen på Heysel stadion i Brussel da 39 fotballsupportere ble klemt i hjel, skrev Dagbladets kommentator. FRASKRIVELSEN av ansvar etter tragedien ga Roskilde-festivalen stygge riper i lakken. Men året etter var det igjen musikk og rus på Dyrskuepladsen. 100 000 mennesker var samlet på festivalområdet, og for første gang spilte flere norske enn svenske artister. Og interessen for norsk musikk har ikke avtatt. I fjor opptrådte sju norske band og artister, mens det i år er hele tolv på plakaten. Blant dem Aggie «Frost» Peterson, Kaizers Orchestra, Gåte og Turboneger. God festival! [email protected]

<HLF>Trekkplaster:</HLF> Metallica spilte på åpningsdagen av årets festival.
<HLF>Norsk på Roskilde:</HLF> Opptil 15 000 nordmenn drar til nabolandet Danmark for å få med seg tre dager Roskilde-festival. Her fraRaga Rockers-konserten i 1999.
<HLF>Endelig kom sola:</HLF> Roskilde-festivalen med lang erfaring med dårlig vær - men innimellom stråler sola. Her fra festivalen i 1997, som kunne tilby noen glimt av sol. En fin anledning til å tørke gjørmete sko.
<HLF>Musikalsk rus:</HLF> Roskilde tiltrekker seg horder av unge fra hele Europa. Bare fra Norge kommer 15 000 for å oppleve konserter og diverse andre festivalsysler.
<HLF>Minnestund:</HLF> Roskilde-festivalen 2001 ble åpnet med en gripende minnestund for de ni som døde året før.
<HLF>Roskilde-tragedien:</HLF> Festivalen i 2000 ble rammet av en ufattelig tragedie da ni unge musikkfans ble trampet i hjel under en Pearl Jam-konsert seint på kvelden den 30. juni. Tilskuerne ble klemt i hjel foran scenen. Ledelsen lot likevel resten av festivalen gå sin gang.
<HLF>Dørene åpnet:</HLF> Torsdag ettermiddag gikk portene opp for Roskilde 2003 - Nord-Europas største musikkfestival.
<HLF>Kunst:</HLF> Det store festivalpublikummet har blitt ei attraktiv målgruppe for både kunstnere og politiske og humanitære organisasjoner. Her viser en kunstner seg fram under festivalen i 2000.