Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Nå kommer skatten

...men ikke for alle.

IVAR KOTENG (43) Skattereformen står foran en bygård i Trondheim sentrum. Koteng, en self-made trønder fra den lille bygda Åfjord på Fosen-halvøya, ble slett ikke født med noen sølvskje i munnen. Nå er han med sine 35 bygårder en av de største på eiendom i trønderhovedstaden, i tillegg til investeringer i Oppdal og Estland. Det er store penger i omløp. Koteng sier han omsetter for 100 millioner i året, men det blir lite skatt. Han har knapt betalt ei krone til felleskassa på ti år. Eiendomsbransjen er full av fradragsmuligheter.{ndash}Jeg skal faktisk gjøre likninga mi nå etterpå. Og i år tror jeg det blir skatt, sier Koteng. NULLSKATTYTERNE ER BLITT FÆRRE. i 1992 tettet en rekke skattehull, men de rikeste har sjelden problemer med å finne nye løsninger. Store formuer kan syltes ned i eiendom, millionverdier kan overføres med null i arveavgift, privatkonti kan fylles opp med skattefrie aksjeutbytter {ndash} alt sammen ved å følge norske skatteregler til punkt og prikke. Politikerne har skapt solide rabattordninger for de rikeste, ordninger som koster staten flere milliarder i tapte inntekter hvert år. Bare de tre vanligste smutthullene koster staten 970 millioner kroner i året. I 2001 fikk milliardæren Kjell Inge Røkke 17 millioner kroner i rabatt på formuesskatten, fordi han endte opp med null i skattbar inntekt.Samme år kjøpte Bjørn Rune Gjelsten en villa til 60 millioner på Bygdøy. Likevel hadde han null i inntekt, null i formue og betalte 15795 kroner i skatt.Når det handler om skatt, er ikke verden rettferdig. - DET NORSKE SKATTESYSTEMET er ikke et instrument for rettferdighet. Det er rett og slett et instrument for å skaffe staten penger. Problemet er at politikerne sier ting som ekspertene vet ikke stemmer, når de snakker om hva de rike må bidra med. Professor dr.juris. Ole Gjems-Onstad lar ordene henge i lufta et øyeblikk. Utenfor kontorvinduet på Handelshøyskolen BI plasker regnværet ned.{ndash}Hva er det som ikke stemmer?{ndash}De får folk til å tro at skattesystemet er annerledes enn det faktisk er. De bruker en retorikk som skal gi inntrykk av at de rikeste må betale mer av kaka. Men systemet i Norge er ganske enkelt slik at velstående mennesker betaler mindre skatt enn vanlige folk, når man ser på prosentene. Det er et faktum som politikerne kvier seg for å si høyt.{ndash}Hvorfor får de rikeste slippe billigere?{ndash}Norske politikere vet at de ikke kan skattlegge de store slik som de skattlegger vanlige lønnsmottakere. Intet land i verden ville drømme om å skattlegge kapitalen hardere. Gjør vi det, forsvinner den ut av landet, investeringene blir borte og arbeidsplassene likeså. Sosialdemokratene har styrt i stort sett hele etterkrigstida, og de har aldri skattlagt de virkelig rike så hardt som retorikken skulle tilsi. Det er fordi prioritet nummer en er arbeidsplasser.{ndash}Mens arbeiderne altså må ut med opptil halvparten av inntektene sine i skatt?{ndash}Slik er det, simpelthen fordi staten trenger pengene. Og fordi det faktisk er hos den store mengden lønnsmottakere at staten kan hente inn de virkelig store summene. Vil vi ha en velferdsstat som vår, må vi ha et skattesystem som skaffer til veie de pengene som trengs. Ole Gjems-Onstad tar en pause igjen. Plaskregnet gir seg ikke.{ndash}Som sagt: Dette handler ikke om rettferdighet. INNE PÅ STORTINGET RISTER Tore Nordtun på hodet. Arbeiderpartiets finanspolitiske talsmann er ikke enig med Gjems-Onstad.{ndash}Det er mange som mener at vi lar de rike slippe billig uten å si det høyt, men det er ikke slik det henger sammen, sier Nordtun.{ndash}Skattesystemet skal jevne ut forskjellene mellom fattig og rik, det har vi en lang historie på.Til høsten skal skattesystemet opp til revurdering i Stortinget. Forslagene fra Skauge-utvalget vil stramme inn beskatning på kapital, formuer og aksjeutbytter. De rike er klare til kamp.{ndash}Jeg merker presset nå, innrømmer Nordtun. {ndash}Kapitaleierne er på dere nå?{ndash}Å ja. Voldsomt.{ndash}Hva ber de om?{ndash}De er ute etter å betale mindre hele tida, uansett. Vi lever i en kapitalistisk verden, og jeg må bare innse at vi ikke kan leve med store forskjeller til landene rundt oss. Men jeg hører lite klager fra alminnelige lønnsmottakere i dag. De fleste har forståelse for at de må bidra med sitt til fellesskapet. Men det er urettferdig at de som betaler minimalt med skatt, bare blir rikere og rikere. DET KNITRER I EN VINDUSKONVOLUTT. Den kommer fra Arendal likningskontor og er adressert til Helen E. Gulbrandsen (53). Hun fikk den for noen dager siden.Det er et avslag.{ndash}Jeg førte opp et fradrag for utgifter til å få satt i stand hagen, forklarer hun, mens hun bretter ut brevarket. Skatteregelen fant hun i bladet Dine Penger. Årgangene står pent sortert på hjemmekontoret.{ndash}Den måtte graves opp på grunn av en konstruksjonsfeil på huset, og i selvangivelsen kan du føre opp fradrag for ekstraordinær skade på eiendom. Hun leser gjennom avslaget en gang til.{ndash}Jeg er ikke ute etter å lure noen når jeg leter etter fradragsmuligheter i selvangivelsen, men jeg vil at det skal være rettferdig. Helen står bak disken i en note- og korpsinstrument-forretning i Arendal. Hun får sin lønn hver måned, og betaler skatt som alle andre. Men ikke helt uten videre. Hun setter seg grundig inn i hver eneste post på selvangivelse. Sjekker alle tall. Leter etter mulighetene til å spare skattekroner.{ndash}Hva skal man ellers gjøre som alminnelig lønnsmottaker? De som kan bruke de virkelig store smutthullene, er jo de med mange millioner. Men litt må vi gjøre, vi andre også, så vi ikke blir helt flådd.Hun bretter brevet fra likningskontoret pent sammen, og legger avslaget tilbake i konvolutten. {ndash}Jeg kunne sikkert drevet flisespikkeri og kranglet på dette, men jeg lar det være. De var greie med meg i fjor, og jeg sier takk og amen for det.DET VAR I FJOR AT Helen virkelig hadde suksess med selvangivelsen: Konstruksjonsfeilen på huset hun eier, forårsaket fuktskader i kjelleren og kostet henne nærmere 90000 kroner å rette opp. Hun fikk hele summen trukket fra inntekten, ved å føre den opp under post 3.3.7.For de fleste er regelen ukjent. Helen fant den, og fikk tilbake 22000 kroner på skatten, der hun ellers ville endt opp med en liten restskatt. Nå står hun i den nye hagen sin, og konstaterer at mulighetene finnes for de som er villige til å lete.{ndash}Men hvordan noen kan bli nullskattytere, det begriper jeg ikke. {ndash}Kjenner du noen som er nullskattytere?{ndash}He-he, nei. Så fin omgangskrets har jeg ikke!NÅR DET HANDLER OM SKATT, begynner det å tordne på SVs Øystein Djupedals kontor på Stortinget. Han sitter i finanskomiteen, og mener Helen fortjener hvert øre hun fikk igjen på skatten.{ndash}De fleste vanlige lønnsmottakere betaler for mye i skatt, mens kapitaleierne blir rike på smutthull så store som fotballbaner. Det å gi store lettelser til de med mye penger, bidrar til at den menige mann og kvinne må betale mer, mener Djupedal.{ndash}Men bidrar det ikke også til at de rike får råd til å investere i nye prosjekter som gir arbeid til flere?{ndash}Hvis en ny skatt på aksjeutbytte vil gi kapitaltørke, slik de rike truer med, hvorfor investerer de så lite i Norge i dag {ndash} som vi ikke har en slik skatt? I stedet ser vi at overskuddene går til hus i Blindleia, store båter og dyre malerier. Det gagner ikke fellesskapet i det hele tatt. {ndash}JEG LIKER IKKE STEMPELET nullskattyter, sier Ivar Koteng, eiendomsbaronen i Trondheim. Postkassa hans har mer enn ti firmanavn på adresselappen, og eieren hevder bestemt at han gjerne ville ha betalt skatt.{ndash}Jeg er et samfunnsengasjert menneske, og mener at du må stemme ved valg og betale skatt for å være meningsberettiget, sier Koteng.Selv om han ikke betaler skatt, nyter han godt av offentlige velferdsgoder, som skole og barnehage til de tre barna.{ndash}Jeg synes ikke det er spesielt hyggelig. På den annen side betaler jo selskapene jeg er involvert i, mange millioner i skatt og avgifter hvert år. Men «læll» synes jeg ikke det er ålreit, sier Koteng. HVORFOR BETALER HAN IKKE SKATT? Koteng har spesialisert seg på å kjøpe opp gamle bygårder. De er ofte dårlig vedlikeholdt, og det gir store fradrag. Han kan trekke fra det det vil koste å føre eiendommen tilbake til sin opprinnelige stand. Når gårdene selges, må han skatte av overskuddet. Til nå har han altså kjøpt så mange bygårder at han ikke har fått skattbar inntekt, selv om han har bra med penger mellom hendene. {ndash}I praksis er det en skatteutsettelse. Når jeg selger eiendommene, får jeg store overskudd jeg må skatte av. I løpet av et liv går det opp i opp, sier Koteng. I fjor prøvde han faktisk å få betalt litt skatt. Han ønsket å utsette noen av fradragene for å få skattbar inntekt, men det ble for mye styr. {ndash}Men skatten for 2002, da?{ndash}Kan du ringe om to timer? Da skal jeg være ferdig med likninga. INGER-BERIT ANDERSEN er likningssjef i Oslo kommune. Hennes etat er til enhver tid involvert i rundt femti rettssaker der de strides om hvordan skattereglene skal tolkes. Det er alltid noen som prøver å tøye grensene, eller smyge seg gjennom smutthull som politikerne ennå ikke har oppdaget.{ndash}Vi vinner de fleste sakene. Men vi må skjerpe oss hele tida. Det sitter mange smarte folk på den andre siden. Av og til ser vi at en rådgiver har funnet på noe lurt. Da går det som ild i tørt gress. MEN «NULLSKATTYTER»? Det er blitt et upresist begrep, mener likningssjefen, som sjelden ser den klassiske «kjendis-nullskattyteren».{ndash}Folk kan jo få null i skatt enkelte år, det går jo opp og ned i næringslivet. Men selvsagt, det finnes jo de som lever på stor fot selv om de står oppført med null i inntekt og ingen formue å tære på. De er under vår lupe.Lupa hennes er 500 jurister, økonomer, revisorer og andre ansatte ved likningskontoret. De beregner skatt, veileder skattytere, og jakter på skatteunndragelser.{ndash}Vårt inntrykk er at skattemoralen er høy. Folk ønsker at ting skal bli riktig. NESTEN HALVPARTEN AV OSS leverer selvangivelsen uten å endre på tallene. Vi gjør det helt uten rådgivere. Vi stoler på at systemet fungerer, vi leverer på SMS og tenker på noe annet. Skatten blir avgjort uten at et eneste menneske har sett på tallene som banker og arbeidsgivere rapporterer inn. Bak låste dører i en bombesikker kjeller på Helsfyr står det en aldrende IMB-datamaskin. En OS/390 9672 med 1024 megabyte RAM som kan gjennomføre to millioner regneoperasjoner i sekundet, opplyser systemkonsulent Mahinder Naveen (55). Klemt inne blant hyllemeterne med harddisker, gamle skjermer og lagringsbånd regner den nesten to meter høye svarte boksen ut skatten for hele landet. Det er ledninger overalt. Maskinen er koblet til alle folkeregistre og likningskontor i hele landet. Maskinen ble oppgradert i fjor. Nå bruker den rundt åtte timer på å beregne skatten til Oslos 400000 skatteytere. Det er litt over 0,07 sekunder på hver av oss. IKKE ALLE NØYER SEG med statens tilmålte 0,07 sekunders skatteberegning. Bak stålblanke fasader på Skøyen i Oslo finnes en annen verden. Her sitter rådgiverne som hjelper de store gjennom skattesystemet, her sitter skarpskodde advokater og økonomer som loser de kapitalsterke trygt i havn. {ndash}De som tjener lite, synes de betaler en høy prosent i skatt. De som tjener mye, synes de betaler for mye kroner i skatt. Slik vil det alltid være, fastslår Finn Hanssen, skatteadvokat og partner i Deloitte & Touche Advokater DA, et av Norges fremste selskaper innen skatterådgivning. {ndash}Våre kunder har som oftest spesielle forhold å ta hensyn til når det handler om skatt, og vår oppgave er å sørge for at skattereglene følges {ndash} samtidig som vi skaper verdier ved å utnytte de mulighetene som ligger i systemet, sier daglig leder Tore Paulshus. MEN HVA MED ALLE OSS ANDRE? Hva med oss som har kort vei til jobben, får lønn hver måned, leverer skattekort med tabelltrekk og krysser fingrene for at det blir penger tilbake fra kemneren fredag i neste uke? Vi bør bruke tida på noe annet enn å grave oss ned i skattespørsmål, mener skatteeksperten Ole Gjems-Onstad.{ndash}For en vanlig lønnsmottaker som ligger rundt grensa for toppskatt, er det veldig lite å hente på skatteplanlegging, sier professoren i skattejus.{ndash}Så du synes det er flott at mange leverte selvangivelsen på SMS i år?{ndash}Det er ikke mye den jevne lønnsmottaker kan gjøre, og for de aller fleste fungerer det godt å levere på SMS. Jeg synes det er bra at vi har fått den ferdig utfylte selvangivelsen, så slipper folk å kaste bort tida si på det arbeidet, og kan heller bruke den på noe mer produktivt. I LOKALENE TIL BLADET Dine Penger sitter redaksjonssjef og jurist Carsten H.P. Johansen. Han er høflig uenig i Gjems-Onstads syn på saken. Han er kritisk til myndighetenes iver etter å få flest mulig til å levere selvangivelsen uten å endre tallene.{ndash}Tidligere i år teppebombet Skatteetaten P4 med reklamesnutter om at du bør levere på SMS og vinne en mobiltelefon. Men dette er ikke et dataspill fra Nokia, dette angår din privatøkonomi. {ndash}Men har vi grunn til å tvile på likninga vi får?{ndash}Datamaskinen er flink til å telle, men det er ingen som kikker den i kortene. Det ser så greit ut, og det ser så kvalitetssikret ut, at folk tror det er bankers. Men det er ikke en sjel som har sett etter om det stemmer overens med din versjon av virkeligheten. Dessuten justerer de skattetrekket litt høyt, så de fleste i snitt får tilbake 6000{ndash}7000 kroner. Og da tenker folk «jippi, jeg får tilbake penger», og så synes de det hele er greit nok.{ndash}Mener du at dette er et bevisst opplegg for å lokke oss til å la det skure og levere inn uten å bråke?{ndash}Det er klart at de beregner skattetrekket med et visst slingringsmonn som tar høyde for renteendringer og andre ting. Men det er på grensa til at vi lurer på om det er bevisst gjort, mener Johansen. LAVERE SKATTER. Nærmest et mantra i valgkamper, ei gulrot til allmuen som takk for stemmene. Fremskrittspartiet har tuftet mye av sin appell på lavere skatter for folk flest.{ndash}Når jeg studerer Fremskrittspartiets politiske regnestykker, kan det se ut som om Fremskrittspartiet er for matematikk i skolen, men ikke på Stortinget, mener Gjems-Onstad. {ndash}Regnestykkene deres går ikke opp. {ndash}Hvorfor ikke?{ndash}Dette er enkelt å forklare: Skal du lette skattetrykket for folk flest, må du gjøre noe med enten merverdiavgiften, arbeidsgiveravgiften, trygdeavgiften eller skatt på alminnelig inntekt. Hvert prosentpoeng der koster fem til sju milliarder kroner. Så dersom noen foreslår å lette momsen med fire prosentpoeng, så vil det tappe 25 milliarder kroner ut av statsbudsjettet. Du greier ikke å gjøre noe med skattetrykket for lønnsmottakerne rundt 200000{ndash}300000 kroner uten dramatiske følger for velferdssystemet. Dermed stopper alle drømmer. NOEN TAR MED SKATTEN SIN OG GÅR. De kalles skatteflyktninger, de som flagger ut for å slippe at kemneren forsyner seg av akkurat deres lommebok.Likningsmyndighetene i Oslo ser at stadig flere prøver å redusere skatten ved å flytte formue og inntekt til utlandet.{ndash}Alle skatteobjekter utenom fast eiendom kan jo flyttes på. Dette er et veldig komplekst område, og ulike land har jo forskjellige skatteregler. Her ser vi en del skatteplanlegging, og dette er et økende kontrollområde for oss, sier Inger-Berit Andersen.Den mest kjente skatteflyktningen er John Fredriksen, Etterstad-gutten som slo seg opp via oljetankervirksomhet og ble en av Norges aller rikeste menn. Milliardæren betaler under 200 kroner i skatt til Norge hvert år, men ønsker ikke å snakke med Magasinet om saken. MEN BURRE SNAKKER GJERNE. Skitalentet Hans Petter Buraas flagget ut i 1998, til skatteparadiset Monaco. For å få litt forandring, som han sier.{ndash}Her betaler jeg det jeg trenger i skatt.{ndash}Er det mye?Burre ler på telefonen.{ndash}Ingen kommentar! Dessuten vet jeg det ikke.{ndash}Du har jo gått på skole i Norge...{ndash}Jeg betalte masse skatt før jeg flyttet. Nå skatter jeg til de landene jeg har inntekt i. HOS EIENDOMSKONGEN Ivar Koteng ringer telefonen. Det er Magasinet som lurer på hvordan det gikk med likninga.{ndash}Det gikk dårlig, ja. Det blir nullskatt i år rg. Men neste år, da skal jeg betale skatt, for det blir garantert inntekt i år. Jeg har akkurat solgt et hus for 22 millioner, sier Koteng. Det høres nesten ut som om han gleder seg. Er skattesystemet rettferdig? geir.anders.orslien@dagbladet.no bjorn.k.bore@dagbladet.no

<HLF>De rikes skatterådgivere:</HLF> Deloitte & Touche Advokater DA på Skøyen i Oslo tilhører eliten blant landets skatteadvokater. De loser kapitaleierne trygt gjennom systemet for å sikre at de ikke betaler mer enn de må.
<HLF>Passer på:</HLF> Helen E. Gulbrandsen fra Arendal samler på absolutt alle bilag og kvitteringer, og sjekker hver eneste post på selvangivelsen. Det har hun spart mange tusen kroner på.
<HLF>Helen E. Gulbrandsen (55):</HLF><QL>Butikkansatt <QL>Tjener 280 000 kroner i året<QL><HLF>Skatt:</HLF> Ca. 100 000
<HLF> Ivar Koteng (43):</HLF><QL>Eiendomskonge<QL>Omsetter for 100 millioner kroner i året<QL><HLF>Skatt:</HLF> 0 <QL><QL>Her er eiendomskongeen Koteng avbildet foran sitt hovedkvarter i Kjøpmannsgata 51 i Trondheim. - Mitt verste kjøp noensinne, hevder Koteng.
<HLF>Jern i ilden:</HLF> Det er trangt om plassen i Kotengs postkasse.
<HLF>På rekke og rad:</HLF> Vi ligger alle i hyllene i likningsetatens mange arkiver - om vi betaler skatt eller ikke. Kompliserte skatteregler gir smartingene mulighet til å unndra seg skatt.
<HLF>Din skatterådgiver:</HLF> Mahinder Naveen (til høyre) og Terje Ødegård foran likningsvesenets store datamaskin. Her beregnes forenklede selvangivelser på SMS urørt av menneskehender.
<HLF>Skatteparadis:</HLF> Hans Petter Buraas flyttet til Monaco i 1998. Han er en av mange nordmenn som har funnet en mer skattebehagelig tilværelse i utlandet. - Jeg betaler det jeg behøver å betale i skatt, sier han til Magasinet. Foto: Scanpix
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media