Nettaviser dagen lang

Sitter du akkurat nå på jobben og leser nettnyheter? Du er langt fra alene. Nordmenn leser nettaviser som aldri før.

Akkurat nå scroller du deg nedover en artikkel på Magasinets nettsider. Du sitter trolig på jobb, og har kanskje vært innom andre nettaviser først. Statistikken tilsier at du klikket deg inn til Magasinet via forsida til Dagbladet.no, etter å ha oppdatert deg på de siste hendelser rundt om i verden. Sannsynligheten er stor for at du har en kort pause fra arbeidsoppgaver, eller at du i dette øyeblikk skjuler skjermbildet for sjefen. Uansett er du i godt statistisk selskap. Nordmenn ligger på verdenstoppen i avislesing, så også når det gjelder internettaviser. Stadig flere av oss er daglig innom nettavisene, og aller mest leser vi på jobb. I likhet med andre store nettaktører har Dagbladet.no satt stadig nye leserrekorder den siste tida. VG Nett er fremdeles størst i gata med 1,7 millioner månedlige lesere i Gallups februarmåling. Dagbladet.no følger etter med 1,1 millioner lesere, mens Aftenposten Interaktiv og Nettavisen kniver om tredjeplassen med henholdsvis 808 000 og 792 000 månedlige lesere. - Det problematiske med disse tallene er at vi likevel ikke vet eksakt hva folk leser på Internett. Vi vet bare hvor mange som bruker nettstedene som måles. Derfor vet vi ikke om økningen skyldes at vi totalt surfer mer, eller at nettavisene leses mer enn andre ting på nettet, sier stipendiat Anders Fagerjord ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo til Magasinet på Nett. Siden Dagbladet.no etablerte seg som den første riksdekkende nettavisa i Norge 8. mars 1995, har det skjedd mye med det norske mediebildet. På oppstartdatoen hadde relativt få nordmenn tilgang til Internett, og følgelig var det få lesere av de to nystartede nettavisene i Norge, Brønnøysunds Avis og Dagbladet.no. I dag er situasjonen en helt annen. Nesten 75 prosent av befolkningen over 13 år har nettilgang, og over 60 prosent bruker nettet månedlig, viser en undersøkelse fra Norsk Gallup. Riksdekkende papiraviser og tv-stasjoner har for lengst tatt steget ut i cyberspace. Så langt er det det papiravisenes interaktive armer som fanger flest lesere. - Med unntak av Nettavisen og noen få bransjeaviser, er det de etablerte medienavnene som trekker flest lesere, sier medieviter Anders Fagerjord. Han mener at papiravisenes nettutgaver har flest lesere fordi de har dyktige journalister, og fordi de har en sterk merkevare. - Det er et særskandinavisk fenomen at det er de store og etablerte papiravisene som har nettsuksess. I andre land er det frittstående nettmedier som vinner kampen om leserne, sier Dagbladet.nos nettredaktør Esten Sæther til Magasinet på Nett. Medieselskapenes nettsider inngår i dag som en del av den totale nyhetsformidlingen. Nettredaksjonene er ikke lenger en slags blåkopi av moderredaksjonene, men selvstendige enheter innen mediehusene. Nettjournalistene i et mediehus som AS Dagbladet er underlagt samme sjefredaktør og redaksjonelle prinsipper som papiravisa, men har egne nettredaktører og agendaer. Det er fortrinnsvis nyheter som trekker trekker mennesker til nettavisene, men også sport, underholdning og forbrukerstoff er populære stoffområder. - Vi har aller flest lesere mellom klokka 08 om morgenen og 17 om kvelden. Deretter har vi tradisjonelt hatt et oppsving på kvelden etter at barna er lagt, utdyper nettredaktør Sæther. På dagtid er det flest lesere fra kontorer, utdanningssteder og andre arbeidssteder med nettilgang, og det er nyhetsstoffer som blir aller mest lest. Men vi er ikke lenger logget av når vi kommer hjem. Stadig bedre og raskere nettilgang bidrar til økt bruk av Internett utenom kjernetida. Ifølge Dagbladet.nos redaktør er det i dag flere med internettilgang hjemmefra enn på jobb. På kveldstid var lenge lesemønsteret noe annerledes. Vi oppdaterer oss som alltid på nyheter, men underholdnings- og forbrukerstoff, konkurranser, mobiltjenester og fotoserier har vært vel så populært. I løpet av fjoråret kom et vendepunkt når det gjelder nordmenns nettbruk. Under og etter terrorangrepene mot USA opplevde nettmediene at rekordmange lesere søkte nyheter og kunnskap på nettet. Mens TV-nyhetene hadde tilnærmet vanlig seeroppslutning i kaoset utover kvelden 11. september, truet nettet med å bryte sammen på grunn av pågangen. Nettavisene måtte legge om til en strippet utgave for å slippe flest mulig lesere til. I skyggen av det globale nyhetsdramaet har norsk mediehverdag opplevd en grunnleggende forandring. Og det er leserne som har skapt endringen. Behovet for oppdateringer i en omskiftelig verden har etablert nettavisene som viktige nyhetskanaler. Nå vil leserne ha nyhetsoppdatering døgnet rundt.- Tida etter 11. september viste at nettet kan konkurrerer med tradisjonelle nyhetssendinger på fjernsyn på kveldstid. I mer enn ett års tid har nettet vært større enn TV- og radiostasjoner som nyhetsformidler på dagtid, og seiler nå opp som en aktør også på kveldstid, sier redaktør Sæther. Internettbrukerne har altså for lengst flyttet ut av det mørke gutterommet og inntatt kontorer, skoler og hjem. - Årsaker til gjennombruddet for nettmediene som nyhetskanal er at det går raskt, og at leseren kan gå dypere i stoffet. Når Dagbladet.no lenker til kildene, kan leserne veiledes videre, samtidig som de kan gå journalisten etter i sømmene, fortsetter Sæther. 2001 var spesielt på flere måter for nettmediene. De aller fleste aktører merket på kroppen at lufta gikk ut av dot.com-ballongen. Mange annonsører på Internett var selv små nettaktører, som brukte store deler av budsjettene sine på markedsføring i påvente av omsetningen som alltid var like rundt hjørnet. Da de gikk dukken, forsvant en bunn ut av annonsemarkedet. Samtidig ble tradisjonelle annonsørerne redde for alt som luktet IT og Internett. Kampen om annonsekronene er på ingen måte over. Ifølge direktør Bjørn F. Hauge i annonsørforeningen ANFO vil det det bli en stadig tøffere konkurranse, og små nettmedier går ei utrygg framtid i møte. Hauge tror imidlertid at de store og etablerte mediene vil styrke seg. - Det ser ut til at de som er store og har kjente navn stadig vokser, sier han til Aftenposten. Bjørn Hauge tror denne utviklingen vil fortsette, og ser gode muligheter for de som gjør det bra. Han tror de flinkeste vil fortsette å vokse, og ser ikke bort fra at norske nettmedier vil ekspandere utenlands. Ifølge medieviter Fagerjord er nettavisenes evinnelige dilemma hvorvidt de skal ta betalt for sine tjenester, eller forbli reklamefinansierte. -- Norge er langt framme når det gjelder å utvikle nettjenester. Noe av det mest spennede nå er hvordan forsøksprosjekt med brukerbetalt web-tv vil gå, sier han. Som alt annet er også nettbruk sosiologi. For hva var var det egentlig som ledet deg til nettopp denne sida? Var det bildet? En fengende overskrift? Det er det nettmedienes jobb å finne ut. På bakgrunn av den løpende statistikken for nordmenns nettvaner prøver nettredaksjonene å danne seg et bilde av hvem du som nettbruker er. - Vi kan til enhver tid se hvor mange som er innom ei nettside, om du klikker deg inn på andre saker, og hvor lang tid det går før du går til et annet nettsted, forklarer Esten Sæther. Tidligere var det flere menn enn kvinner som brukte nettet. I dag er forskjellen langt mindre. - Vi ser heller ingen forskjell på interessen for innenriks- og utenriksnyheter og politikk hos kvinner og menn på nettet. Men vi mener at kvinner er noe mer interessert i stoffområder som angår dem strekt personlig, for eksempel helse, litteratur og reise, sier Sæther. Nettavisene vil aldri finne ut hvem du er som person. Det er heller ikke så interessant. - Men vi vil gjerne finne ut hvem du er som internettbruker. Det er jo tross alt deg vi jobber for, avslutter nettredaktøren. Hvordan kan norske nettaviser bli bedre? solvi.glendrange@dagbladet.no