Navnets kval

Vil du ta navnet til han som hos deg står?

- JEG VIL HETE DET samme som mannen min. Derfor dropper jeg familienavnet mitt. Veldig mange av mine venninner gjør det samme! erklærte Hedda Jerstad (31) i forkant av bryllupet sommeren 2002. Nå finner hun seg godt til rette som Hedda Brodtkorb.- Men hvor blir det av deg selv oppe i dette da? protesterte storesøster Tina (35). Hun hadde giftet seg ett år i forveien, uten gjester, på ambassaden i Paris. Tina heter fremdeles Jerstad. - Det er det som er meg , forklarer hun. TO SØSTRE, FØDT MED tre og et halvt års mellomrom. Hvorfor tenker de så forskjellig om navn?- Vi har samme bakgrunn, vi gikk på de samme skolene, og tenker temmelig likt om mange ting. Vi har til og med gjort samme yrkesvalg, forteller Tina, som utdanner seg til grafisk designer.- Da begge kunne trekke fram jevnaldrende venninner som bekreftelse på eget valg, begynte vi å tenke at dette kunne ha noe med alderen å gjøre. At vi tilhører forskjellige «kull» alt etter som vi er født før eller etter 1970? I Oslo - iallfall i vårt miljø? sier Hedda.FAKTUM ER AT NAVNESKIKKEN har vært og fremdeles er meget skiftende i vårt land. Regelen om at kvinner automatisk fikk mannens etternavn ved ekteskap, kom med personnavnloven i 1923 og ble opphevet i 1979. Etter 1949 kunne hun riktignok søke om å beholde eget navn, men det forutsatte mannens samtykke, og etter en revisjon i 1964 var det nok å melde at bruden ville beholde sitt «pikenavn». Historisk sett er det ikke tale om noen lang tradisjon.- Før 1923 var navnebruken ganske ustabil. På landsbygda fikk barn oftest navn etter farens fornavn med -sen eller -datter som endelse, og beholdt det hele livet. I byene utviklet det seg etter hvert en praksis der kvinner ved giftermål ble underordnet mannen og fikk hans navn, sier navneforsker ved Nordisk institutt ved Universitetet i Bergen, Ivar Utne.Med den nye navneloven, som trådte i kraft 01.01.2003, ligger det ingen føringer i forhold til navnevalg. Nytt i loven er adgangen til velge en kombinasjon av begge parters navn med bindestrek som felles etternavn. Etter loven kan også samboere ta felles navn såframt de har bodd sammen i to år eller har felles barn. Også partnere kan velge felles navn.- Lovgiveren mente det var et ønske om bindestreksnavn i befolkningen, sier Utne, som var navnekonsulent for loven. Foreløpig har ikke særlig mange har benyttet seg av bindestreksordningen.- DET VAR KJEMPEHYGGELIG for meg å si til mannen min at jeg ønsket å ta hans etternavn. Det var min kjærlighetserklæring til ham som uttrykker at vi starter et nytt liv sammen, forklarer Hedda Brodtkorb. Hun kan ikke se noe kvinneundertrykkende i det. - Ære være rødstrømpegenerasjonen som har kjempet fram kvinners rettigheter slik at vi i dag kan velge. I dag trenger vi ikke lenger bevise at vi er likestilte, sier hun. Storesøster Tina Jerstad rister på hodet: - Jeg synes det er gammeldags at en kvinne skal skifte til mannens navn. Jeg hadde hett Jerstad i 32 år da jeg giftet meg og hadde ikke noe behov for å formalisere forholdet til mannen min ved et navnebytte, sier Jerstad.- Riktignok er Jerstad et gårdsnavn fra Kvinesdal som er verdt å ta vare på, men hovedgrunnen er at etternavnet mitt er en del av meg, sier hun.Lite tyder imidlertid på at Jerstad overlever i neste slektsledd, for Tinas datter heter Selma Jerstad Petterson. Tina forklarer det med at etternavnet er viktig for hennes egen identitet. Siden kan Selma velge hvilket navn hun vil ha som slektsnavn, mener hun. Og Heddas barn, som er ventet til sommeren, skal selvsagt hete Brodtkorb som sin mamma og pappa. - Jeg synes det blir enklere på den måten. Navnet er et symbol på at vi er en familie, mener Hedda.DET FØRES INGEN LØPENDE statistikk ved folkeregistrene over ekteskap og navnevalg, men inntrykket er at de fleste gifte kvinner fremdeles tar mannens etternavn, mens han beholder sitt. Slik var det iallfall i Oslo i 1995, da Marit Fjellhaug undersøkte 2794 norske par som inngikk ekteskap det året:- Kvinnene fordelte seg slik: 32 prosent beholdt sitt slektsnavn, 38 prosent tok mannens slektsnavn, men beholdt sitt eget som mellomnavn, og 30 prosent tok mannens navn og sløyfet sitt eget, sier hun.- Det var altså 68 prosent som tok mannens etternavn, mens bare 1,6 prosent av mennene tok konas slektsnavn. Undersøkelsen viste også at:{#kule}De som giftet seg i kirke, fulgte navnetradisjonen oftere enn de som giftet seg borgerlig.{#kule}De unge brudene tok i høyere grad mannens navn enn de med flere år på baken. {#kule}Kvinner med høy utdannelse hadde en større tilbøyelighet til å beholde eget slektsnavn enn de med lavere utdanning. {#kule}Ifølge Utne er det nokså ulik praksis i byen og på landet, slik at skikken med å ta mannens navn står sterkere på landsbygda. VÅR NAVNETRADISJON ER nært knyttet til kvinnens underordning av mannen, fastslår cand.polit. Renee Thornblad i Tromsø. Hun har undret seg over at så mange kvinner fortsatt velger å ta mannens navn, og har dybdeintervjuet 14 kvinner i alderen 33 til 56.- De var alle høyt utdannede kvinner som inngikk sitt nåværende ekteskap relativt nylig. De forklarte navnebyttet med at det var praktisk, naturlig og personlig, knyttet til et kjærlighetsforhold til mannen. Navnet ble symbol på enhet. Kvinnene la vekt på at valget ikke hadde underordning å gjøre, sier hun.HEDDAS VENNINNER bruker omtrent de samme begrunnelser for at de tar mannens etternavn. - Det er romantisk, sier Tina Solheim (29), som vil bli hetende Falster når hun gifter seg i februar. - Vi er tilbake der hvor vi innrømmer at det er koselig med gamle tradisjoner, sier Line Øvergaard (32) som skal stå brud til sommeren og bli hetende Siem. - Ved å ta hans navn, signaliserer jeg tilhørighet.- Og hvis ekteskapet skulle ende i skilsmisse?- En kan ikke gardere seg mot alt, sier jentene. - Vi tenker ikke på å ha en backup-plan.Victoria Christensen Schultz (33) har tatt sin danske manns etternavn under tvil, for hun var redd for å miste gjenkjennelsen navnet hadde i yrkeslivet. Hun håper å framstå som samme person ved å beholde familienavnet som mellomnavn.- Ettersom mannen min har barn fra før, som bærer hans navn, ønsket jeg å styrke søskenrelasjonen ved at vår datter heter det samme, sier hun.FOR TINAS VENNINNER er etternavnet de har vokst opp med en viktig del av identiteten.Eli Gjølstad (36) forteller at da hun giftet seg, tok hun mannens etternavn Borge.- Men det ble helt feil for meg. Etter to år tok jeg pikenavnet tilbake og fikk tingene på plass igjen.Ylva Zachrisson (34) har et svenskættet navn som ofte blir feilstavet: - Jeg innser at jeg hadde hatt det lettere med Stange som etternavn, men Zachrisson-navnet er en del av min identitet, sier hun.Tone Christin Galaasen (34) sier at hun og mannen ville ta hverandres navn da de giftet seg for seks år siden, men at det ikke var tillatt den gangen. SI DIN MENING: Vil du bytte til ektefellens etternavn?

    toril.grande@dagbladet.no

<HLF>Enig om mye:</HLF> Men ikke om etternavn. - Jeg synes det er greit at navnet viser hvem som er foreldre til et felles barn, sier Hedda Brodtkorb (t.h.). - Du er yngre enn meg, men mer tradisjonell, konstaterer storesøster Tina Jerstad.
<HLF>JA:</HLF> Hedda Brodtkorb tar mannens navn etter giftemålet. Det gjør også venninnene (f.v.) Line Øvergaard (snart Siem), Victoria Christensen Schultz og Tina Solheim (snart Falster).
<HLF>NEI:</HLF> Tina Jerstad, Hedda Brodtkorbs søster, beholder eget etternavn. Det gjør også (bak fra venstre) Eli Gjøstad, Ylva Zachrisson og Tone Galaasen.