Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Mysteriet Nefertiti

Hun skal ha vært slående vakker, levd i luksus og brukt sin makt. Inntil hun forsvant ut av historien. Nå kan arkeologer ha funnet det mumifiserte liket av dronning Nefertiti.

ET MER ENN TRE tusen år gammelt mysterium kan gå mot en løsning. Denne uka ble det kjent at arkeologer kan ha funnet Nefertiti - førstekona til den egyptiske faraoen Ekhnaton. Den engelske arkeologen Joann Fletcher er mumifiseringsekspert ved York-universitetet, og har ledet utgravingsarbeidet i Kongenes Dal i Luxor. Hun kan fortelle at det mumifiserte liket ble funnet i et hemmelig gravkammer ikke langt fra graven til unggutten Tut-ankh-amon, som var farao i Egypt fra 1346 før Kristus, til han døde som 19-åring ni år seinere. - Etter å ha lett etter Nefertiti i 12 år, var dette trolig den mest fantastiske opplevelsen i mitt liv, sier Fletcher ifølge tv-kanalen Discovery Channel, som sponser prosjektet. - Selv om vi ennå bare kan si at det er sannsynlig at dette er Nefertiti, har funnet uansett stor betydning for egyptologien, fortsetter hun. RESTENE ETTER det som kan være Nefertiti, ble funnet i fjor. Joann Fletcher og kollegene fant likene av to kvinner og en ung gutt - alle mumifiserte. Like i nærheten lå en parykk, og arkeologene fant at denne var av samme type som kongelige kvinner på Ekhnatons tid pleide å tre over sine glattbarberte hoder. Etter nærmere undersøkelser var det tydelig at den ene av de to kvinnelige mumien hadde fått ansiktet og brystet slått inn etter at hun var død. Likevel kunne forkerne se at hun hadde uvanlig lang nakke og hals, nærmest som en svane. På en byste av Nefertiti er det tydelig at hun hadde slik hals, melder BBC. Andre spor som peker i retning av dronningen, var at mumien hadde avtrykk etter tettsittende hodebånd, og funn av flere juveler. Mumien hadde også hatt to øreringer i hvert øre, noe egyptologene mener det kun var Nefertiti som hadde på denne tida. Videre pekte den høyre armen oppover, med et septer i hånda. Ifølge Fletcher var det bare faraoer og dronninger som kunne begraves med armen slik. Men langt fra alle egyptologer er like overbeviste som Fletcher. Ifølge MSNBC News tyder røntgenundersøkelser på at kvinneliket er for ungt til å være Nefertiti, som skal ha dødd i tredveåra. NEFERTITI VAR førstekona til Amenhotep IV, som ble egyptisk farao omtrent 1353 år før Kristus. Han innførte en form for monoteisme - troen på èn gud - i oldtidsriket. Amenhotep bestemte at solskiva Aton skulle være den eneste guden, og tok selv navnet Ekhnaton for å ære denne. Han mente den gamle hovedstaden Memphis var uren etter dyrkingen av gamle guder, og ekteparet grunnla like godt en ny i Amarna. Her ble solguden hyppig lovprist, ikke minst gjennom overdådig kunst og arkitektur. Nefertiti betyr «den vakre kvinnen har kommet», og hun ble både mektigere og mer populær enn noen annen kvinne i oldtidas Egypt. Kanskje med unntak av Kleopatra, som kom til makten 1300 år seinere. HISTORIEN OM Nefertiti er en reise inn i det ukjente. Det finnes få kilder, og de er gjenstand for ulike tolkninger. Historikere, arkeologer og egyptologer vet ikke om hun kom fra en borgerlig eller en kongelig familie, og ifølge en utstilling kan hun endatil ha født Ekhnaton, som hun seinere giftet seg med. De kanskje beste kildene for å forstå oldtidas Egypt, er veggmalerier og funn i faraoenes familiegraver. Ut fra slike mener ekspertene at Nefertiti og Ekhnaton fikk minst seks døtre sammen, men at de aldri fikk en sønn som kunne arve tronen. Den franske arkeologiprofessoren Marc Gabolde mener Ekhnaton og Nefertitis levde sammen i kjærlighet og harmoni, men at idyllen brast da tre av døtrene brått døde. Malerier og statuer fra barnas graver viser et foreldrepar i dyp sorg, og ifølge Gabolde var dette starten på en lang nedtur. Ikke lenge etter forsvinner faraoens andrekone, Kiya, ut av historien. Eksperter har aldri funnet ut hva som skjedde med henne, men antar at hun er mora til den lille guttungen Tutankhaton, som seinere ble barnefaraoen Tut-ankh-Amon. Han var trolig Ekhnatons sønn, og Nefertiti ble hans stemor. EKHNATON DØR i sitt syttende år på trona, og Smenkhkare blir farao. Historikerne vet nesten ingenting om ham, og på grunn av navnene kan forskere ha feiltolket Smenkhkare med et av Nefertitis andre navn, skriver Gabolde. Få år seinere tar Tut-ankh-Amon over roret. Han er bare et barn, og ei gruppe voksne styrer riket for ham. Hovedstaden flyttes tilbake til Memphis, og Ekhnatons tro på èn gud blir forlatt. En periode i egyptisk historie er over. Ingen vet hva som skjedde med Nefertiti, for de historiske sporene slutter her. Noen forskere mener hun kan ha blitt bannlyst og drevet bort, andre tror hun døde. Kroppen hennes har imidlertid aldri blitt funnet, og den mektige dronningens liv er et av historiens mange mysterier. solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Nefertiti:</HLF> Den vakre kalksteinbysten av den kvinnelige faraoen er å finne på Det egyptiske museet i Berlin. Bysten skal være en gjengivelse av Nefertitis skjønnhet.
<HLF>Tut-ankh-Amon:</HLF> Den enorme graven hans ble funnet Kongenes dal i 1922. Den inneholdt en rik samling av kunstskatter, blant annet ei praktfull dødsmaske i gull. På bildet ser du sarkofagen som en mumifiserte faraoen ble løagt inni.
<HLF>Ekhnaton:</HLF> En byste av Nefertitis ektemann.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media