Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Mye talent - på scenen

Wallmans Salonger er et morsomt konsept, der servitørene utviser mye energi og talent. Synd ikke mer av det har funnet veien til kjøkkenet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-  DET SER I HVERT FALL GODT UT.

Vi var kommet til hovedrettene, de syngende servitørene var kommet til Kina-sekvensen i programmet. Nå kom en diger kinesisk drage inn på scenen. Publikum gispet.

-  I likhet med maten, ser det også unektelig bra ut. Det høres slett ikke ille ut, heller. Ingen tvil om at det er samlet mye talent her, sa Fredag.

-  På scenen, ja, sa Robinson. -  Men det er dårlig med talent på kjøkkenet.

WALLMANS SALONGER har avdelinger i Stockholm og København, og kombinasjonen av musikkshow og middag har slått til også her hjemme. Som alle andre hadde vi på forhånd bestilt en ferdig meny. Robinson gikk for «Phantom», bestående av crème ninionsuppe toppet med sjampanje og ristet kamskjell, rødvinsmarinert lammelår med ovnsbakte grønnsaker, portvinssaus og estragonsmør. Til dessert: crème br{lée med bærsalat. Fredag hadde valgt «West Side»-menyen -  kalvetartar med sjalottløk, vaktelegg, gressløk, trøffel og rødvinssirup til forrett, og sprøstekt ishavsrøye på hummer-brandade med shiitakesopp og serrano-skinke. Desserten var rabarbrasuppe med mandelchiboust.

-  Ninionsuppe? Det er en fin måte å si ertesuppe på, sa servitøren, som var ekstremt hyggelig og proff.

Lokalet var godt befolket denne kvelden. Når det er fullt, tar det opp til 600 personer -  vi snakker altså om en enormt stor restaurant. Bare å få maten fram til alle på samme tid, krever finstemt planlegging. På signal kom servitørene/artistene strømmende ut fra kjøkkenet med forrettene.

-  Etter forrige besøk har jeg ikke høye forventninger, men det er mange spennende ingredienser. Jeg håper de har fått det til denne gangen, sa Fredag.

-  Suppa smaker vassent og holder knapt kroppstemperatur. Jeg aner en tanke syre fra de edle dråpene, men dette er ikke minneverdig på noe vis, sukket Robinson oppgitt.

Fredag var heldigere med sin tartar. Det skal godt gjøres å bomme på den.

-  Kanskje det tar seg opp med hovedrettene? forsøkte Fredag.

Før de kom, startet showet på scenen. Velkomstnummeret ble etterfulgt av et nummer med cancan og en hyllest til «The Gay Paree».

ET BESØK PÅ WALLMANS Salonger tar tid. Men opptrinnene er mange og kommer tett, så ventetida føles ikke lang. Du går uansett ikke hit først og fremst for å spise. Det ble ytterligere bekreftet da hovedrettene kom.

-  Dette er storkjøkkenmat forkledd som elegante delikatesser, sa Robinson etter å ha smakt på lammelåret, som var både overstekt, seigt og nesten kaldt. Sausen var pregløs og lunken. Fredag var heller ikke fornøyd.

-  Det heter riktig nok ishavsrøye, men den må vel ikke serveres kald? Og det sto da ikke røykt i menyen?

-  Hvordan var tilbehøret? lurte Robinson.

-  Potetstappa var ikke nevnt, men det kan være godt. Dette smaker mest røykt og salt. Jeg er ikke så glad i røykt mat. Hadde jeg visst dette, ville jeg gått for noe annet.

At dessertene heller ikke scoret spesielt høyt, kom ikke som noen bombe. Crème br{léen var oversukret og hadde knapt vært i nærheten av varme. Kokken kunne også vært gjerrigere med sukkeret i rabarbrasuppa, men den fikk godkjent av Fredag.

-  Det er et selsomt, men utvilsomt morsomt konsept. De unge artistene har mye talent og energi, det er synd vi ikke kan si det samme om kokkene. Hadde maten vært bedre, er 595 kroner inkludert underholdning slett ikke ille, konkluderte Fredag.

-  Det virker jo som om det er bra her. Det er synd. For det betyr at sjansen for at de kommer til å anstrenge seg nevneverdig på kjøkkenet er liten.

Lyst til å diskutere?

Besøk Dagbladet debatt!