Rekkene av tett parkerte biler danner en beskyttende barrikade foran de mørklagte fasadene. Ingen av husene som reiser seg mot Brussels nattehimmel i denne gata er like. Likevel er de uløselig hektet sammen. Det er ikke en lyd å høre, ikke en bevegelse å se. Bare i ett hus er det så vidt mulig å skimte et svakt lys gjennom glassrutene i inngangsdøra.

Klokka er så vidt passert halv seks, men Robert Mood (57) har allerede vært på beina lenge. Han elsker denne tida på døgnet og står gjerne opp klokka fem i helgene også. Med mindre han er sammen med familien.

Da hender det at småbarnsfaren lar seg overtale av Eva (52) til å lukke øynene igjen. Hvis han da ikke benytter sjansen til å sikre kone og barn en raus forsyning med ferske croissanter fra nærmeste baker.