Mytemamma

Hun maler dem. Hun skriver om dem. Ylva Sverkersdotter Sjöström Vormedal (61) lever blant mytene.

YLVA SVERKERSDOTTER Sjöström Vormedal (61) åpner døra med en klut i hånda. Den lave formiddagssola får fram flekkene på vinduene i villaen på Oslos vestkant. Ylva prøver å fjerne de verste.

-  I går hadde jeg vaskehjelp her for første gang i mitt liv, forteller arkitekten, kunstneren og forfatteren som har viet sitt liv til de greske mytene.

-  MYTENE HJELPER OSS å betrakte verden i et større perspektiv enn den dominerende egeninteressen, sier hun.

Som barn lokket farmorens bøker Ylva inn i de gamle gudenes verden. Der er hun blitt. Hun holdt sin første utstilling basert på mytiske malerier for tjue år siden. I februar gjør hun det igjen, denne gangen i Kulturdepartementets foajé. I tillegg har hun skrevet en mytisk ungdomsbok, og er i gang med ytterligere to bokprosjekter.

-  De greske mytene er nok til dels blitt glemt, men det er så absolutt plass til dem i den moderne verden. De gir etiske retningslinjer for hvordan vi skal leve. Historiene om guder og helter som trådte ned i underverdenen og kjempet mot uhyrer, kaster også lys over psykens gåtefullhet og viser folk hvordan de kan løse sine indre kriser. Både Freud og Jung hadde dette som utgangspunkt da de startet sin søken etter sjelen.

YLVA KALLER HJEMMET sitt for «mytenes hus». Betegnelsen er på sin plass. Å komme på besøk til det Vormedalske hjem, er som å komme til en levende kunstutstilling. Det er ikke rart om Ylva skulle trenge hjelp til støvtørkingen her. Dørene og de hvite veggene er dekket med malerier, tekstiler og innrammede speil i alle størrelser og fasonger. På hver ledige hylle står det bøker, skulpturer, pyntegjenstander eller andre minner som Ylva har tatt med seg fra sine mange reiser. Flere av skulpturene forestiller greske guder. På badet står jaktgudinnen Artemis på Ylvas side av badebenken, mens solguden Apollon holder til på ektemannen Haralds del.

Også stua har fått sin andel greske guder. I tillegg holder flere dalahester og andre skapninger hus her.

-  Her er den store modergudinnen Isis som vi tok med oss fra Egypt, og her har du et hellig dådyr jeg fant i en orientalsk butikk i Sveits. Den skal minne om Buddhas første preken som han holdt i en dådyrpark i India. Der var jeg forresten selv for tredve år siden. Og dette en yogaskulptur som symboliserer en kvinne som møter sin indre skapende kraft, sier Ylva og peker iherdig rundt seg. Stua er så full at du nesten ikke legger merke til TV-apparatet som står på gulvet. Det store, nasjonalromantiske maleriet som er innfelt i bokhylla, blir bare som en parentes å regne i det velfylte rommet.

Når Ylva snakker, røper hun raskt at hennes egentlige hjemland er Sverige. Hun har vokst opp «på et lite sted i skogen» utenfor Stockholm, men fikk et nært forhold til Norge allerede som barn. Hver påske dro hun med foreldre og fire søsken på fjelltur til Jotunheimen. Appelsingjengen ble de kalt - hele familien var kledd i oransje jakker.

20 år gammel reiste hun til Sveits for å studere arkitektur, og det var her hun møtte sin norske ektemann. Etter 13 år med arkitektjobber og studier i Zürich, satte de i 1983 kursen mot Norge og sitt livs store boligprosjekt på Abbedikollen. Siden den gangen har Ylva viet sitt liv til de tre barna, kunsten og huset.

«HVOR ER EGENTLIG tomta?» spurte svigerforeldrene første gang de så den bratte skråningen der villaen skulle ligge. Men terrenget skapte ikke problemer for Ylva. Hun har tegnet huset selv. Hennes store forbilde innen arkitektur er Frank Lloyd Wright, som la vekt på at hus og bygninger skulle tilpasses naturen og ikke omvendt.

-  Jeg ønsket å skape en arkitektur som påvirker vårt ubevisste, slik at vi kunne føle oss i harmoni med våre omgivelser, sier Ylva.

Da hun satte seg ned ved tegnebrettet, lette hun først etter husets navle. Der plasserte hun sofaen, og herfra har hun oversikt over alle rom og krinkelkroker.

Villaen er i tre etasjer fordelt på ni plan bare atskilt med noen få trappetrinn. Ideen bak de mange nivåene er at gulvene skal flyte i hverandre. Også energien skulle få flyte fritt i det 300 kvadratmeter store huset, bestemte Ylva, inspirert som hun er av Østens filosofitradisjon Feng shui. For å få til dette, tegnet hun mange 45 graders vinkler.

-  Slik blir ingen hjørner «døde». Ingen kroker skal føles ubebodde.

I ET AV ARBEIDSROMMENE har Ylva hengt opp et digert selvportrett på rundt 2 x 2 meter. Hun har malt seg selv med hvit kjole og ei krone av levende lys i håret. På den ene armen har hun en ugle, den andre armen holder rundt en ulv.

-  Ylva betyr ulv, og lysene symboliserer at jeg er en myteforteller som vil bringe lys i mørket, forteller hun.

For Ylva gjør mer enn å male mytene. I fjor debuterte 61-åringen som forfatter med boka «Den magiske reisen i mytenes verden». Målet var å øke interessen for de greske mytene blant dagens ungdom, men salget har ikke gått helt som forventet. Likevel går hun i gang med de to nye skriveprosjektene sine med friskt mot. Den neste boka skal handle om de buddhistiske mytene. Så vil hun skrive en om mytene i hinduistisk og islamsk kultur.

-  Ulike kulturer har mange myter som likner på hverandre og som gir de samme etiske retningslinjene. Derfor er det ingen grunn for menneskene å bekjempe hverandre. Ved å få fram dette, ønsker jeg at bøkene kan skape et håp for framtida.