Naken igjen

Da et av Norges største sexsymbol skulle gi ut selvbiografi, måtte tittelen bli «Naken». Julie Ege (58) skjuler ingenting.

«BILDENE SOM BLE brukt i magasinet, var ikke særlig fine, syntes jeg; jeg var så tynn at puppene hang som to fuglehund-ører.» Fra «Naken»Det var i mai 1967 at Julie Ege prydet forsiden av Penthouse Magazine under tittelen: «The nudest Miss Norway». Hun var 23 år.{ndash}På hagefesten til Aschehoug nå i år kom Kjetil Rollnes bort til meg og fortalte at han hadde skrevet ei bok om et emne jeg hadde vært involvert i. «Åh?» sa jeg. «Ja, pornografi,» sa Kjetil. Han setter grensen ganske lavt, han da.Slår Julie Ege fast, 35 år seinere. HUN TAR IMOT med sexy blikk. Med ertende blikk. Mer eller mindre avkledd. Julie Ege har dekorert gangen i sin leilighet på St. Hanshaugen i Oslo med magasinforsider fra halve verden. Det er hun som er covergirl og smiler lekende fra Penthouse Magazine til Sandnesposten.Originalen selv er tekkelig påkledd og byr på innkjøpte wienerbrød og en nyskrevet biografi ved kjøkkenbordet.{ndash}Jeg bare skrev, jeg. Alt. Så det tøyt etter.Og forlaget kuttet.{ndash}De har tatt bort litt vel mye, syns jeg, men så liker jeg bøkene til Vikram Seth fordi de forteller deg hva tanta koker til middag på en tirsdag. Kanskje tok jeg med litt for mange detaljer? «FIKK INFERNALSKE SMERTER etter at frokost var blitt servert. En fornemmelse av «kniv-vridd-rundt-i-såret», som gjorde meg helt redselslagen og stiv, og på toppen av det hele nådde jeg ikke frem til ringeklokkesnoren. {ndash}Hjelp, hjelp! kom det hest.» Fra «Naken». Dette skrev Ege i sin dagbok 27. april 2002. Hun var innlagt på sykehuset. Hun hadde fått lungekreft. Bare et halvt år tidligere måtte hun fjerne eggstokkene for å forhindre eggstokkreft. Som 42-åring fjernet hun det ene brystet fordi hun hadde brystkreft. «Et par tårer falt ned på puten. Det føltes fremmed og rart, jeg kan faktisk ikke huske noen gang å ha grått ordentlig», skriver Ege etter lungekreftoperasjonen. Hun nektet å gi opp: «Men når jeg først har vært så uheldig, kunne det ikke ha gått bedre. Det er ingen spredning, og de respektive sykehusavdelingene vil holde øye med meg i en femårsperiode fremover, så jeg er i gode hender ». {ndash}Nå må det ikke bli mer. Da jeg hadde operert bort det ene brystet, spurte de på Radiumhospitalet om jeg ville ha silikonbryst. Ja takk! sa jeg. Nå har jeg fått beskjed om at jeg er frisk. Jeg har begynt å jobbe igjen på Rikshospitalet. Du skulle sett overkroppen min, det ser ut som om den er skåret i to. Jeg har et vanvittig arr på ryggen og ett som går fra brystbeinet og inn under armen.{ndash}Nå er jeg kommet over sjokket. Jeg har vært på kontroller, og det ser bra ut. Men usikkerheten må jeg leve med.KVINNEN SOM EN GANG levde av sitt utseende, som stilte med minimal påkledning på bilder, tegner streker rundt på sin egen kropp. Fra kjøkkenveggen sender hun et kokett smil, bare iført pelsbikini på filmplakaten fra steinalderfilmen «Creatures the World Forgot». For øvrig en film som regnes for å være helt uten mening.Fortsatt er Julie Ege slank. Fortsatt er hun blond. Rynkene i panna er så godt som fraværende. Sminken begrenser seg til litt maskara og en anelse leppestift. Perlekjedet og perleøredobbene er diskré.{ndash}Man må venne seg til å bli eldre. Plutselig skjønte jeg at jeg snart er seksti. Herregud, da er det bare tjue år til jeg er åtti. Du ser jo grava åpne seg. Jeg tok fram alle bildene, plakatene og magasinforsidene for tre{ndash}fire år siden. Som et bevis på at sånn har livet mitt vært. Jeg er nok ekstra opptatt av utseende, det var levebrødet mitt. Kanskje er jeg skadd.På 1960-tallet dukket Julie Ege opp i moteannonser i lokalpressa. Anstendig antrukket. I 1962 kom hun på andreplass i Frøken Norge-konkurransen og ble Norges representant i Miss Universe-konkurransen i Miami. Tida som modell hadde begynt. Fire år seinere flyttet hun til London.I TRE ÅR NÅ har hun mimret, bladd i utallige avisutklipp og skrevet historien om kvinnen som ble et mediefenomen i England og USA på 70-tallet. Norsk presse elsket henne. De fråtset i sannheter og rykter om sexsymbolet og Bond-piken. Dagbladet kunne i 1974 melde: «Siden det er en stund siden vi har hatt noe bilde av Julie Ege, bringer vi i dag et bilde av henne.» Flere grunner var ikke nødvendig.I den engelske avisa Daily Mail sto det: «I kunsten å komme i avisa uten å ha gjort noe, er den deilige Julie Ege uten rivaler.» Avisa hadde regnet ut at det var publisert 1657 spaltetommer om henne i Storbritannia på mindre enn to år. Av filmkritikker fant de bare 30 linjer, eller 3,5 spaltetommer.{ndash}VI HADDE FALSKE øyenvipper, masse sminke, løshår og glamourutstyr.{ndash}Og spiseforstyrrelser?{ndash}Ja, sikkert. Det var tida da Twiggy var forbildet. Herregud, jeg spiste jo nesten ikke, og hvis jeg gjorde det, fikk jeg dårlig samvittighet. Men det var ikke sånn at jeg var syk og kastet opp. Vi måtte bare ikke bli tjukke. Aldri spise dessert. Aldri poteter og brød. Vi spiste knekkebrød og salat. Sånn lever jeg for så vidt ennå.Fornøyd inntar hun wienerbrødet med eggekrem og svart kaffe.{ndash}Da jeg kom tilbake til Norge, ble jeg direkte tjukk og måtte slanke meg. Det går ikke å spise hva man vil. Se på armene mine. Halsen.Julie Ege prøver å finne slapp hud.{ndash}Det er til tider ekkelt å bli gammel. På den annen side er jeg så livredd for å dø at jeg må bare finne meg i alderdomstegnene. Ha, ha.Det er lite som gir assosiasjoner til en aldrende kvinne, der hun gestikulerer med ørsmå bevegelser over et gammelt, solid kjøkkenbord. På et kjøkken blottet for glamour og riktige dubbedingser. Men Julie Ege syter. Mer og mer. Ifølge henne selv.{ndash}Bare jeg skal til tannlegen, besvimer jeg nesten. Jeg er blitt så pysete. Jeg har angst for å dø. Det overrasket meg da jeg fikk brystkreft, at jeg som var så tøff, skulle bli så jævlig redd for å dø. Når jeg gikk og la meg, fikk jeg svelgeproblemer og måte sette meg opp i vill panikk. Jeg var redd for å drukne. Jeg var redd for å gå glipp av resten av livet. Hvis du ikke er religiøs, tror du alt blir borte når du dør. Jeg blir jævlig forbauset om det er et liv etter døden, og jeg har jo et hyggelig liv. Jeg elsker ungene mine og barnebarnet, de bodde her og hjalp meg da jeg kom hjem fra sykehuset forrige gang. Jeg liker jobben min som sykepleier, jeg liker å være sammen med kjæresten min Truls, vi liker å reise, og han preiker om katedraler og bilder, og jeg hører halvveis etter og glemmer fort, mens han mener jeg snart kan ta grunnfag i kunsthistorie.ENTUSIASMEN ER PIKEAKTIG. Og blikket. Når det gjelder religion, derimot, er kvinnen som vokste opp i bibelbeltet, nærmere bestemt Sandnes, og som frekventerte søndagsskolen jevnlig, langt mindre pikete.{ndash}Jeg var til tider inderlig religiøs, for så i neste øyeblikk å banne så det sto etter. Nå har jeg en slags distanse til religion. Jeg har ikke noe imot at folk er religiøse, Truls er det. En gang jeg var lei meg og begynte å grine for et eller annet, sa han: «Gud elsker deg.» Jeg ble så rasende at jeg holdt på å sprekke. Han kan være så religiøs han vil, men han skal faderen meg ikke komme her og trøste meg med det. Hvorfor hadde jeg alltid to menn samtidig? Var det for ikke å komme for nær dem? Et forsvar? Var jeg blitt helt avstumpet? Fra «Naken»JULIE EGE tror ikke på ekteskapet. To ganger ble hun kona til noen. Første gang var hun ikke engang fylt nitten. Mannen var elleve år eldre, major i hæren og bondesønn. Julie flyttet til Østlandet, inn i andre etasje på bondegården til hans slektninger.{ndash}Alt var fryd og gammen. I starten. Men etter ni måneder orket jeg ikke mer. Jeg vet ikke om det var ham eller moren hans jeg flyttet fra.Rett etter at separasjonsåret var over, giftet hun seg på nytt. Denne gang med en tannlege, fjorten år eldre enn henne.{ndash}Hva gjør barnløse, nygifte kvinner? Mellom husarbeid og handleturer? Jeg jobbet som mannekeng og modell. Jeg hadde en mann som var veldig opptatt av utseendet mitt og var ambisiøs på mine vegne.Det var ektemann nummer to som forhandlet fram avtalen om «Naken»-bildet med Penthouse Magazine.{ndash}Hva syns du om det?{ndash}Det var ikke var noe moro. Jeg liknet ikke på meg selv, var til de grader utspjåket. Jeg så rett og slett dum ut. Det er ikke sånn at jeg ergrer vettet av meg, men det var en negativ opplevelse. Det vil jeg ikke anbefale noen.{ndash}Hvordan reagerte andre?{ndash}Det brydde jeg meg egentlig ikke noe om, dessuten flyttet jeg til London, og der var det ingen som kjente meg.Ekteskapet med tannlegen gikk dårlig. I 1966 pakket Julie Ege klærne sine og dro til London. Hjemme i Oslo satt mannen og ville ha henne hjem. På telefon skrek moren at hun måtte komme seg tilbake til sin mann. Julie Ege nektet. Hun ville forsøke seg som modell. Drømmen var å bli skuespiller.LONDON PÅ 60-TALLET. Samfunnet som aksepterte alt. Julie Ege geleider oss inn i stua og ned i dypere stoler blant mengder av kunst på veggene. I rommet ved siden av står bøker både i og utenfor bokhyllene fordi eieren vurderer om noen av dem skal flyttes til huset hennes i Hokksund, eller om det skal investeres i ny bokhylle i leiligheten. {ndash}Å være ung i London var spennende. Og jeg var ikke så prippen, så jeg hadde det faktisk veldig gøy.En lett rødme får overtaket i kinnene hennes. {ndash}Vi festet hele tida, og jeg fikk lov til å være ung. Jeg hadde jo vært gift to ganger. Hadde støvsuget og laget mat i årevis. Jeg hadde syltet og brodert. Og så måtte jeg alltid være glad for å være godt gift. Tror moren min aldri har tilgitt meg for at jeg skilte meg fra de gutta. Det var forventet at man skulle holde kjeft og være lykkelig i ekteskapet. Å skille seg var uhørt. Og jeg gjorde det ikke bare én gang, men to.{ndash}Og du har aldri villet gifte deg igjen?{ndash}Nei. Gutta fikk sånn makt over meg, kanskje fordi de var så mye eldre og at jeg flyttet rett fra mor og far. De tok alt ansvaret over økonomien, dermed ble jeg avhengig av dem. Da jeg flyttet ut, var jeg totalt hjelpeløs. Nei, takk. Jeg har hatt forhold. Jeg har bodd sammen med menn, men hvis noen skulle ut av leiligheten, var det dem og ikke meg. «Nå var jeg blitt forelsket i Michael, bodde sammen med fotografen Phillip, og var gift med tannlegen Alf i Oslo. Begeret måtte vel sies å være ganske fullt.» Fra «Naken». Det var en ung Julie Ege som fikk ektemannen på døra i London. Han beordret henne hjem til Oslo, med god hjelp fra moren. Julie var gravid med Michael. Hun tok abort, fikk en sorgreaksjon, og dro etter hvert tilbake til London. Fortsatt gift, men denne gangen ble hun værende i metropolen, bønner og trusler til tross. Det nærmet seg 1968. Året da hun skulle få være med i innspillingen av Bond-filmen. Året da hun igjen ble gravid med Michael. Denne gangen fødte hun datteren Joanna. «...GRAVID IGJEN, på den mest upassende tiden jeg kunne valgt. Var det riktig å få barn nå, mens jeg var ung og sterk og sto foran en filmkarriere? En kveld ble jeg så ute av meg at jeg løp ut av hotellet i mørket for å kaste meg utfor fjellkanten. (...) For en utrolig dramaqueen jeg var blitt. Herregud!» Fra «Naken» Julie Ege har hatt flere filmroller enn de fleste er klar over. 22 i tallet. Hvis du ikke husker at George Lazenby var James Bond i «On Her Majesty\'s Secret Service» fra 1969, vil du kanskje huske at Julie Ege var Bond-pike i samme film.{ndash}Verdens minste rolle, men det er visst ikke så nøye, så lenge det er James Bond.Den internasjonale filmdebuten til Julie Ege begrenset seg til noen få nærbilder uten dialog.I USA og England er hun blitt feiret som kultfilmdronning. For noen år siden ble det på Rockefeller i Oslo arrangert en filmfestival med filmene hun har spilt i.{ndash}Jeg hadde ingen skuespillererfaring, lav selvtillit og klarte så vidt det var å holde nervene i sjakk under opptakene. Jeg hadde innsett at jeg aldri ville bli fantastisk god på lerretet, men jeg gjorde alltid mitt beste, og fikk adrenalinkick av å stå foran kamera. Ventingen derimot, var utrolig kjedelig. Jeg har heklet en god del sengetepper på ulike filmopptak.Som 30-åring ble Julie bedt om å komme hjem og spille i musikalen «Terje Snørtevold» på Rogaland Teater. Kritikkene var gode, og det skulle bli fire nye teateroppsetninger på Ege før hun trakk seg tilbake.FAMILIEBILDENE er pent oppstilt. Det nyeste bildet av barnebarnet blir hentet fram, og en forelsket bestemor forteller om regntøyet hun har kjøpt til ettåringen. Joanna har flyttet til Shanghai med mann og barn, og Julie Ege er {ndash} når dette leses {ndash} i Kina. Flyskrekken jobber hun med.{ndash}Jeg var en så streng mor at døtrene mine nesten ikke har tilgitt meg ennå. Da de begynte å gå ut, satte jeg på vekkeklokka rett før de hadde fått beskjed om å komme hjem. Når de kom inn døra, satt jeg og la kabal i stua. De visste ikke at jeg hadde sovet i flere timer. Nyttårsaften 1976 møtte Julie Ege Anders Bye i et selskap. Hun flyttet fra London inn til ham i Hokksund. Med ham har hun datteren Ella.{ndash}Det var en stor sorg at det forholdet ikke fungerte. Riktignok bodde vi sammen i mange år, men når han først hadde fått meg på kroken, begynte han å kjede seg, og da var jeg høygravid. Han levde ikke opp til mine forventninger, men han var min store kjærlighet. Jeg har vært så forbanna på ham. Husker han lå og sov, og jeg tenkte at jeg kunne skjære huet av ham. I biografien skrev jeg en masse dritt, det ble en slags terapi. Etterpå kunne jeg stryke mesteparten av det.{ndash}Hvorfor bestemte du deg for å bli sykepleier?{ndash}Jeg hadde ingen utdannelse. I England leste jeg aldri norske aviser. Jeg følte mine begrensninger til de grader og tok gymnaset. Jeg måtte finne et yrke jeg kunne ha i Hokksund, og bestemte meg for å bli sykepleier. Men jeg hadde ikke naturfag, derfor kom jeg ikke inn på skolen, og jeg ble hjelpepleier i stedet. I ti år jobbet jeg som det, samtidig som jeg tok fag på Blindern. Engelsk grunnfag. Historie grunnfag. Jeg strøk på mellomfaget. Så endelig tok jeg sykepleierutdannelsen, og har jobbet de siste tre åra som det. Nå på Rikshospitalet. Det er mer en livsstil enn et yrke, og jeg liker å gå på jobb.Hun bryter på dialekten. Det østlandske har fått overtaket på sandnesmålet. Engelske gloser farger det hele med ujevne mellomrom. DA JULIE EGE VAR LITEN, var det to yrker som sto på drømmelista: sykepleier og skuespiller.{ndash}Hva mener du om at unge jenter i dag går inn i modellverdenen?{ndash}Jeg klarer ikke være så negativ. Selv hadde jeg noen fantastiske opplevelser. {ndash}Hva syns du om at Miss Universe i år skal arrangeres i Nigeria?{ndash}Det er provoserende. Jeg har satt navnet mitt på lista som sier at konkurransen må flyttes. Vi snakker om livet til en ung kvinne. Hva slags verden er det vi lever i?{ndash}Du var «Naken»-modell, fikk du mange reaksjoner?{ndash}Mer eller mindre «Naken». Det var mest brystene det gikk ut over. Vi viste oss i profil, og det var aldri mer enn halve stumpen som syntes, og aldri foran nedentil. Det var vovet den gang, men i dag virker det veldig uskyldig. Jeg anser ikke det jeg har gjort som pornografisk, verken bildene eller filmene.Kvinnen som har prydet Penthouse Magazine trykker ryggen lenger inn mot ryggstøet og ler uten antydning til forlegenhet. {ndash}En malervenn forærte meg en gang en diger, rød gummidildo som han hadde kjøpt i London. Den ble høytidelig overrakt i et selskap, til stor fornøyelse for gjestene. Men da alle hadde gått hjem, skar jeg den i småbiter med brødkniven og kastet den i søpla. Livredd for at hushjelpen skulle finne den. Så pysete var jeg. rannveig.korneliussen@dagbladet.no

Julie Ege på Aschehougs hageselskap i Oslo i fjor.