Når villdyret våkner

Nå skal Hedda Kise (31) jakte villdyr på TV. Vi lot henne prøve seg på et reinsdyr og ei gaupe.

- DET ER BLITT MANGE BOMTURER. Ville dyr tar ikke regi, sier Kise tørt.I to år har TV 2-programlederen jobbet med naturserien «Dyreriket», et ambisiøst prosjekt på ti halvtimes programmer, med sendestart søndag 15. februar. - Spesielt slet vi med å filme tiurleik. Du skjønner, norsk skogdrift har gjort at tiuren har langt færre steder å pare seg. I dag finnes det ikke...Og dermed er Kise godt i gang med en lang, detaljert og for så vidt interessant utgreiing. Det er ikke det at hun prater mye, hun er bare så sprekkeferdig etter å videreformidle alt hun har lært i løpet av de siste to åra. Derfor synes hun ikke å ense vogntoget som kommer mot oss i høy fart. Lufta er tett av tung snø og veibanen Zalo-glatt. Vogntoget ligger farlig langt mot midten og - der! ...passerer det oss. - ...og derfor hadde vi problemer med å få filmet tiurleik, sier Kise.Kort tid etter er vi framme på Langedrag naturpark, en halvtime fra Nesbyen, tre timer fra Oslo. Her har de både ulv, fjellrev og gaupe. - Selv om det er funnet spor etter gaupe helt inn til bygrensa i Oslo, er det aldri noen som ser dem. Derfor gjorde vi noen opptak av gaupe her på Langedrag, for å komme tett på dem. - Det er vel ingen kunst å filme ville dyr i en dyrehage?- Helt riktig. Derfor er det bare noen minutters opptak herfra i programmet. Det er viktig for meg at det går klart fram at vi er i en dyrehage.- Gauper er sky dyr, men her på Langedrag får vi se dem på nært hold?- Ja. Men vi må være forsiktige. Selv om de er født i fangenskap er de ville dyr, med tre centimeter lange knivskarpe klør, sier Kise og gliser frydefullt. - Så når vi kommer fram nå, må vi ikke klappe dem, ikke sette oss på huk foran dem og ikke se dem i øynene.ER DU MORGENFUGL med hang til å se på tv, har du sett henne. Det er hun med de imponerende dokkekorketrekkerne og det litterære navnet. Hedda Gabler var den tragiske stolte generaldatteren som «døde for egen hånd» etter å ha ødelagt livene til sine nærmeste. Men foreldrene til Kise har forsikret henne at hun ikke er oppkalt etter Ibsens destruktive kvinne. - Jeg hadde ikke noe forhold til Ibsen før jeg begynte å studere. «Hedda Gabler» leste jeg ikke før i godt voksen alder, sier hun. Kise begynte sin journalistiske karriere i avisa Varden som 16-åring. I 1994 flyttet hun til NRK. Fire år seinere zappet hun seg til TV2, hvor hun ledet magasindelen av frokost-tv. Etter to år og ditto barnefødsler var hun igjen tilbake i «God morgen, Norge» i fjor vinter, da som nyhetsanker. Kise er b-menneske og innrømmer gladelig at det strider mot hennes natur å jobbe så tidlig på morgenen. Eller på natta. For noen år siden flyttet Kise og hennes journalistmann Lars - begge fra Grenland tilbake til hjemtraktene. Det sier seg sjøl at å bo to timers kjøring fra Oslo ikke er spesielt gunstig når en to uker i måneden begynner på jobb midt på natta. Så nå flytter familien til Oslo. - Men hvorfor dyreprogram?- Det har alltid vært en hemmelig drøm. Pappa er dyrlege. Jeg kunne navnet på tjue ville dyr før jeg kunne si mamma og pappa.- Ganske imponerende. Hvem har fortalt deg det?- Mamma og pappa, sier hun og ler. - Uansett, jeg var virkelig veldig opptatt av dyr. Pappa er dansk og da han studerte, hadde han frikort i Zoo. Så der var jeg nesten hver dag. - Har du mange dyr sjøl?- Nei, jeg er ikke så opptatt av kjæledyr. Det er ville dyr i deres rette element jeg synes er spennende. Jeg er veldig glad i å se på dyreprogrammer - slike programmer hvor jeg hvert femte minutt tenker: «Næh! Er det virkelig sånn?» - Og det skal publikum gjøre nå også?- Målet for «Dyreriket» er å fortelle folk noe de ikke visste fra før, derfor er ny forskning viet god plass.- Så det blir mye fakta og lite action?Kise ser først sjokkert ut. Så nesten fornærmet. - Nei, det blir ikke mye statistikk, tall og tørre fakta. Det blir en underholdende reise ut i villmarka sammen med meg - samtidig som man lærer noe.Kise har konsentrert seg om norske villdyr. Hun har blant annet møtt isbjørner på Svalbard, vært på jakt etter elg og ulv i Hedmark, vært med på reinflytting i Finnmark, møtt moskus på Dovre, bjørn i Sverige, bever i Telemark og gaupe i Akershus. Og litt på Langedrag.- REGISTRERER DU NOEN GJENSYNSGLEDE?Kise rister på hodet så korketrekkerkrøllene hopper litt. Rundt oss sirkler fem gauper. De er ikke så veldig store, men de er raske. Og sterke. En av dem smekker forsiktig til hånda mi, slett ikke hardt eller aggressivt, dyret er bare nysgjerrig. Eller sulten. Det er lunsjtid og dyrepasser André har tatt med en solid bit elgkjøtt. Det må til for å få gaupene til å posere - og det gjør de. Neste stopp er innhegningen med fjellrev. På veien opp dit deler Kise sjenerøst av sin kunnskap om norske villdyrs sexvaner.- Paringstida, det er jo da det virkelig skjer ting. Det handler veldig mye om formering, og som regel er det fort gjort. Ville dyr, tenk på det, får jo bare gjort det én eneste gang i året - hvis de er heldige. Men visste du at bjørnehinna bevisst parer seg med flere hanner? Nei vel, nei. Men vet du hvorfor?- Er ikke det naturlig å ha flere partnere, både hos mennesker og dyr?- Vanligvis parer ikke dyr seg mer enn høyst nødvendig. Men bjørnebinna gjør det. Hun er smart, og parer seg med flere. Bjørnehanner dreper nemlig alt mannlig avkom den tror ikke er dens eget. Men når bjørnen tror at han er faren, som han kanskje slett ikke er, sikrer binna at hennes avkom vokser opp. Smart, ikke sant? Slike ting synes jeg er morsomt. - Andre paralleller til menneskelig atferd hos ville dyr?- Beveren, sier Kise og smiler bredt. - Beveren er det dyret i Norge som minner mest om mennesker. De danner familier, de prøver å holde sammen i monogame forhold, de har småbarn, tenåringsbarn og massevis av intriger. Ikke minst har de massevis av familiefeider.- Minner ganske mye om «Hotel Cæsar».- Ja. I programmet om bever følger vi to familier i Telemarkskanalen. De kjemper om å ha det største territoriet, og hele natta patruljerer de grensene sine. De har grenseposter på land som de markerer på. Fem minutter etter en bever har vært der, kommer det en fra den rivaliserende familien og markerer. Så kommer den første tilbake. Slik holder de på. - Og slik går dagene?- Nettene, retter Kise. - Hvis en av familiene utelater å markere, er det et signal om at de er svake - ergo kan den andre familien ta en del av deres territorium. Vi var også vitne til at bevere fra stridende familier slåss. Med pinner i forlabbene! Det er det eneste stedet i verden såkalt «stick display» er registrert. Alt dette får du se i beverprogrammet.FJELLREVEN ER SÅ Å SI UTRYDDET i Norge, men på Langedrag er de både velfødde og mange. De er ikke nevneverdig interessert i noen av oss, helt til dyrepasser André kommer med vafler. Da blir det liv. De vil ikke klappes, men hopper villig opp på fanget til Kise - når hun har et vaffelhjerte i hånda. - Det sies at du er svært distré?- Det er noe jeg bare må leve med. - Og det må andre også?- Ja, de som ikke synes det er sjarmerende, kan bare ryke og reise.- Vet du nå hvilket bilmerke du kjører?- Ja, nå vet jeg det. Jeg ble enormt mye mobbet da jeg i et annet intervju innrømmet at jeg ikke hadde peiling. Så nå har jeg lært det: Jeg kjører en Suzuki Baleno. Rød.- Og årsmodellen?Kise sukker tungt.- Må jeg vite det rg?VI ER FRAMME ved reinsdyrinhegningen, og André forsikrer oss at de to kastratene er helt tamme og fullstendig ufarlige. Kise forsøker å få reinsdyra til å følge etter seg. Det gjør de ikke. Så prøver hun det motsatte: reinsdyra først, Kise etter. Effekten er som forventet. Men så gidder ikke reinsdyra å leke lenger. De bråstopper, snur seg, senker hodet, snøfter og tramper i bakken med forbeina. En behøver ikke være spesielt interessert i dyr for å skjønne hva det betyr. Visittida er over, og vi rygger sakte ut av innhegningen. - Hva var det jeg sa? sier Kise. - I frihet eller fangenskap, ville dyr er ville dyr. Og som kjent tar de ikke regi.

    eirik.alver@dagbladet.no

<HLF>Med dyr i blodet:</HLF> Da Hedda var liten, hadde faren frikort i Zoo. Hun var med nesten hver dag.
<HLF>Hedda på Langedrag:</HLF> Snart skal Hedda Kiese være programleder i «Dyreriket». Vi tok henne med til Langedrag naturpark ved Nesbyen i Hallingdal. Her prøver hun å regissere et reinsdyr.
<HLF>Vilt og vakkert:</HLF> Gauper er sky dyr, men ved hjelp av Heddas sjarm og betydelige mengder rått elgkjøtt, poserte det store kattedyret villig.