Nå skal fisken fange seg selv

Lyder skal lokke fisk til å svømme rett i garnet på egenhånd.

VI KAN KALLE DEM PAVLOVS FISK: Nå prøver forskerne å få fisken til å «fange seg selv».

Planen er å lokke fisken til å svømme rett i garnet når de hører en tone som signaliserer at det er foringstid.

Hvis dette virker, kan systemet føre til at oppdrettsfisk kan slippes ut i åpent hav og vokse seg så store at de kan selges på fiskemarkedet, melder nyhetsbyrået AP.

Hva blir det neste? Lære opp fisken til å filetere seg selv, vende seg i frityrrøre og hoppe rett opp i gryta?

- JODA, DET HØRES KANSKJE sinnssykt ut, men det er helt reelt, sier forskerassistent Simon Miner til AP.

Han jobber ved Marine Biological Laboratory i Woods Hole, Massachusetts, USA. Senteret har fått en millionbevilgning fra nasjonale myndigheter som er øremerket prosjektet med å lokke fisken til å fange seg selv.

Målet er å redusere kostnadene involvert i oppdrett av fisk. Hvis fisken kan læres opp til å komme tilbake til oppdretteren etter å ha levd og spist i havet på egenhånd i flere dager, sparer man store penger på fôr.

Det store spørsmålet for oppdretterne, er selvfølgelig hvor mange fisker som faktisk kommer tilbake - og hvor mange som blir tatt av rovfisk eller forsvinner på andre måter ute i havet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

LOKKER MED LYD: Amerikanske forskere prøver nå å lære oppdrettsfisk til å forstå at en spesiell tone betyr foringstid. Deretter er planen å slippe fisken ut i havet, la den leve der i noen dager og spise naturlig bytte for så å lokke den «hjem» og fange den. Foto: SXC.HU/Montasje: Dagbladet.no
LOKKER MED LYD: Amerikanske forskere prøver nå å lære oppdrettsfisk til å forstå at en spesiell tone betyr foringstid. Deretter er planen å slippe fisken ut i havet, la den leve der i noen dager og spise naturlig bytte for så å lokke den «hjem» og fange den. Foto: SXC.HU/Montasje: Dagbladet.no Vis mer

Oppdrettsnæringen vil nok ikke la seg overtale til oppdrett i åpent hav så lett.

- Men vi jakter på løsninger som gjør en forskjell både for kystsamfunnene og for miljøet, sier sjefen for de amerikanske havkulturmyndighetene, Michael Rubino.

- Dette kan bidra til begge deler, sier Rubino til AP.

FLERE FORSKNINGSPROSJEKTER har tidligere forsøkt å lære fisk å søke mat ved hjelp av lyd - ikke ulikt metoden russiske Ivan Pavlov brukte i de kjente forsøkene der han fikk hunder til å sikle ved lyden av matbjella.

I Japan har forskere sluppet ut oppdrettsfisk i havet og holdt dem i spesielle områder ved hjelp av lyd - slik at de kan fiskes opp på tradisjonelt vis.

Men ennå har ingen klart å slippe ut fisk og lokke den tilbake til et sted hvor den rett og slett kan hentes opp fra et garn eller et bur.

Også norske forskere har sett på muligheten for å bruke lyd i arbeidet med livet i sjøen.

Jonatan Nilsson er PhD-stipendiat ved Havforskningsinstituttet og jobber med Pavloviansk betinget læring hos fisk.

Nå skal fisken fange seg selv

- Mange fiskearter, blant annet torsk, er lett å trene opp til å assosiere et signal med mat. I mine forsøk har jeg hovedsaklig brukt lys istedenfor lyd, og torsk husket lys-mat-assosiasjonen tre måneder etter at opplæringen var over, forteller Nilsson til Dagbladet.no.

HAN HAR LIKEVEL IKKE overvettes tro på det amerikanske prosjektet.

- Prinsippet med å slippe fisk eller andre dyr fritt ut i sjøen med den hensikt å senere fange dem, med eller uten lokke-lyd, kalles havbeite, forklarer Nilsson.

- Under visse betingelser kan det kanskje være nyttig, men det er en rekke utfordringer knyttet til dette. I et lukket system, for eksempel en poll, vil det eventuelt kunne lønne seg.

- Hvilke fordeler og ulemper ser du ved en slik metode?

- Det første en tenker på er hvorvidt fisken vil holde seg "hjemme", slik at den lar seg fange igjen. Så kan predasjon, det vil si at de blir spist opp av rovfisk, fugl og så videre, være et stort problem. Dersom en klarer å holde mesteparten av fisken innen et begrenset område vil de naturlige byttedyrene kunne bli spist opp ganske raskt, og en må sannsynligvis basere seg på en stor grad av tilleggsfôring for å unngå at fisken svømmer videre for å finne mat. Tilleggsfôret vil også bli spist av villfisk, sier stipendiaten.

- En viss grad av svinn vil en nok måtte påregne, og oppdrettsfisk på rømmen er ikke ønskelig, blant annet grunnet genetisk forurensing, konkurranse med ville bestander og sykdomsspredning. Dersom det ikke er så stort svinn av fisk kan det jo være en økonomisk gevinst ved lavere fôrkostnader, og kanskje er det triveligere for fisken å svømme i det fri enn å være i merd.

- Er det ikke stor sjanse for at fiskene vil bevege seg lengre unna "hjemstedet" enn de 100 metrene som lyden rekker?

- Det avhenger mye av hvilken art det er snakk om. Jeg kjenner ikke nærmere til adferden til havabbor, som det var snakk om i det amerikanske prosjektet, men det hadde nok vært meget vanskelig å få for eksempel laks til å bli i et så lite område i flere dager. Andre norske arter, som torsk, hadde kanskje beveget seg over et mindre område og vært lettere å lokke til seg.

DE AMERIKANSKE FORSKERNE har så langt klart å få fiskene til å forstå at lyd betyr mat.

Simon Miner holdt fisken i en tank, og med jevne mellomrom spilte han av en tone før han slapp fôr ned i en egen foringssone som fisken bare kunne nå gjennom en liten åpning.

Den 20 sekunder lange tonen ble avspilt tre ganger om dagen, i to uker i strekk.

- Vi fikk nærmest fjernstyrte fisk, forteller Miner.

- Når vi trykket på lydknappen, oppsøkte de foringsområdet og ventet tålmodig der.

Nå forsøker forskerne å finne ut hvor lenge fisken husker at de assosierer tonen med mat. De mater fiskene rett i tanken - uten bruk av lyd - i flere dager, og så går de tilbake til metoden der de spiller av lyd og slipper maten i en avgrenset sone.

Foreløpige resultater viser at noen fisk glemte tonen etter fem dager, andre husket den etter ti dager. Det var fiskene som hadde fått lengst trening i å hente mat når lyden ble avspilt, som husket sammenhengen lengst.

I mai håper forskerne å sette 5000 havabbor på prøve i en stor, undersjøisk teststasjon. Etter å ha blitt trent opp i tilstrekkelig lang tid, vil fisken slippes ut i havet. En dag eller to senere skal forskerne spille av den samme tonen, og se hvor mange som kommer tilbake..

EN TALSMANN FOR AMERIKANSKE oppdrettere er skeptisk til at fisken vil holde seg innen hørbar avstand (ca 100 meter) fra teststasjonen der lyden avspilles.

- Min erfaring er at fisk liker å vandre, gjerne over lange avstander, sier Randy MacMillan.

Han medgir at tanken på å la oppdrettsfisk supplere dietten sin med «vanlig» jakt i havet er spennende, men framhever at dagens oppdrettsfisk får balansert fôr som sikrer en stødig og pålitelig vekst.

Prosjektleder Scott Lindell i lydfangst-prosjektet sier til AP at han forstår næringens bekymringer, også frykten for at mange av fiskene som slippes ut vil bli tatt av større rovfisk.

Men det er et enormt potensiale for innsparinger her, mener han.

Hvis bare halvparten av fisken kommer tilbake, vil metoden gi mer profitt enn dagens oppdrett.

- Den spesielle undersjøiske tanken er for eksempel ti ganger billigere enn en standard oppdrettsmære, sier Lindell.



Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

FISK I TANKENE: Forskerassistent Simon Miner spiller av en tone tre ganger daglig før han slipper mat ned i en spesiell foringssone. Fiskene lærer raskt at lyden betyr mat, og venter tålmodig ved matkammeret når tonen avspilles.
KOSTNADSBESPARENDE: Tanken er at fiskeoppdretterne skal kunne spare store penger på fôr når fisken kan slippes ut i havet for å fø seg selv før den lokkes tilbake.
MULIG STORGEVINST: Selv om oppdrettsnæringen foreløpig er skeptisk, mener forskerne at gevinsten kan bli enorm. - Hvis bare halvparten av fisken kommer tilbake, er metoden billigere enn den som brukes i dag, hevder prosjektlederen.