Når sorg blir musikk

Ottar «Big Hand» Johansen laget barneplate etter at datteren døde. Musikk kan være terapi.

God natt min lille kjære venn

som sover der i sengen din

øynene er helt igjen

og drømmen har blitt din

JOSEFINE BLE FØDT med en kromosomfeil, såkalt trisomi 18. Hun ble født med flere misdannelser, og psykisk utviklingshemming. Josefine ble bare fire år gammel, og i løpet av de fire åra lå hun mer enn 600 døgn på sykehus. Om kveldene satt Ottar ved senga hennes og sang for henne. Der og da, på Nordland sentralsykehus, avdelingen for for tidlig fødte barn, ble alt annet stille. De andre barna, foreldrene deres, sykepleierne. Alle hørte på Ottars voggesanger. Og da han stoppet, ba de ham synge mer.

-  Vi skjønte raskt at noe var galt. Vi fikk beskjed allerede første kvelden om at Josefine sannsynligvis ikke ville bli mer enn seks måneder gammel. 80 prosent av dem som blir født med trisomi 18, dør før de er tre måneder gamle.

Ottar Johansen klør seg på haka, det er fortsatt litt skjegg igjen på den. Vi har satt oss inn i leiligheten på Nordstrand, Grete har kokt kaffe og satt på et videoopptak av datteren deres. Bildene viser ei lita jente som får melk gjennom ei sonde, som smiler i fanget til mamma, og som av og til ser veldig sliten ut.

-  Sju ganger måtte de legge henne i respirator fordi hun holdt på å dø. Mange lurte på hva i all verden vi holdt på med. Noen antydet at vi heller burde la henne gå. Men når du står der, så klarer du ikke det, uansett hva som er fornuftig. Det var aldri i våre tanker å gi opp, forteller Ottar.

Etter fire år sa det stopp. Datteren til Ottar og Grete var utslitt.

-  Frykten var hele tida at hun skulle bli forkjølet og få lungebetennelse. Og det skjedde altfor ofte. Hun fikk alt: vannkopper og hjernehinnebetennelse. Gule stafylokker. Til slutt sovna hun i armene våre.

Verken Ottar eller Grete klarer helt å sette ord på tida etterpå. Ottar husker at han jobbet mye, uten at det hjalp stort. Grete gikk mye for seg selv.

-  Jeg følte meg helt lammet. Hvis vi hørte på sangene Ottar sang til henne, begynte vi bare å skrike.

Grete ser ut av det store stuevinduet, utover Oslofjorden.

-  Da hun levde, var de sangene utrolig verdifulle. Det gjorde så godt å høre Ottar synge dem, derfor ville jeg at han skulle dele dem med andre. Vi så jo hvordan det virket på Josefine og de andre barna. Josefine var koblet på noen måleinstrumenter, som viste hvor godt hun pustet. Da Ottar sang, kunne vi se at oksygenopptaket hennes steg.

På plata, som blir en samling voggesanger, har Grete skrevet flere av tekstene. Blant annet verset som står øverst på denne sida, til sangen «Drømmen din». Ottar har laget melodiene.

-  Dette er noe som har grodd fram over flere år. Vi gjør det for å hedre Josefine, og for å formidle noe vi synes er trygt og godt, til andre barn.

Å BRUKE MUSIKK FOR å komme gjennom sorg, er ikke uvanlig. Da Eric Clapton mistet sønnen Conor, skrev han låta «Tears in heaven». De færreste gir likevel ut plater. Men mange har opplevd hvordan musikk kan ha en terapeutisk effekt. Forrige torsdag ble det holdt et seminar i Jacobs Kirke i Oslo, med tittelen «Musikk i siste livsfase». Der deltok norske og utenlandske musikkterapeuter, blant annet overlege Audun Myskja, kjent for boka «Den musiske medisin», og eneste lege i Skandinavia sertifisert som «nevrologisk musikkterapeut». Denne våren gir Myskja ut en fagboka «Den siste song», om musikk i eldreomsorg og lindrende behandling.

-  Fysiologisk vet vi at rask musikk kan endre puls, blodtrykk og hormoner, akkurat som langsom musikk kan gjøre det. Til en viss grad kan vi regulere kroppsfunksjoner ved hjelp av musikk, forklarer Myskja.

-  Musikk kan dessuten nå følelser som ellers er vanskelige å nå. Det kan hjelpe oss til å få et bedre kjennskap til oss selv og andre. Min agenda er ikke å få mest mulig musikk inn i samfunnet eller helsevesenet, men å forstå hva musikk gjør med oss, og hvordan vi kan forme det terapeutiske verktøyet. Musikk kan ikke gjøre noe magisk alene, men det kan være egnet som supplerende behandling.

-  Finnes det konkrete eksempler på musikk som kan lindre sorg?

-  Det viktige er at musikk treffer de dypere følelser. Det vil jeg gjerne bli sitert på.

TORD GUSTAVSEN ER MANNEN bak Tord Gustavsen Trio, en av årets store platesuksesser med cd-en «The Ground». Men Tord Gustavsen er også en pårørende. Påsken 2003 mistet tre mennesker livet i en trafikkulykke på E6 ved Kløfta, da en kvinne kom kjørende i feil kjøreretning fra Gardermoen. De tre omkomne var alle en del av Tord Gustavsens nære familie. Han mistet bestemora, lillebroren Endre og hans åtte måneder gamle datter. I tida etter begravelsen avlyste Tord en turné, og det var krevende å sette seg ned ved pianoet. Den første komposisjonen som oppstod, var en vuggevise til broren og niesen. Etter en stund kom også annen musikk tilbake til ham.

-  Det å skrive musikk igjen føltes dobbelt. Det var veldig krevende, men også veldig meningsfylt.

Det var i denne perioden han komponerte det meste av musikken som ble til «The Ground», albumet han nå har suksess med.

-  Utviklingen av materialet skjedde i etterdønningene av ulykken, og samtidig med min egen sorgbearbeiding. Det er ikke musikk jeg først og fremst har laget for å bearbeide min egen sorg. Men sorgprosessen er sammenvevd med også denne delen av livet.

Da Tord Gustavsen ble intervjuet av Aftenposten tidligere i år, snakket han om roen og harmonien i musikken sin. Det var ingen lettkjøpt ro, sa han. Gustavsen fortalte om hvordan komposisjonene på den siste plata var blitt til i situasjoner hvor han hadde et stort behov for å feire livet og bearbeide sorg. Han sa ikke hva han sørget over. Men de som leste mellom linjene, forsto at noe hadde skjedd.

-  Det er voldsomt når det beste og verste kommer samtidig. Jeg har opplevd veldig mange gode ting musikalsk de siste åra, samtidig som jeg har opplevd det verste som har skjedd meg noen gang.

DE SOM HAR HØRT musikken til Tord Gustavsen Trio, vet at det er følsomme saker. I en e-post fortalte en dame at hun hadde hørt Gustavsens musikk hver eneste dag, etter at hun hadde mistet sin ektefelle. Tidligere kulturminister Ellen Horn har fortalt hvordan Gustavsens plater alltid får henne til å gråte. Fans i USA og Europa har sagt at jazztonene hans har en terapeutisk effekt.

Men Tord Gustavsen tror ikke musikk i seg selv kan bearbeide sorg.

-  Men musikk kan være med på å skape et terapeutisk univers. Et rom der man kan kjenne på følelsene sine, og få satt dem i bevegelse.

Endre Gustavsen, Tords bror, var også musiker, selv om han ikke hadde det som yrke. Endre spilte blues. Men å høre opptak av sin brors musikk i dag, blir for sterkt for Tord.

-  Det blir i hvert fall for voldsomt for en vanlig dag. Da må man ha tid til å gråte noen timer etterpå, om det trengs. Det er vondt, men også rensende.

I FJOR VAR TORD med på å arrangere musikken til CD-en «Sommerlandet», en musikalsk versjon av Eyvind Skeies bok med samme navn. Sommerlandet ble skrevet etter et barns død, og er ment som hjelp til dem som sliter med sorg. Tord Gustavsen har spilt flere konserter med dette stoffet I fjor spilte han musikk fra «Sommerlandet» for Landsforeningen til støtte ved krybbedød.

-  Alle typer konserter kan bli intense møter med musikk og publikum. Men dette var spesielt sterkt. Folk satt i salen og gråt, og mange av dem som satt der ute, hadde selv mistet et barn. Jeg tror musikken talte til mange, og møtte akkurat dem spesielt.

LANGT SØR I OSLO, på grensa mot Oppegård, ligger Hvervenbukta. Og der, helt nede i vannkanten, sitter countryartisten Ottar Johansen og kona Grete Alternes og holder rundt hverandre. En gang kalte Ottar seg «Big Hand», han gikk med cowboyhatt og hadde et stort skjegg. Men Ottar er ikke like big lenger. Etter et hjerteinfarkt i fjor sommer har han gått ned ti kilo. Og etter at datteren døde, tar han ikke på seg cowboyhatten og gitaren like ofte som før.

En historie om sorg: I sofaen hjemme på Nordstrand sitter Ottar og Grete og forteller en trist historie. Men de forteller også om fine, gode minner.
Til minne om Josefine: Ottar «Big Hand» Johansen og kona Grete Alternes fikk en datter som døde fire år gammel, på grunn av en kromosomfeil. Nå lager de en samling voggesanger for å hedre henne.
Havet gir ro: Seks år er gått siden datteren døde. Ottar og Grete har brukt mye tid på å bearbeide følelsene etterpå.
Hvervenbukta: Langs denne bukta, langt sør i Oslo, har Ottar og Grete gått mange turer. Etter at Ottar hadde et hjerteinfarkt i fjor sommer, har det vært ekstra viktig å ta det med ro.
Pianist og pårørende: Jazz-pianist Tord Gustavsen mistet tre nære familemedlemmer i en bilulykke påsken 2003. Først etter en stund klarte han å komponere musikk igjen: - Det var veldig krevende, men også veldig meningsfylt.