Nasjonalistene truer med ny krig

Planen for Kosovos uavhengighet legges fram i dag.

I DAG VIL den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari offentliggjøre sin plan for Kosovos fremtidige status, etter intense forhandlinger og utstrakt diplomati i mer enn et år. Planen skal legges fram for myndighetene i Pristina og Beograd.

Forrige uke la Ahtisaari fram forslaget for kontaktgruppen for Kosovo, der Russland, USA, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia er med.

Og mens den 17 000 mann store KFOR-styrken i Kosovo forbereder seg på uro, er serbiske politikere skeptiske til den forestående planen for den krigsherjede og omstridte tidligere provinsen i Jugoslavia.

ONSDAG GJORDE talsmenn for statsminister Vojislav Kostunicas parti, det serbiske demokratiske partiet (SSD) det klart at de mener Serbia må kutte alle diplomatiske bånd til land som anerkjenner Kosovos uavhengighet.

Ifølge AP har de serbiske radikale nasjonalistene, som fikk flest seter i nasjonalforsamlingen ved valget tidligere denne måneden, truet med nye militære angrep mot Kosovo dersom provinsen erklærer uavhengighet.

Vojislav Seselj som er lederen for de radikale nasjonalistene, er tiltalt for krigsforbrytelser ved domsstolen i Haag.

KOSOVO HAR større symbolverdi for serbiske nasjonalister enn noe annet ikke-serbisk område i det tidligere Jugoslavia. Provinsen blir regnet som arnestedet for den serbiske nasjonen, og er i tillegg hovedsetet for den serbisk-ortodokse kirken.

Den serbisk-ortodokse patriarken, Pavle, er leder av patriarkatet i Pec, som ligger i Kosovo. Og de religiøse lederne har i flere tilfeller bidratt til å skjerpe motsetningene på Balkan.

- Jeg har mange ganger møtt ortodokse ledere. I mange tilfeller har den ortodokse kirken spilt en negativ rolle i denne konflikten, sier generalsekretær i Den norske Helsingforskomiteen, Bjørn Engesland, til Dagbladet.no.

Gjennom de siste konfliktfylte tiårene har slaget om Kosovo i 1389, da det osmanske riket slo Serbia, blitt en av flere viktige symbolsaker, og brukt som bevis for at den serbiske nasjonens kamp har pågått nærmest til evig tid.

DET MESTE AV innholdet i Ahtisaaris plan for provinsen er allerede kjent. Ifølge AP benyttes ikke ordet uavhengighet i forslaget, men planen går ut på å gradvis gi Kosovo full autonomi, rett til medlemsskap i internasjonale organisasjoner som FN, EU og NATO, og anerkjennelse dersom befolkningen i Kosovo selv erklærer uavhengighet.

Planen legger vekt på at den albanske majoriteten må beskytte den serbiske minoriteten, og gå med på at EU overvåker situasjonen i landet. Kosovos status vil bli gjenstand for votering i FNs sikkerhetsråd innen få måneder. Det er uaktuelt med en sammenslåing med Albania, eller utvidelse på andre måter.

Håpet er at Kosovo skal bli en uavhengig stat innen sommeren, anerkjent av alle statene i kontaktgruppen.

- JEG ER FORSIKTIG optimist, og tror ikke det vil komme militære angrep. Trolig kommer det sterke reaksjoner fra Beograd, men til syvende og sist vil de nok akseptere planen fordi andre hensyn veier tyngre, sier Engesland.

Han fortsetter:

- Beograd sier formelt at de vil gi Kosovo stor grad av indre selvstyre, men ikke uavhengighet. Men omtrent samtlige kosovoalbanere argumenterer for selvstendighet, de ser dette som sin aller viktigste sak. De lever i en usikkerhetstilstand som medfører behov for avklaring.

Engesland mener Beograd vil måtte innse at det å legge denne konflikten bak seg, vil bedre forholdet til Europa. Trolig ser de at slaget er tapt, men at de kan bruke Kosovo som en brekkstang til å oppnå konsesjoner. Det store spørsmålet er hva serbernes allierte Russland vil gjøre.

- Russland frykter nok presedens dersom Kosovo blir uavhengig. De ønsker jo ikke selvstendighet for sin egen region Tsjetsjenia. Dette er betydelig dobbeltmoral, de argumenterer mot uavhengighet i Tsjetsjenia, men i Georgia, i de prorussiske regionene Sør-Ossetia og Akazia, støttes bestrebelsene på å løsrive seg, sier Engesland.

Han mener at også for Russland handler det om man kan oppnå noe.

- Russland er blitt tøffere på å forsvare sine egeninteresser i det siste. Jeg tror Ahtisaaris løsning har vært nokså klar lenge, men at man har trengt å modne partene.

«FORDRIVELSEN AV den serbiske nasjonen fra Kosovo er et slående uttrykk for nasjonens historiske nederlag. Våren 1981 ble en særegen, men like fullt åpen og total krig, ved hjelp av administrative, politiske og legale endringer gjort i ulike perioder, erklært mot det serbiske folk»

Slik heter det i et av de mest omstridte dokumenter som ble offentligjort forut for konfliktene i det tidligere Jugoslavia. Dokumentet er et memorandum skrevet av det serbiske vitenskapsakademiet fra 1986. Teksten er et tydelig uttrykk for den serbiske nasjonalismen som vokste fram på 80-tallet, og forfatterne argumenterer for en fundamental reorganisering av føderasjonen Jugoslavia.

Ved å bruke Kosovo og Kroatia som eksempler, hevdet de at Serbia hadde en underlegen status i føderasjonen. De blodige konsekvensene av denne forestillingen ble tydelige få år senere.

SLOBODAN MILOSEVIC fratok Kosovo og Vojvodina sin autonomi i 1990, og utover nittitallet mistet de fleste albanerne som hadde jobber i det offentlige arbeidet sitt, albansk presse ble stoppet og sensurert, og jugoslaviske styrker erstattet albansk politi.

Den tiltagende undertrykkingen av albanere førte til en oppbygging av den kosovo-albanske frigjøringshæren KLA, som i siste halvdel av 90-tallet stadig oftere angrep serbiske mål. Serbiske styrker rykket gradvis inn i provinsen, og sommeren 1998 var krigen mellom serbiske styrker og KLA et faktum.

Engesland har reist i Kosovo siden 1996.

- Befolkningen var kuet og undertrykt gjennom mange år. Jeg kunne for eksempel bo på Grand Hotel i Pristina, og albanere kunne følge meg til døren, men turte ikke bli med inn på hotellet. På landsbygda i -98 var folk livredde, den høsten ble 100 000 albanere drevet på flukt og mange drept. Det er ikke tvil om at overgrepene har vært størst mot albanerne, forteller han.

Det internasjonale samfunnet reagerte, etter å ha sett de ødeleggende krigene i Bosnia og Kroatia. I mars 1999 startet NATO sine bombeangrep mot serbiske styrker, krigen ble stanset og en internasjonal NATO-styrke satt inn i Kosovo. FN anslo at 850 000 mennesker var fordrevet i provinsen i 1999, de aller fleste av dem albanere.

ETTER KRIGEN har de fleste albanerne vendt tilbake, men mange av serberne i provinsen blitt drevet ut.

- Vi hadde skapt oss et bilde av albanerne som ofre og serberne som overgripere. Men virkeligheten vi møtte var en albansk befolkning med enorm trang til gjengjeldelse. Alt var snudd helt på hodet. De tok alle teknikker i bruk for å få hevn og fordrive den serbiske befolkningen. Målet var å få alle serbere ut av Kosovo, uttalte brigader Robert Mood til Magasinet på nett i 2004.

Nå er det mellom 126 000 og 140 000 serbere i provinsen, av en total befolkning på mellom 1,9 og 2,2 millioner.

Den kosovoalbanske befolkningen er nesten uten unntak for en full selvstendighet fra Serbia, og lederne i provinsen har hatt omfattende samtaler med Ahtisaari under arbeidet med planen som legges fram.

BYEN MITROVICA nord i Kosovo, er en av de få stedene der det fremdeles bor en betydelig andel serbere. Byen er delt av elven Ibar, og er kanskje stedet der det er størst risiko for voldelig uro som en reaksjon på FNs plan.

- Stedet er som en slags temperaturmåler, og byen er delt i to, sier Engesland.

Trolig vil fortsatt internasjonal tilstedeværelse være helt nødvendig for å sikre befolkningen trygghet også i fremtiden.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

FLYTTET HIT: Ved denne jernbanelinjen har romaniene bodd de siste fem årene. De bor i dårlige skur, og det er påvist giftige kjemikalier på området.
TRENGER BESKYTTELSE: Romanibarna, i likhet med serbiske og andre minoriteter, trenger beskyttelse i Kosovo.
<B>FOR UAVHENGIGHET: En kosovoalbaner selger t-skjorter og flagg med de albanske fargene. Oppslutningen om uavhengighet er stor blant den albanske befolkningen.
SERBISK PATRIARK: Pavle, patriark for den serbiske kirken, har sitt hovedsete i Pec i Kosovo. Den serbiske provinsen har stor symbolsk betydning for serbiske nasjonalister.
INTENST DIPLOMATI: Den tidligere finske presidenten Martti Ahtisaari legger fram sin plan for Kosovos fremtidige status i dag.
<B>SPENT: I byen Mitrovica i det nordlige Kosovo er situasjonen spent, og denne franske KFOR-soldaten patruljerer broen som deler byen. Byen er delt mellom den serbiske og albanske befolkningen, og mange frykter voldsherjinger her når planen for Kosovos fremtidige status presenteres i dag.
<B>UTSATTE MINORITETER: En bosetting som tidligere tilhørte romani-minoriteten i Serbia er fullstendig ødelagt.