Når skal vi ta tak i et drikkeproblem hos en venn?

Hver uke svarer Magasinets ekspertpanel på spørsmål som angår deg og meg. Denne uka spør vi professor i psykologi Fanny Duckert.

- Dette vil variere i praksis, men felles er vanligvis en kombinasjon av irritasjon, bekymring og engstelse. Når folk rundt den det gjelder opplever stadige episoder og situasjoner hvor vedkommende går over streken, eller forsvinner inn i sitt interne rusunivers, kan det være på tide å gjøre noe.

Hvordan legger vi fram for en venn at vi er bekymret?

- Et av våre siste tabuer er å kommentere andres rusvaner. De fleste av oss føler oss usikre og beklemte, og utsetter dette i det lengste. I stedet trekker vi oss kanskje unna eller snakker om ham eller henne bak deres rygg, uten at vedkommende får vite dette selv. På denne måten går det ofte altfor lang tid før den det gjelder får realistisk tilbakemelding på seg selv. I første omgang vil det mest hensiktsmessige være en bekymringsmelding der vi gir en ærlig tilbakemelding på hva ved vennens drikkemønster som bekymrer oss. Det er viktig å ikke være for anklagende, men selv å ta ansvar for sin egen bekymring.

Hva er tidlige faresignaler?

- Det vil variere en del, men grovt sett er det to typer tidlige faresignaler. Det ene er regelmessig overforbruk. Det vil si at man har begynt å drikke stadig oftere og mer. Noen, men ikke alle, sørger også for å ha hemmelige lagre og drikker i smug. Den jevne drikkingen behøver ikke alltid slå ut så sterkt i endret atferd, men vedkommende blir mer sløv og utenfor og kan virke redusert. Dette kan også føre til helsemessige utslag, for eksempel i form av høyt blodtrykk, dårlig immunforsvar og søvnproblemer. Den andre typen faresignal er det å stadig bli for full og/eller å gjøre dramatiske og dumme ting i fylla. Her er det som regel ikke den jevne drikkingen som er problemet, men hva som skjer i den enkelte drikkesituasjon. Slike personer er gjerne de som har store utageringer i fylla på julebord og personalfester, eller som havner bevisstløse under bordet i løpet av kvelden. Jo mer man forandrer seg i fylla, dess større er sannsynligheten for at det foreligger et problem. Det behøver ikke å gå galt hver gang, men risikoen øker over tid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så generelt har kameraten eller venninnen vår et problem når ..?

- Litt forenklet kan vi si at det er et problem når personen drikker til feil tid, på feil sted og på feil måte i forhold til omgivelsenes toleranse. Det er for eksempel sjelden et problem at man går på byen og fester flere ganger i uka når man er ung og singel, men det blir fort komplisert hvis man fortsetter dette mønsteret etter å ha blitt småbarnsforeldre.

Hva hvis vennen nekter og bagatelliserer problemet?

SPØR EKSPERTENE: Har du spørsmål, reaksjoner eller innspill til ekspertene våre? Kontakt oss på e-post. Foto: Frank Karlsen
SPØR EKSPERTENE: Har du spørsmål, reaksjoner eller innspill til ekspertene våre? Kontakt oss på e-post. Foto: Frank Karlsen Vis mer

- Det spiller i første omgang ikke så stor rolle om han eller hun er enig. Uansett hvordan de reagerer i øyeblikket, vil en slik tilbakemelding gjøre inntrykk og ikke glemmes. Dette kan være første ledd i en bearbeidingsprosess som på sikt kan gi effekt. Det kan kanskje være nødvendig med mer enn en tilbakemelding før noe skjer. Noen ganger kan det også være nødvendig at flere allierer seg i en felles tilbakemelding. Da er det ikke så lett å vri seg unna.

Hvilket ansvar påtar vi oss hvis vi tar et initiativ overfor en venn?

- Det kommer an på. Det kan komme noen følelsesmessige reaksjoner i en slik situasjon, som en venn bør kunne tåle. En venns styrke er kombinasjonen av sympati og ærlighet. Det er imidlertid viktig å huske på at du ikke kan løse den andres rusproblem. Dette må være hans eller hennes eget ansvar. En venn kan være et lyttende øre og en hjelpende hånd. En venn kan også være en støttespiller over tid i en endringsprosess, og også kunne gi aksept i perioder hvor rusproblemet kanskje er mer problematisk. Det er viktig å skille mellom person og atferd. Man kan for eksempel akseptere en venn som venn, selv om man ikke tolererer vedkommendes utagering i fylla.

Bør vi foreslå profesjonell hjelp, eller selv stille opp?

- De fleste som har et begynnende drikkeproblem klarer å endre på dette uten å gå veien om profesjonell behandling. Gode venner kan være en støtte her. Det er imidlertid viktig å ikke overkjøre eller overta vedkommendes egenansvar. Du skal heller ikke sette til side vanlige normer for god venneatferd, men sette grenser for hva du selv kan stille opp på.

Når bør profesjonell hjelp mobiliseres?

- Når vi ser at vedkommende, til tross for flere forsøk, ikke synes å klare å få til endringer på egen hånd, eller når vi ser at hans eller hennes drikking begynner å gå sterkt utover andre, som for eksempel partner og barn. Eller at vedkommendes helse er blitt påtakelig skadelidende.

Hva er det viktigste de nærmeste kan gjøre for å hjelpe noen ut av rusproblem?

Når skal vi ta tak i et drikkeproblem hos en venn?

- Det er ved å være ærlig, og gi konkrete tilbakemeldinger om hva som er problemet, uten verken å bagatellisere eller å overdrive, og uten å støte vedkommende ut som venn. Praktiske råd og hjelp må være tilpasset den det gjelder.

Det er også viktig å ta ansvar for seg selv og ha tydelige egne grenser, slik at man ikke blir for overinvolverende i situasjonen eller sliter seg ut. Ei heller å ha urealistiske forventninger til hvilke forandringer som er mulige.

Vi må heller ikke glemme at det tar tid å bygge opp et rusproblem - og det tar tid å bygge det ned igjen. En glipp eller tilbakefall behøver ikke å bety at vedkommende er falt helt tilbake til de gamle problemene. ■