Nietzscheanske bødler

Hva fikk skoledrapsmennene til å gå amok?

Onsdag 7. november dro 18 år gamle Pekka-Eric Auvinen til skolen sin for å befri verden for ”menneskelig avskum”. Han drepte åtte mennesker før han skjøt seg selv. Samme kveld døde han av skadene.

Skolemassakren i Finland har reaktualisert en rekke mangeårige debatter om anti-sosial adferd, ekskluderende skolemiljø og lett tilgjengelige skytevåpen. Hertillands har saken fått ekstra oppmerksomhet, siden det ikke var USAs ”amerikanske tilstander” som denne gangen var tragediens åsted og årsak. Massakrene ved Columbine i 1999 og Virginia Tech i vår lever friskt i minne hos mange.

Trolig vil ulike forklaringsmodeller for slike massakrer være en utømmelig kilde til diskusjon, men noe som går igjen, er den unge, intelligente og usosiale mannen som er inspirert av elitistisk tankegods og beundrer fascistiske diktatorer. Auvinen betraktet Friedrich Nietzsche som en av sine favorittfilosofer og næret stor aktelse for Hitler og Stalin.

-Hater omgivelsene

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk sier til Nettavisen: ”Fellestrekkene går på at dette er enstøinger som har lav sosial kompetanse, høy aggressivitet og tendens til å hate omgivelsene. Noen av dem begrunner voldshandlingene utfra ideologier.”

Den typiske ideologien er at gjerningsmannen står hevet over massene og har en selvbestaltet rett til å drepe dem han betrakter som underlegne og uverdige. Denne elitetenkningen kom klart til uttrykk i et manifest Auvinen la ut på nettet.

Grovt sett delte Auvinen menneskeheten i to: det intelligente, individualistiske mindretallet som burde ha styrt samfunnet, og den tanketomme massen som nå styrer gjennom demokratiet. Selv regnet han seg som utvalgt til å iverksette en blodig revolusjon mot dette systemet, på bekostning av eget og andres liv. Han håpet å inspirere intelligente mennesker verden over til å fortsette kampen.

Overmennesket hever seg over moralen

Mange vil lett forbinde dette med Nietzsches filosofi, særlig ideene om det egenmektige overmennesket som hever seg over den tradisjonelle moralen og kun lever etter sine egne lover. En klassisk litterær fremstilling av dette finnes i Dostojevskijs Forbrytelse og straff fra 1866. Den unge studenten Raskolnikov tar livet av en pantelånerske fordi han trenger penger, og han rettferdiggjør sine handlinger ved hjelp av en form for overmenneskeideologi.

DRAPSMENN MED FELLES INSPIRASJON: Onsdag 7. november dro 18 år gamle Pekka-Eric Auvinen (bildet) til skolen sin for å befri verden for ”menneskelig avskum”. Auvinen betraktet Friedrich Nietzsche som en av sine favorittfilosofer. Fellestrekk for mange av bakmennene bak skolemassakrer er at de er unge, intelligente og usosiale menn som er inspirert av elitistisk tankegods og beundrer fascistiske diktatorer, skriver forfatter og Nietzsche-ekspert Stian Landgaard. Foto: Scanpix Vis mer

Dostojevskijs roman ble publisert før Nietzsche hadde utviklet sin filosofi, så sistnevnte var faktisk ikke den første til å artikulere disse elitetankene. Den russiske forfatteren lot imidlertid Raskolnikov gjøre bot og omfavne den kristne moralen, mens den tyske filosofen fastholdt læren om overmennesket til det siste, og denne har i sin tur inspirert flere selverklærte overmennesker med blod på hendene i det 20. århundre.

Inspirert av Nietzsche

To av dem var de unge studentene Nathan Leopold og Richard Loeb fra Chicago. Begge var rike og eksepsjonelt intelligente – vellykkede utad. I likhet med Auvinen kom de fra stabile hjem, men de var hverken rasende på samfunnet eller menneskeheten. De hadde heller ingen planer om å dø for sin sak. De planla derimot ”den perfekte forbrytelse” for å demonstrere sin skarpsindighet og overlegenhet. Leopold var en flittig leser av Nietzsche og beundret den samvittighetsløse Loeb som modell for det nietzscheanske overmennesket. En farlig symbiose.

I 1924 kidnappet og drepte de to nittenåringene fjorten år gamle Bobby Franks, og forsøkte å presse familien for løsepenger. Men til tross for briljante hjerner og omhyggelig planlegging etterlot de seg flere spor, og til slutt ble de siktet og dømt for forbrytelsen. Kjendisadvokat Clarence Darrow, en sterk motstander av dødsstraff, argumenterte for livstidsdom, og hevdet at de to unge mennene ikke kunne lastes for at de var blitt undervist i Nietzsches filosofi ved universitetet og ”hadde tatt den seriøst”.

En annen ung mann som tok Nietzsches filosofi ”seriøst”, var 17 år gamle Robert Tulloch. Sammen med den ett år yngre kameraten James Parker ringte han i januar 2001 på hos flere tilfeldig utvalgte hjem i New Hampshire. De lot som om de var studenter og ville utføre en spørreundersøkelse. Et aldrende professorpar var de første til å slippe dem inn – med fatale følger for paret. Guttene dro frem hver sin kniv og stakk Half og Susanne Zantop ihjel.

Det kunne ha vært en «perfekt forbrytelse» i Raskolnikovs ånd, for gjerningsmennene hadde ingen tilknytning til ofrene. Men de hadde etterlatt knivslirene på åstedet, og politiet klarte til slutt å spore opp hvem som hadde kjøpt dem. Det var James Parker. Snart ble både han og Tulloch siktet i saken.

- Det finnes ingen moral

Robert Tullochs plan var å tiltvinge seg minibankkort og -kode før han tok livet av sine ofre. Med pengene ville han starte et nytt liv i utlandet. Han drømte også om å bli USAs president og endatil verdens hersker. Han hadde lest Nietzsche og var svært fascinert av ideen om at hvis Gud er død, finnes det ingen absolutte moralske verdier, og et overmenneske av hans støpning kunne dermed bestemme hva som var rett og galt. Tulloch betraktet det som sin rett å ta det han ville ha, og drepe dem som stod i veien for ham. Han fortalte kameraten at drap var nødvendig for å bevise at de var herdet nok til det livet de hadde satt seg fore.

Også Ian Brady, en seriemorder av den mer tradisjonelle typen, var en ivrig Nietzsche-leser som mente at moral er relativt. Han overbeviste kjæresten Myra Hindley om det samme, og med henne som medhjelper tok Brady livet av fem unge gutter og jenter i England fra 1963 til 1965 – kjent som the Moor murders. Foruten Nietzsche var han fascinert av skriftene til Marki de Sade, og han misbrukte og voldtok ofrene før han drepte dem.

Etter at paret ble avslørt og angitt til politiet av Hindleys svigerbror, ble begge dømt til fengsel på livstid. Ian Brady er fremdeles i live bak murene og har utgitt en bok om seriemordere, The Gates of Janus (2001). I boken forteller han også om sine egne ideer og motiver for å drepe.

Han betrakter drap som en unik og dramatisk erfaring flertallet ikke besitter eller våger å tilegne seg. Drapsmannen har gjennom sine handlinger nådd et høyere nivå enn den øvrige menneskeheten.

”Seriemorderen har valgt å leve én dag som løve, fremfor årtier som et får.” (Sitert fra ”Nietzsche inspired Hitler and other killers” av Katherine Ramsland.)

- En dag som løve

Pekka-Eric Auvinen var vel den eneste av de nevnte morderne som virkelig levde én dag som ”løve”, før han endte som skinnfell. Alle forbrytelsene hadde ulike motiver og utfall, men med det felles at Nietzsches tenkning tjener som et slags filosofisk fundament, om ikke en rettferdiggjørelse. Kunne Nietzsche selv ha ansett Auvinen og hans ideologiske konsorter som løver?

Svaret på det spørsmålet kompliseres av at Nietzsches skrifter kan sies å være fortolkerens mareritt eller våte drøm. Det er vanskelig – og kanskje var det filosofens hensikt – å trekke ut én mening. Vi skal likevel se hvordan deler av Nietzsches tenkning kan ha blitt forstått eller misforstått av de nietzscheanske bødlene.

”Gud er død” er blitt oppfattet som en erklæring om at mennesket nå har rett til å handle uten moralske påbud, mens Nietzsches intensjon snarere var å beskrive en destruktiv prosess som har foregått i århundrer, og som skyldes at den kristne ideen om Gud ikke er sannferdig og redelig. Menneskeheten innser gradvis, mener han, at Gud er en unødvendig hypotese.

Meningsløst uten Gud

Men når Gud mister sin betydning for oss, er det mange som blir fortvilet over meningstapet og går til grunne. Nietzsche ser dette meningstapet allerede i sin samtid, og spår at det vil komme brutale omveltninger når folket ikke lenger har noe håp om et himmelsk paradis. Slik sett har han beskrevet en prosess som kan være årsak til mord og elendighet, og han anser den som en nødvendig følge av vår gudsforestilling, men ikke som et mål i seg selv. Han setter det nemlig som en storslagen oppgave å skape nye verdier og nye meninger, en oppgave han muligens tiltenker overmennesket.

Det er mange som har oppfattet seg som overmennesker i den hensikt å rettferdiggjøre sine destruktive handlinger. Men Nietzsche har ikke noe tilovers for destruktive handlinger uten at det ligger et høyere mål bak, nemlig konstruktiv verdiskapning.

Men var det ikke nettopp det Auvinen hevdet i sitt manifest?: ”Forhåpentligvis vil mine handlinger inspirere alle intelligente mennesker i verden og starte en slags revolusjon mot de nåværende systemene.”

Nietzsche hevder at all sannhet er resultatet av en vilje som har overbevist omverdenen om sitt synspunkt. Dermed kan riktignok hvem som helst hevde at de har et høyere mål, slik Auvinen gjorde, og på dette punktet blir Nietzsche svar skyldig. Den rasjonelle diskursen stopper her, og makten tar over. Den som til slutt står igjen på slagmarken, er den som hele tiden hadde rett – i dette tilfellet samfunnet og fellesskapet. Auvinens makt, skytevåpen eller ikke, er ubetydelig sammenlignet med den makten samfunnet har ervervet seg gjennom århundrer med oppdragelse av sine medlemmer. Nazi-Tyskland er et eksempel på et samfunn som ble reformert og nyoppdratt etter å ha tapt kampen mot omverdenen.

Man kan like eller mislike det, men Nietzsche hevder at makt er det eneste som kan fastsette sannhet. For å kunne hevde noe som absolutt sant må man inneha en privilegert posisjon, et perspektivfritt ståsted. Det er for Nietzsche en umulighet, selv om mange har forsøkt seg.

Den eneste «trøsten» er at våre mangfoldige perspektiver tross alt er bestemt av vår konstitusjon, vår organisme, og denne er langt mer grunnleggende enn den bevisste vilje til å fabulere eller snakke usant. Et friskt menneske kan aldri få to pluss to til å bli fem, uansett hvor mye han prøver.

Mord som en god handling

Men kan mord bli en god handling for et friskt menneske? Åpenbart. Ifølge Nietzsche er hvert individ sammensatt av utallige viljer som kan føre til alle mulige personligheter. Samfunnets oppdragende funksjon vil ikke kunne fange inn alle og setter derfor diagnoser på dem som forblir utenfor. Da er det kanskje noen som vil utrope seg til overmennesker som hevn for sin mistilpasning.

Nietzsche selv legitimerer neppe drap på uskyldige mennesker, men like lite som våre lover avskrekker enhver drapsmann, kan Nietzsche bestemme hvordan hans filosofi skal bli oppfattet, og i selvbiografien Ecce Homo er det tydelig at han forstod konsekvensen av sitt livsverk:

”Jeg kjenner min skjebne. En gang vil erindringen om noe voldsomt knyttes til mitt navn – om en krise uten like på jord, om den dypeste samvittighetskollisjon, om en avgjørelse fremsverget mot alt som til da var blitt trodd, krevd, helligholdt. Jeg er intet menneske, jeg er dynamitt.”

VIRGINIA TECH-MASSAKREN: - Jeg dør som Jesus Kristus, for å inspirere generasjoner av de svake og forsvarsløse mennesker, sa Cho Seng-Hui i avskjedsvideoen sin.
DESPERAT: Elevne roper om hjelp innefra skolebygningen i Erfurt, der medeleven Robert Steinhäuser gikk amok og drepte 18 i 2002.