Nesten på kroken

Det er et stykke igjen før man blir hekta.

Snakk om smakskombinasjoner! Robinson var sjelden nær euforisk. Denne kvelden hadde Magasinets restaurantløver tatt turen til Bergen, nærmere bestemt Spisekroken på Klosteret. Måltidet hadde nettopp begynt - til ovasjoner.

- Snakk om utfordringer for smaksløkene! Søtt, surt, salt og bittert. Og spennende krydret, fortsatte Robinson.

Fredag, som absolutt delte Robinsons begeistring, forsøkte å smite noen kommentarer innimellom strømmen av partnerens adjektiver og superlativer, men uten særlig hell.

- Skål, sa Fredag og hevet akevittglasset - ett av tre som fulgte med forretten, eller riktigere: de tre forrettene.

I det Robinson svelget de sterke dråpene, og talestrømmen avtok, benyttet Fredag sjansen.

- Jeg er helt enig, dette er fantastisk. Men det er alltid en viss fare forbundet med å gå så høyt ut i starten...

Spisekroken ble åpnet for tolv år siden av Ingvild S. Bøge, som da kunne vise til en bakgrunn fra diverse Bergensrestauranter, samt to år som kjøkkensjef i Hellas. I 2003 fikk hun et stipend fra Norges Bondelag for å se nærmere på bruksområdene for kalvekjøtt i moderne kjøkken. Så det var klart at Robinson og Fredag skulle teste kalv.

Robinson bestilte Gourmetkalv med rødvin og timiansbakt sopp-cassolet, asparges og bakte mandelpoteter (kr 249).

Intimt og rustikt: Spisekroken ligger på Klosteret i Bergen. En rusletur i nærmiljøet etter maten kan anbefales - både fordi dette er en av byens hyggeligste strøk og fordi porsjonene er av solid størrelse.
Intimt og rustikt: Spisekroken ligger på Klosteret i Bergen. En rusletur i nærmiljøet etter maten kan anbefales - både fordi dette er en av byens hyggeligste strøk og fordi porsjonene er av solid størrelse. Vis mer

Fredag tok konsekvensen av at de befant seg vest for vannskillet, og bestilte marinert hjort med kremet limesaus, rabarbra salsa og sautert savoykål med østerssopp og sukkererter.

Robinson og Fredag ønsket å dele ei flaske vin, men hva går godt til både vilt og tamt? Servitøren foreslo en chilener av merke Castillo de Molina Reserva fra Viña San Pedro. Et kompromiss. Fredag kunne gjerne drukket noe sterkere, mens Robinson hadde foretrukket noe lettere. Mye lettere, skulle det vise seg.

Men før det; den himmelske forretten.

- Det er et godt valg, sa servitøren, som nok mente det helt alvorlig. For som hun bemerket, på den måten får man teste tre av de fire forrettene på menyen.

- Og så får dokkar tre kjempegode akevitter til, sa hun og blunket. Kort etter dukket de opp. Perfekt stekt kamskjell med irrgrønn og smakssterk petit pois-puré, samt litt sitrussirup. Marinert scampi med mango og klippfisksalsa, og et stykke kongekrabbe med ananas og bringebærvinaigrette. Akevittfølget besto av et stk. fra O.P. Andersons og to stk. fra Aalborg, henholdsvis type Jubilæum og Dild.

Men skeptikeren Fredag fikk rett denne gangen. I hvert fall delvis. Mens hjorten hadde både kraft og tyngde, var kalven så delikat at den grenset mot pregløst. Tilbehøret var også svært sarte saker, selv soppcassoleten med rødvin, og gjorde ikke noe for å forsterke inntrykket. Bokstavelig talt.

- Rent er det og jeg har sans for usnobbethet. Men selv om kjøttet er som smør og konsistensen på tilbehøret er upåklagelig, framstår denne retten som farlig nær kjedelig, sa Robinson.

Fredag påpekte igjen at det ikke var noe å si på hjorten og at de ekstremt smakssterke forrettene med tilhørende drikke, nok hadde en viss innvirkning. Uansett, helhetsinntrykket ble ikke så bra som forventet.

Nesten på kroken

En pannacotta med røde bær var det ingen ting å si på, verken på den ene eller andre måten.

- Hva konkluderer vi med her da? undret Fredag

- Etter en pangstart, som fikk smaksløkene til å dirre av forventning, var fortsettelsen noe tam. Neste gang velger jeg enten eller, sa Robinson.

 - Tror det er lurt, sa Fredag. - Og jeg blir definitivt med neste gang også. ●