KLOKKA ER ÅTTE om morgenen, men temperaturen er allerede nærmere 30 grader. To smågutter graver i jorda med en kniv på jakt etter mus. Et godt proteintilskudd til den evinnelige maisgrøten. En kvinne tar oppvasken i et skittent vannhull. Vi spør hvor hun henter drikkevann. Hun peker på det litt mindre skitne hullet ved siden av.Vi er på en tobakksfarm i Nkhotakota-distriktet i Malawi, et lite land i det sørlige Afrika. Malawi er storeksportør av burleytobakk, som brukes i sigarettmerker som Marlboro, Prince og Caines. Forventet levealder er 36 år, 85 prosent lever på landet, barnearbeid er utbredt. 70 prosent av landets eksportinntekter kommer fra tobakk. Mens Philip Morris, Tiedemanns og andre sigarettprodusenter gjør gode penger, får landarbeiderne i Malawi en slikk og ingenting. Årslønner helt nede i noen hundre kroner er normen, ikke unntaket. Mange ender opp med å skylde landeieren penger når årsoppgjøret er over. {ndash}Dette er slavearbeid, sier leder Kjersti Langseth Tiedemanns Arbeiderforening i Norge. Hun besøkte landet for to år siden for å se på hvilke forhold tobakken bl.a. Tiedemanns kjøper, blir laget under. DE TO GUTTENE HAR ALLEREDE vært på jobb en time. De hakker i den steinete jorda. Redskapen er nesten på størrelse med guttene. {ndash}Det er bare jeg som er ansatt, men hele familien må hjelpe til for at det skal gå rundt. Dette er hardt arbeid hele året, og barna må jobbe hver dag, sier Gideon Soda, guttenes far. I dag skal det graves furer i åkeren og renskes planter rundt skuret hvor tobakken skal tørkes.Gideon vil gjerne sende sønnene på skole, men ofte er det for mye å gjøre. Dessuten er skolen tre{ndash}fire mil unna. Det er langt å gå for så små gutter. {ndash}Jeg vil ikke at de skal bli tobakksarbeidere, jeg håper de får seg en jobb som funksjonær eller sjåfør. DEN RIKE SMAKEN. Annenhver sigarett som selges i Norge, er en Prince. I sigarettene med den gylne kronen finner du tobakk fra bl.a. Malawi, Zimbabwe og Brasil, land der barnearbeid er et problem. I Malawi er det registrert flere barn under ti år som jobber fulltid i tobakksåkeren. En landsdekkende undersøkelse den norske forskningsstiftelsen Fafo gjennomførte i 1999, viste at over halvparten av barna under 14 år jobbet fulltid eller deltid. Det er forbudt med barnearbeid i Malawi, men forbudet blir ofte omgått eller rett og slett bare ignorert.{ndash}Jeg har aldri sett noen inspektører, verken fra myndighetene eller tobakksindustrien, sier generalsekretær Raphael Sandruma (48) i tobakksarbeidernes fagforening i Malawi. Han begynte å jobbe i tobakksåkeren åtte år gammel. Landeierne omgår forbudet mot barnearbeid gjennom å å bruke leilendinger, de leier ut jord til familier i stedet for å ansette folk direkte.{ndash}Eierne ansetter bare voksne, men egentlig rekrutterer de hele familien: Det arbeidet en leilending skal gjøre, kan ikke gjøres av én person. De ansetter ikke barn, men gjør det likevel, sier forskningsleder Bjørne Grimsrud i Forskningsstiftelsen Fafo i Norge. Antall leilendinger i Malawi ble firedoblet i løpet av nittitallet. {ndash}Ingen vet nøyaktig hvor mange barn som jobber i tobakksindustrien, men de store tobakksproduserende landene går igjen på lista over land med barnearbeid, sier Marc Hofstetter i Eradicating Child Labour in Tobacco (ECLT). Organisasjonen er stiftet av internasjonal fagbevegelse og de store tobakksselskapene for å bekjempe barnearbeid i tobakksindustrien. Burleytobakk er spesielt arbeidskrevende. Bladene må høstes for hånd. Det krever mange hurtige hender. {ndash}Vi bygger skoler og driver med holdningskampanjer mot barnearbeid, men vi bygger også vanningssystemer og hjelper foreldrene til en bedre økonomi så de slipper å bruke barna som arbeidskraft. Dette vil ta tid, sier Hofstetter. Tobakksarbeiderne på Tiedemanns støtter gjennom LO tobakksarbeiderforbundet i Malawi. De har også krevd større innsats fra ledelsen mot barnearbeid og slaveri i Malawi. {ndash}Vi har slåss i flere år for det. Jeg skulle gjerne sett at de gjorde mer. Vi har et sosialt ansvar, sier klubbleder Kjersti Langseth. Besøket i Malawi i 2001 gjorde inntrykk på henne.{ndash}De jobber jo som slavearbeidere. Det var sterkt å komme til landsbyen der det var tre timer til nærmeste vannpost. Den var forurenset. Vesten kjøper billige råvarer som kakao, kaffe og tobakk i Afrika, som selges dyrt her. Derfor er de fattige. FLUENE KRYPER UT OG INN av det åpne såret på den høyre stortåa. Øksa skar ut da han kuttet trevirke til skuret hvor tobakken skal tørkes. Nærmeste sykehus er flere mil unna, og på gården er det ikke engang førstehjelpsskrin.{ndash}Det hardeste arbeidet er å kutte trær til tørking av tobakken. Vi må bære trærne på skuldrene, det er hardt for ryggen, sier tobakksarbeider Bonface Phiri. For 150 år siden var Nkhotakota-distriktet hovedsete for slavehandelen i Malawi. Det arabiske Jumbe-dynastiet sendte hvert år 20000 slaver over Malawisjøen til Tanzania. Den berømte britiske oppdageren Livingstone beskrev området som «en avgrunn av lovløshet og blodbad». Offisielt ble slaveriet avskaffet i 1890, men over en halv million malawiske tobakksarbeidere og deres familier lever fortsatt under slaveliknende forhold. De er leilendinger. {ndash}Jeg er en slave. Flere ganger har jeg blitt jaget vekk av landeiere uten å få penger. Det er ganske deprimerende å jobbe et helt år uten å få noe igjen. Et år sa landeieren at jeg hadde gått med tap. Da ble jeg bare helt knust. Dette er slavearbeid, sier Bonface med bitterhet i stemmen. Leilendingene på tobakksfarmene lever på landeierens nåde. Plantasjeeieren setter prisene på tobakken og tar seg godt betalt for mat, gjødsel, frø og andre varer han gir på kreditt. Når årsoppgjøret er over, er det ofte lite igjen. Mange blir utnyttet på det groveste. {ndash}De fleste kan jo ikke lese, så mange blir lurt. De som i det hele tatt får noe, sitter ofte bare igjen med 400{ndash}500 kroner, sier forskningsleder Liv Tørres i Forskningsstiftelsen Fafo. De færreste har noen form for kontrakt. Plantasjeeieren står fritt til å gjøre som han vil. Den lokale fagorganisasjonen hevder det pågår regelrett kjøp og salg av leilendinger. {ndash}Under sultkatastrofen i fjor sendte mange landeiere arbeiderne hjem uten penger eller mat. De døde i haugevis. Våre folk har sett massegraver i Kasungu-distriktet. Leilendingene har absolutt ingen rettigheter. Ingen, sier direktør Jos Kuppens i Senter for sosialt ansvar, en politisk misjonærorganisasjon som har jobbet mye for å forbedre landarbeidernes kår i Malawi. {ndash}SKANDINAVENE ER KRESNE. De skal bare ha den aller beste tobakken. Den hvite tobakksbonden ser ut over åkeren. Han er en veteran i Malawis tobakksbransje og kjenner godt til selskaper som Swedish Match og Skandinavisk Tobakskompagni (ST). Sistnevnte er den største tobakksprodusenten i Skandinavia og står bak populære merker som Prince og Caines. I Norge eier de Tiedemanns Tobaksfabrik. Den norske Andresen-familien, en av Norges rikeste, eier gjennom sitt investeringsselskap Ferd 17,2 prosent av ST. Resten eies av British American Tobacco, et av verdens største tobakksselskaper, og de danske tobakksdynastiene Augustinus, Færch og Obel. I fjor gikk selskapet med 2,15 milliarder danske kroner i overskudd.Selskapet vil ikke si hvor mye tobakk de kjøper fra Malawi. Men tollstatistikken gir en pekepinn siden selskapet er helt dominerende i skandinavisk tobakksproduksjon. Norge, Sverige og Danmark importerte i fjor tobakk for 33 millioner kroner fra Malawi. Det tilsvarer 2,6 prosent av landets samlede produksjon. Fra Zimbabwe, et annet land som sliter med barnearbeid i tobakksindustrien, var den samlede skandinaviske tobakksimporten på 120 millioner kroner. Malawi har ikke noen egen sigarettproduksjon. Mesteparten av tobakken går til store internasjonale tobakksselskaper som Philip Morris, British American Tobacco og Imperial Tobacco. Oljefondet eide i fjor aksjer for to milliarder kroner i disse selskapene. Norsk Hydro har halvparten av gjødselmarkedet i Malawi. {ndash}I en Prince er ca. én til to prosent av tobakken fra Malawi, sier informasjonssjef Jan Robert Kvam i Tiedemanns Tobaksfabrik. Tiedemanns kjenner godt til barnearbeidet i Malawi, men kjøper fortsatt tobakk fra landet.{ndash}Dette har vi visst om lenge. Det enkleste for oss ville jo være å slutte å kjøpe tobakk fra Malawi, men hvilket bidrag ville det være? Vi kan ikke vedta oss ut av problemene, sier Kvam.Morselskapet til Tiedemanns, Skandinavisk Tobakskompagni, er én av 12 bidragsytere til ECLT, fondet mot barnearbeid i tobakksindustrien. Den samlede innsatsen er på 14 millioner kroner i året, litt under fem av disse går til prosjekter i Malawi. I januar skal det åpnes en barneskole med plass til 120 elever i Nkhotakota-distriktet. Skandinavisk Tobakskompagni har også begynt å besøke farmere og oppkjøpere for å gi råd om barnearbeid og arbeidsforhold. Men når selskapet kjøper tobakk i Malawi, er ikke barnearbeid og arbeidsforhold på gårdene et tema. Da er det bare pris og kvalitet som teller.{ndash}Vi vet ikke hvilke farmer vi kjøper fra. Vi kjøper vår tobakk av oppkjøpere som kjøper den på auksjonsgulvet i hovedstaden, sier Jan Robert Kvam.{ndash}Inspiserer dere gårdene dere kjøper tobakk fra?{ndash}Vi har vært ute på farmer og sett hvordan produksjonen foregår. Jeg vet ikke om vi har vært på alle. I fjor gjennomførte vi 11 slike besøk i Zimbabwe og Malawi, sier Kvam. {ndash}DET ER BRA at Tiedemanns bygger skoler, men det er ikke mangelen på skoler som fører til barnearbeid. Så lenge arbeiderne får så dårlig betalt, reduseres ikke barnearbeidet, uansett hvor mange skoler Tiedemanns bygger, sier Liv Tørres i Fafo. Hun fnyser av påstander om at barnearbeid er en del av afrikansk kultur, og at det er et ubehagelig, men nødvendig trinn på vei mot velstand og økonomisk utvikling.{ndash}Afrikanske foreldre er ikke kulturelt disponert for å utnytte ungene sine. De vil også at barna deres skal gå på skole. Barnearbeidet står faktisk i veien for økonomisk vekst i Malawi. Det går ut over utdanningsnivået og hindrer utviklingen i landet, sier Tørres. 460 KRONER. Nok til sju tjuepakninger røyk, en lighter og en cola. Det var den gjennomsnittlige årslønna for leilendingene i 1999. {ndash}Vi fikk for lite gjødsel, så vi hadde en dårlig høst, sier fembarnsfar Andrew Phiri (39), naboen til familien Soda. Sist sesong satt han igjen med 340 kroner etter at årsoppgjøret var over. 340 kroner for et helt år. Familien på sju bor i ei enkel stråhytte på noen kvadratmeter. Av landeieren får de 18 kilo mais i uka, på deling. Prisen på maisen, eller hva de får for tobakken, vet de ikke før sesongen er over. {ndash}Tidligere fikk vi litt fisk og bønner også, men ikke nå lenger, vi samler ekstra mat i skogen, sier Andrew.Familien er akkurat ferdig med dagens første vanning av de nye spirene. Frøene er plantet på små jordlapper ved bekken. De må vannes tre ganger om dagen. Det skjer manuelt med vannkanner. Musklene buler under fillete klær. {ndash}Det er hardt arbeid hele året. Det er alltid noe som må gjøres, og hele familien må hjelpe til. Han der er utrolig flink til å kutte blader raskt, sier han og peker på eldstesønnen Nelson (15). ARBEIDET ER HARDT, og til tider farlig. Det er lite mat, det meste må gjøre for hånd, mange er underernærte.{ndash}Helsesituasjonen for tobakksarbeiderne er miserabel. De får en diett med bare karbohydrater, slik at de holder det gående. Dietten inneholder nesten ikke proteiner i det hele tatt, sier doktor Athenase Kiromera ved sykehuset St. Gabriel, noen mil utenfor hovedstaden Lilongwe. Bruken av sprøytemidler er også et stort problem. {ndash}I fjor hadde vi to barn her som døde av sprøytemiddelforgiftning, sier Kiromera. Bjørne Grimsrud i Fafo mener Tiedemanns og andre tobakksprodusenter ikke kan fraskrive seg ansvaret for arbeidsforholdene i åkeren. {ndash}Det er ganske spesielt å se underernærte barn når både mor og far er i full jobb. Noe er feil når to voksne personer ikke greier å brødfø en familie til tross for at de arbeider fulltid. Hva skal vi gjøre? Sende nødhjelp til folk som er heltidsansatt i tobakksindustrien, eller gi dem en lønn å leve av? spør han. {ndash}Vi har alle et ansvar for å handle moralsk. Det er forkastelig å tjene store penger i nord på barnearbeid og slaveri i sør, sier Liv Tørres. Den lovpålagte minstelønnen på rundt 100 kroner måneden gjelder ikke for leilendinger i Malawi. For sju år siden kom et lovforslag som innebar minstelønn for leilendinger også. Det er fortsatt ikke lagt fram for parlamentet. Mange landeiere sitter i Malawis regjering og parlament, og landet har i mange år fulgt en streng lavlønnspolitikk. Veksten har uteblitt. {ndash}Et system med minstepris eller minstelønn ville ikke påvirket prisen på røykpakka vår spesielt mye. Det øyeblikket tobakksindustrien begynner å betale en pris for tobakken som arbeiderne kan leve av, reduseres barnearbeid dramatisk, sier Tørres. {ndash}Tiedemanns er en liten aktør i det internasjonale tobakksmarkedet. Det er ikke mulig for oss å sette standarder i internasjonale markeder i andre verdensdeler, det kan vi aldri klare, sier Jan Robert Kvam i Tiedemanns. HVOR MYE EN tjuepakning koster i Norge? Landeier Richard Wekapindaula (48) tenker seg om lenge. Han har fire farmer med hundre arbeidere og oppgir at han satt igjen med 80000 kroner i fjor. Nå prøver han å gjette prisen på en tjuepakning i Norge. {ndash}En dollar?{ndash}Litt over åtte, svarer vi.Det blir stille lenge. Øynene til den tettbygde malawieren buler av mistenksomhet.{ndash}Det er jo ran! Jeg får kanskje 1,5 dollar for kiloet på auksjonsgulvet, sjelden mer enn to. Vet myndighetene deres om dette? spør han sinna.{ndash}De gjør nok det, de tar halvparten i skatter og avgifter, sier vi. {ndash}Ja ja, da jobber vi for dem, da, sier han oppgitt.PÅ CAFÉ CON BAR i Oslo nyter servitør Viena Løstrand (34) en Prince. Hun sluttet å røyke Camel da USA gikk inn i Irak. {ndash}Jeg gikk over til et skandinavisk merke av etiske årsaker. Jeg begynner jo å ane at det ikke hjalp så mye, sier hun og smiler oppgitt når vi forteller om forholdene i Malawi. {ndash}Jeg liker ikke tanken på at barn utfører arbeidet. Som forbrukere burde vi jo hatt muligheten til å velge et etisk forsvarlig merke, men som røykere er vi jo vant til å høre hvor umoralsk røyking er. Foran Nationaltheatret i Oslo røyker skoleelev Joachim W. Cappelen (17) en Marlboro. Han har røyket i tre år nå. {ndash}Det er jo deilig å ta seg et trekk, da, sier han til MagasinetVi ber ham gjette hva en malawisk landarbeider får for å dyrke de 20 grammene tobakk det er i røykpakka hans.{ndash}Ti kroner?{ndash}Nærmere ti øre, svarer vi.En liten pause.{ndash}Det var ikke mye. Det er faktisk veldig lite. Ikke rettferdig i det hele tatt.Vet du om at det er mye barnearbeid i tobakksproduksjon?{ndash}Ja, jeg vet jo at det er mye barneareid i tredje verden, og at det kommer en del tobakk derfra. Men jeg tenker ikke på det hver gang jeg fyrer opp en røyk, det går jo på vanen. TILBAKE I ÅKEREN i Malawi står Gideon og ser litt skyldbetynget på sønnene som jobber i åkeren. Han liker ikke å snakke om hvor mye de må jobbe. Vi spør han hva han drømmer om. {ndash}En egen gård, sier han kontant. {ndash}Det hadde jeg før, men så gikk tobakksprisene ned og gjødselprisene opp. Det var trist å forlate gården. Nå er det landeieren som tjener penger, ikke jeg. {ndash}Hvor mye trenger du for å starte for deg selv?{ndash}For gjødsel, land, frø og mat den første tida trenger jeg ca. 40000 kwacha (ca. 2700 kroner, red.anm.). Den norske familien Andresen mottok i fjor 172 millioner kroner i aksjeutbytte fra Skandinavisk Tobakskompagni. Det tilsvarer årslønna til 394000 malawiske tobakksleilendinger.

bjorn.k.bore@dagbladet.no