- Nå må vi satse på kultur og på miljøet

Islands framtid ligger ikke i pengene, tror Hördur (29) og Harpa (24).

REYKJAVIK (Dagbladet.no): De siste åra har Island vært synonymt med penger.

Landets tre store banker Glitnir, Kaupthing og Landsbanki har bredt sine vinger ut over Europa.

På en bølge av økonomisk vekst på Island har bankene kunnet tilby lave renter på lån og gode betingelser på sparing.

Men selv de høyeste bølgene ender til slutt i fjæresteinene.


Og i høst snudde de gode tidene på Island i løpet av et par uker.

Verdens aksjemarkeder stupte, og den skjøre islandske økonomien - der bankene utgjorde ni ganger øylandets brutto nasjonalprodukt - landet med det største magaplasket av alle.


NÅ SKAL VULKANØYA
prøve å reise seg fra asken.

Men ifølge det unge paret Hördur Ólafsson (29) og Harpa Palsdottir (24) bør islendingene satse på musikk, film og grønn energi framfor å forsøke å bli en økonomisk stormakt igjen.

- Nå må vi satse på kultur og på miljøet

- Det er ikke mange år siden Island var synonymt med miljøvern og ren energi, forteller Hördur.

- Men i det siste har alt handlet om penger. Og penger er egentlig ikke så kult. Penger er bare noe man bruker. Vi har gode musikere og filmskapere, og vi har naturressurser som kan brukes til å lage miljøvennlig energi. Da bør vi satse på det, mener han.


Pengejaget har hatt sitt å si for miljøprofilen til øylandet som lever på en gullgruve av varme kilder og rent vann.

To store smelteverk produserer til sammen 400 000 tonn aluminium i året, en prosess som krever store mengder strøm.

Tre nye aluminiumsverk er planlagt eller i ferd med å bli bygget.

Artisten Björk er blant kulturpersonlighetene som har protestert mot planene, og verdensstjernas mor har gått så langt som å sultestreike for å redde rein, sel og fugleliv fra påvirkningen de planlagte verkene vil ha på miljøet på Island.

VÅRE NABOER I VEST har gode forutsetninger for å satse kraftig på miljøvennlig teknologi.

Fem store geotermiske kraftverk produserer i dag 26 prosent av landets elektrisitet. Vannet fra de varme kildene står for 87 prosent av oppvarmingen av vann og boliger på sagaøya.

Totalt har fornybar energi stått for over 70 prosent av Islands energibehov de siste ti åra, resten kommer fra importert kull og olje.

Det islendingene først og fremst bruker fossilt brennstoff til i dag, er biler, busser og fiskebåter. Men det er en uttrykt ambisjon på Island å forsøke å bli verdens første økonomi som er fullt forsynt med miljøvennlig energi.

Man håper å kunne gå over til hydrogendrevne biler og båter innen år 2050.

• Les islandske myndigheters presentasjon av satsingen på ren energi her (PDF)

- DET BESTE VI VANLIGE
islendinger kan gjøre, er å støtte opp om landet vårt, mener Harpa.

24-åringen og samboeren mener øyboerne bør spise mer lokal mat og kjøpe produkter fra islandske designere og produsenter.

- Vi klarer ikke å snu skuta om vi skal importere mer og mer, påpeker Hördur.


De to vedgår at de siste ukene har gitt Island et imageproblem.

- Det er ikke like kult å være islending i utlandet lenger. Folk tror nok vi er idioter. Og at vi ikke vet hvordan vi skal håndtere penger, sier Hördur og rister på hodet med et skeivt smil.


MEN HÖRDUR OG HARPA
kjenner seg ikke igjen i krisemeldingene vi forteller om fra Norge.


- Det meldes om at folk hamstrer mat i butikkene, og at dere er tomme for mat om 3-5 uker, forteller vi.

- Jeg tror media har gjort mange på Island reddere enn de trenger å være, svarer Hördur.

- Vi vurderte å kjøpe inn hermetikk etter alt krisesnakket som har preget mediene de siste ukene, men hyllene i butikkene er fortsatt fulle, supplerer Harpa.


Paret gir islandske medier skylda for at krisen kringkastes i krigstyper verden over.

- De fleste merker ikke så mye til den økonomiske kollapsen akkurat nå. Kanskje blir den økonomiske situasjonen verre i månedene fram mot jul eller til neste år. Men likevel stemmer ikke det vi hører i mediene overens med det vi ser og hører i virkeligheten, mener Hördur.

De to kjøpte leiligheten sin for tre år siden, men valgte å ta opp boliglån i islandske kroner i stedet for i utenlandsk valuta, slik banken rådet dem til.

Dermed har de ikke selv blitt rammet så hardt av landets økonomiske kollaps. Men ikke alle har vært like heldige på sagaøya.

- Mange valgte å ta opp lån i euro og dollar, og de har fått høyere levekostnader som følge av finanskrisen, forteller Harpa.

- Likevel kjenner vi ingen som virkelig sliter. Kanskje kan vi ikke reise like mye utenlands som før, men så lenge vi er her hjemme har ikke situasjonen påvirket oss nevneverdig.


FOTOGRAFEN HÖRDUR
og baristaen Harpa prøver å se det positive i de siste ukenes hendelser på sagaøya.


Samboerparet er enige om at det som har skjedd kan være en god realitysjekk for befolkningen på Island, selv om det ikke er noe gøy å oppleve noe sånt.

- Men jeg tror vi virkelig trenger dette, innrømmer Hördur.

- Vi har brukt penger som gale, og vi har ikke vondt av å tenke over om vi egentlig har råd til alt vi kjøper - og om vi virkelig trenger det.


Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

MILJØVENNLIG KRAFT: Å satse på grønn energi kan være en mulighet for Island nå som landets troverdighet i finansverdenen er ødelagt, tror Hördur. Dette geotermiske kraftverket utenfor Reykjavik produserer både elektrisitet og varme i store mengder.
ALUMINIUM: Lettmetallet er en viktig eksportvare fra Island. Men med to store smelteverk og tre til i støpeskjeen byr industrien også på miljøproblemer. Store frakteskip leverer råstoffet på sagaøya, og smelteprosessen krever store mengder energi.
MAMMA BJÖRK: Hildur Runa Hauksdottir, mor til artisten Björk, protesterte i 2002 utenfor Alcoa-smelteverket utenfor Reykjavik.
- BØR SATSE PÅ KULTUR: Også Björk selv har motsatt seg utbyggingen av aluminiumsindustri på Island. Fotografen Hördur tror både musikk og miljøvern vil bli viktige eksportartikler fra sagaøya i framtida.
SKJER DET NOE SNART? Islendingene har de siste ukene levd i usikkerhet knyttet til landets framtidige økonomi. Mange vet ennå ikke hva som har skjedd med sparepengene sine, og boliglånene skyter i været. I går ble det klart at landet <a href="http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/10/20/550926.html">får 39 milliarder i krisehjelp</a> fra IMF, Japan og nordiske land.