Langt forbi pinlig: Jetlag, alkohol og et akutt behov for å gå på do - ingen god kombinasjon. (Tegning: Finn Graff)
Langt forbi pinlig: Jetlag, alkohol og et akutt behov for å gå på do - ingen god kombinasjon. (Tegning: Finn Graff)Vis mer

Nakensjokk

Jetlag kan få pinlige — og nær katastrofale — konsekvenser. Bare spør Eirik Alver.

Har du allerede abonnement?   Logg inn

Jeg er glad i å reise, og har hatt fantastiske opplevelser både i Asia og Amerika. Men det koster å reise dit. Og da tenker jeg ikke først og fremst på penger. Nei, kostnaden jeg etter hvert sliter mest med er å takle tidsforskjellen. Å få kropp og hjerne til å forstå at hvis man reiser tilstrekkelig langt i østlig eller vestlig retning, så får det konsekvenser. Det finnes mange råd for å takle jetlag. Å lure sin indre klokke, for eksempel. Du kan i dagene før avreise legge deg tidligere hvis du skal reise mot øst, seinere hvis du skal reise mot vest. Nattflyving anbefales også, likeledes melatonin, kroppens eget søvnhormon i pilleform. Jeg har prøv alt dette, men kommet fram til at den beste måten å takle problemet på er like brutal som den er effektiv: Å holde meg våken så lenge jeg klarer, for så å komme fortest mulig inn i den nye døgnrytmen. Men det kan også by på problemer. Flyet gikk fra Oslo på formiddagen, og jeg skulle være fremme i New York en gang på tidlig ettermiddag, lokal tid. New York er ikke en by det er vanskelig å holde seg våken i, og de første timene hadde jeg mer enn nok med bare å rusle gatelangs og suge inn stemningen. !Ta en kopp kaffe eller tre ved Central Park, og litt seinere på ettermiddagen et par øl på en liten bar i Greenwich Village. Så gå ut og spise. Middagen ble inntatt på en japansk restaurant jeg hadde fått varmt anbefalt, først og fremst på grunn av det imponerende utvalget av sake. Jeg spiste, drakk, spiste og drakk litt mer — risvin, både i kald og varm utgave, er farlig godt — og da jeg så på klokka måtte jeg ta et ekstra sekund for å fokusere blikket. Full? You bet. Trøtt? Vræ sikker. Jeg hadde da tross alt vært våken i nesten 24 timer. Men kombinasjonen full som en dupp og trøtt som en strømpe kan skape problemer. Det skulle jeg snart oppdage. Hotellet hadde jeg bodd på flere ganger før, og jeg hadde av en eller annen grunn alltid bodd på samme side. Jeg følte meg nesten hjemme. Dodøra til venstre, døra ut til korridoren til høyre. Nå hadde jeg fått et speilvendt rom, men jeg pusset tenner, kastet av meg alle klærne og rakk ikke å reflektere noe mer over det. Snart var jeg langt, langt inne i drømmeland. Så, noen timer seinere, kjente jeg at naturen krevde sitt. I halvsøvne snublet jeg ut av senga og satte kursen mot dodøra. Trodde jeg. Det tørre smekket låsen ga fra seg da døra smalt igjen bak meg, gjorde at jeg bråvåknet. Jeg hadde begått den klassiske tabben, jeg hadde låst meg ute fra hotellrommet kliss naken. På et brøkdelssekund var jeg klinkende edru — og utrolig nok klarte jeg å holde hodet kaldt. Å være pissetrengt er ille. Å tro at man står over doskålen klar for å åpne slusene, for så å måtte stenge dem igjen, er tortur. Ja, det krever nesten umenneskelig styrke og full muskelkontroll. Muskulaturen fungerte heldigvis, men jeg visste at det bare var et spørsmål om tid. Så først på listen: Å finne et toalett. Eller en potteplante. Et vindu som lot seg åpne. Herregud, en tomflaske! Hva som helst. Jeg måtte pisse, og det nå! Selvfølgelig var ingen av de tingene innen rekkevidde. Så jeg begynte å småløpe bortover korridoren. Å ta heisen ned i resepsjonen var utelukket, antrekket passet dårlig. Dessuten var jeg usikker på om blæra mi ville samarbeide så lenge som det tar å bevege seg fra etparogførtiende etasje ned til gatenivå. Jeg er ingen sterkt religiøs mann, men da jeg så en dør merket Service Stairs, sendte jeg en stille takk til Vårherre. Jeg klatret forsiktig nedover, en etasje, to, tre, mens jeg lurte på hvor mye jeg ville få i bot for å pisse i baktrappa. Men så, etter et par etasjer til, kom jeg til et lager for stuepikene, og — gud være lovet — en utslagsvask. Aldri før, eller siden, har noe så hverdagslig og så basalt kjentes så himmelsk godt. At det like ved siden av var et lager av håndklær, fikk meg til å tro at det kanskje likevel fantes en gud. O lykke. Så med tom blære og håndkle rundt livet tok jeg heisen ned i resepsjonen og fikk hjelp til å komme meg inn på rommet igjen. Resten av natta forløp uten dramatikk, men for sikkerhets skyld satte jeg en stol foran utgangsdøra. Man kan aldri vite. Jeg hadde kanskje mer flaks enn jeg fortjente den gangen, men til tross for alle velmenende råd fra reiseeksperter, mener jeg fremdeles at den beste kuren mot jetlag er å holde seg våken så lenge som mulig. Og legg deg gjerne med klærne på. 

Dagbladet Pluss – mer av virkeligheten

  • Over 250 kvalitetsartikler hver måned
  • Prisvinnende reportasjer og avsløringer
  • Premium artikler innen stoffområder som bil, båt, trening, samliv, vin og reise
  • Tilgang til hele papiravisen og Magasinet PC/Mac, mobil og nettbrett
  • Tilgang til Dagbladets avisarkiv - fra 1869 til i dag
  • Alle abonnement fornyes automatisk når perioden utløper, men det er ingen bindingstid.
  • Fornyelse skjer til ordinære priser.(*Ukepris er 55 kr/uke)
  • Du kan si det opp når som helst, men senest 48 timer før perioden utløper.
  • Ved å abonnere på Dagbladet Pluss, godtar du våre kjøps- og bruksvilkår.

Betal trygt med Visa eller Mastercard.

Har du allerede abonnement?
Logg inn