Noen ganger er Sverige helt ålreit

Hvorfor flytter ikke alle nordmenn til Sverige når alt er så mye bedre der. Nasjonalisme?

SVERIGE? Smak på det. Det er solskinn, blå himmel og vaiende blågule flagg. Det er salt sjø, Evert Taube og Abba. Det er Emil i Lønneberget og rødmalte stuer. Og det er mye mer: Sverige er billig bacon, bilverksteder, barnehager, møbler og vin. Alt er billig. Det er Volvo, Ikea og Hennes & Mauritz, og så er det rent og pent og flatt med skoger, gylne kornåkrer, grusveier, slott og landsbyer. Det må da være pur nasjonalisme som gjør at ikke hele den norske befolkning har flyttet over grensa?NOEN HAR GJORT DET. Geir Pedersen, for eksempel. Han bor i grensekommunen Eda, hvor 15 prosent av innbyggerne nå er nordmenn.{ndash}Sverige, fnyser Pedersen. {ndash}Å bo i Sverige er som å bo i en fangeleir uten gjerder. Et kommunistisk styre forkledd som demokrati. Han står utenfor si rødmalte stue som ligger i en østvendt skråning en drøy kilometer utenfor den svenske bygda Koppom. Det er ett år siden de kom hit. Nå planter han det norske balkongflagget i sørveggen. {ndash}Det var sterke ord?{ndash}Ja, men slik oppleves det. Svenske myndigheter vil ha kontroll over deg ned til minste detalj. Det svenske systemet er oppskrytt. SVERIGE ER IKKE helt ulikt Norge, men en del ting fikser de bedre enn oss. Vi hører det i den norske politiske debatten. Er noe skeis her i landet, finner opposisjonen alltid eksempler på hvordan de har løst saker og ting i Sverige. Ta barnehagene som et eksempel. I Norge ruineres småbarnsfamilier med barnehageutgifter opp mot fem{ndash}seks tusen. I Sverige har de innført maksimumspriser. Og mens den norske skolefritidsordningen tømmer norske lønnskontoer, koster den svenske foreldre noen hundrelapper i måneden. I Sverige har de brede motorveier med lange bruspenn og rødskjær i asfalten, og absolutt ingen bompenger. Ferjene er gratis. Selvfølgelig er de gratis, ei ferje er ikke annet enn en forlengelse av veien. Og mens vi er på veien, kan vi nevne bilavgifter. En høyst ordinær familiebil koster i Norge fra 100000 til 150000 kroner mer enn i Sverige. Og hva mer? Mens vi fortærer naturressurser og tømmer havet for fisk og olje, har Sverige industrikonserner som Volvo, Saab, ABB, Ericsson og AstraZeneca. Mens vi går til arbeid med våre knusktørre matpakker med svett brunost, spiser svenskene lange, varme lunsjer. Og skulle de ha behov for tannlege i lunsjen, er det gratis. Og så røyker de mindre enn nordmenn. Hvorfor er det slik? La oss gå tilbake noen hundre år. En gang var Sverige en stormakt i Europa med kontroll over Finland, en rekke provinser i den nordlige delen av Tyskland, samt Estland, Litauen og Latvia. Det var de gode tidene. Så begynte mindre gode tider. Og spesielt dårlige ble tidene med hissige Gustav IV Adolf, som raste både mot Russland og Frankrike på en og samme gang, og det kunne ikke gå bra. Sverige mistet sine siste provinser i Tyskland, og deretter tok Russland tilbake Finland. Folket var selvsagt misfornøyd, kongen ble avsatt og dro i eksil i Tyskland. På tronen satte de den 61 år gamle Carl XIII. Han var da allerede halvt senil og hadde ingen barn. Spørsmålet var: Hvem skal ta over når gamlekongen dør? De utnevner den danske prinsen Christian August, men bare et halvt år etterpå får den innesluttede, spritglade og bistre arvingen hjerteattakk, ramler av hesten og dør. Det er da svenskene er såpass i beit at de drar til Paris og ber den franske generalen Jean Baptiste Bernadotte om å bli konge. Forfengelig som han er, takker han ja og flytter til Sverige med sønnen Oscar. Etter hvert blir generalen kjent som kong Carl Johan. Og det er hans barnebarn Oscar II som styrer landet da unionen med Norge ryker i 1905.{ndash}I KJØLVANNET av unionsoppløsningen ble det skapt en krisemaksimering i Sverige, forteller historiker Svein Ivar Angell fra sitt universitetskontor i Bergen. Han har tatt doktorgraden på å sammenlikne Norge og Sverige omkring 1905.{ndash}Økonomisk sett gikk landet svært bra, men mentalt og kulturelt hadde svenskene møtt veggen. Landet var splittet og akterutseilt i den internasjonale konkurransen. Den gjengse oppfatningen var: Noe er galt med Sverige, sier Angell. Man begynte å granske de gamle politiske institusjonene. {ndash}Hvordan kunne Sverige moderniseres? Hvordan kunne man igjen samle nasjonen og skape større patriotisme? Angell mener at ideen om den moderne velferdsstaten ble unnfanget i denne tunge perioden. Og de bak var ikke venstreorienterte sosialister, men derimot konservative statsvitere som Rudolf Kjellén. Tanken var at et moderne industrisamfunn ville frambringe nok ressurser til å sikre inntekt, bolig, klær og mat til alle. Det var bare å finne en rettferdig fordeling. Ved hjelp av forskning, teknikk og industri, kombinert med mobilisering av folkebevegelser, kunne man i løpet av noen få tiår utlikne tradisjonelle forskjeller i levekår.Det måtte en sosialdemokratisk statsminister til for å få ideen realisert. I 1932 vant sosialdemokratene valget, og Per Albin Hansson ble statsminister. I de foregående åra hadde internasjonal krise i jordbruk og industri ført til blodige konflikter mellom arbeidere og militæret. I et samarbeid med Bondförbundet begynte arbeidet med å blidgjøre massene. Reformer som arbeidsledighetstrygd, bedret folketrygd og to ukers ferie var løsningene. Begrepet «folkhemmet» ble lansert. {ndash}Et begrep som virket inkluderende og samlende på det svenske folket. Velferdsstaten ble identiteten til Sverige, sier Angell. For i Norge har vi som kjent knyttet vår identitet til nasjonalstatlige symboler som flagg, nasjonaldagsfeiring og årstall som 1814, 1905 og 1945. {ndash}Sverige er en av de få europeiske nasjonene som aldri har vært okkupert av en fremmed makt. De har måttet hente grunnlaget for nasjonsbygging andre steder. Derfor bestemmer de seg for å bli verdens mest moderne nasjon. Selv i dag er svensk identitet og selvforståelse koblet til synet på seg selv som en modell og et foregangsland, mener Svein Ivar Angell. Thomas Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi, sier det slik:{ndash}Mens norsk nasjonalisme har vært tilbakeskuende og romantisk, har svensk nasjonalisme vært moderne og framtidsrettet. På mange måter har Sverige vært Nordens USA. De la det gamle Sverige bak seg og skulle bygge et rasjonelt samfunn med snorrette veier, fabrikker og en sosial velferdsstat. Og det er ikke grenser for akademisk enighet om dette. {ndash}SVERIGE HAR VÆRT en modell for den universelle velferdsstaten, der viktige sosiale ordninger omfatter alle, sier Oddbjørn Knutsen, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. {ndash}Sverige har vært først ute med de viktigste velferdsreformene. Sverige kom med reformen om tjenestepensjon på slutten av 50-tallet. Først ti år etter kom Norge med folketrygdreformen. Også når det gjelder skolereformer, barneomsorg og eldreomsorg, ser vi det samme. Knutsen tror dette kan ha sammenheng med at Sverige var et rikt land i et sammenliknende perspektiv {ndash} også i den første etterkrigstida {ndash} og at de svenske sosialdemokratene hadde andre ideer om hvordan en skulle bygge opp en omfattende velferdsstat. Sverige hadde et forsprang. Men så ble det funnet olje i Nordsjøen, og Norge kom sterkere på banen:{ndash}I dag har Norge tatt innpå og dels tatt igjen Sverige på flere områder. Utviklingen av velferdssystemet i Norge i løpet av 80- og 90-åra var ganske unik. Mens andre land opplevde nedskjæringer i velferdsstaten på grunn av økonomisk krise, hadde Norge en gunstig økonomisk situasjon på grunn av oljeinntektene {ndash} og kunne derfor bygge ut velferdssystemene. Thomas Hylland Eriksen er opptatt av nettopp styrkeforholdet mellom Norge og Sverige. For det er ingen tvil om at Sverige har ligget i tet i verdensmesterskapet i sosialdemokrati. {ndash}I tillegg var Sverige verdensmester i menneskerettigheter. Under den kalde krigen var de den ledende staten i den alliansefrie verden sammen med India og Jugoslavia. Og de har mektig eksportindustri med merkenavn som Volvo og Saab. Og i tillegg hadde de glamour. De hadde Ingemar Stenmark, Björn Borg og Abba.Og slik var det, mener Hylland Eriksen, inntil februar 1986. Da ble Olof Palme skutt. {ndash}Mordet på Palme ble et symbol på at Sverige er i ferd med å miste grepet. Det er tidsskillet i svensk historie. Deretter skjer en rekke ting. Det blir slutt på den kalde krigen, og Sverige mister sin rolle i den alliansefrie verden. Arbeidsledigheten skyter til værs, og Sverige går gjennom en dyp kollektiv krise. Sverige mister rett og slett selvtilliten. {ndash}Og mens det butter i Sverige, gjør Norge det bra. Norge pumper opp penger fra Nordsjøen og vinner gull og heder på idrettsarenaene. Og overtar rollen som verdensmester i menneskerettigheter på bortebane, mener Hylland Eriksen. SÅ HVA ER IGJEN av Sverige? Billige barnehager og bacon? Evert Taube? Blant mye annet. For det er ikke uten grunn at 6593 nordmenn flyttet til Sverige i år 2000. I fjor utvandret Geir Pedersen med familie fra Norge, og nå bor de i det lille tettstedet Koppom i Eda kommune. Ikke så unaturlig, siden hans kone Siv vokste opp nettopp der. Hun er norsk, men hennes foreldre flyttet over grensa allerede for 20 år siden. Koppom er egentlig ikke annet enn en langstrakt åpning i den värmlandske skogen. Et bedehus, en kirke, et traktorverksted, postkontor, bakeri og selvsagt {ndash} Konsum. Og en usedvanlig stor, moderne hvit skole med rødt tak. Den blide dama i kiosken forteller at her bor «det nordmänn i anna och varanna stuga».I fjor vår solgte familien Pedersen sin terrasseleilighet på Holmlia for 950000 kroner, og i ett år har de nå levd med det svenske systemet. Hvordan har overgangen vært? La oss ta de positive sidene først. {ndash}Hus er billig her, sier Geir Pedersen. Vi sitter hjemme i hans nyoppussede stue. I sofaen sitter kona Siv med sønnene Kristian og Marius.Det er kveld i Värmland og utenfor suser det i trekronene. Det er forresten familien Pedersens skog det suser i. For da de kjøpte sitt røde hus, fikk de med et lite rødt gjestehus, en rød falleferdig låve og en rød garasje, samt 18 mål med skog. Prisen var latterlige 200000 kroner. Riktignok ligger det grisgrendt til, og riktignok var det foreldrene til Siv som solgte. Men går du til en eiendomsmekler i Sverige og ser på prospekt, føler du deg hensatt til 80-tallet. Byggeklare villatomter i kommunen koster 25 kr per kvadratmeter. Tilknytningsavgifter for vann og kloakk er 67000 svenske kroner. Det er billig å bo i Sverige.{ndash}Andre ting som er billigere her?{ndash}Forsikringer er ekstremt billige i Sverige. Jeg kan gi deg et eksempel, sier Pedersen og nikker ut av vinduet. {ndash}Der ute på plassen står en BMW 730, 1990-modell. Full kasko på den i året er rundt 1600 norske kroner. {ndash}I året?!{ndash}I året. For motorsykkelen, en Honda 650, betaler jeg 550 kroner i året. I Norge måtte jeg vel betalt over ti tusen kroner. De tingene har svenskene skjønt, sier Geir Pedersen. Og så er det barnehagene. Som kjent har Sverige innført maksimalpriser i barnehagene, slik at man betaler drøyt 1100 kroner for første barn og 700 kroner for andre barn. I Eda kommune er tilbudene enda bedre.{ndash}I Oslo betalte vi 3600 for barnehage og 1900 til skolefritidsordning, sier Geir Pedersen. {ndash}Og i Sverige?{ndash}Nå betaler vi 450 for barnehagen. Det er fordi vi må betale 200 kroner ekstra for bleiene, sier kona Siv. {ndash}Og så betaler vi 150 for Kristians skolefritidsordning. Er det flere ting da? Jo, en boligrente på 5,4 prosent, og så er det velkjente ting som mat, alkohol og tobakk. MEN IKKE ALT er glede og velstand. Og nå er vi over på den negative siden.{ndash}Strøm og telefon er dyrt, sier Geir Pedersen. {ndash}Og lønningene er lave, sier Siv. Hun jobber i skoleverket og har ei årslønn på 163000. Det trekkes 33 prosent skatt, samt 270 kroner i fagforeningskontingent i måneden. {ndash}Utbetalt har jeg da 8100. Og da er det sånn at jeg enkelte dager begynner klokka seks, og andre dager slutter jeg seks. Det er dårlig betalt. {ndash}Det svenskene absolutt ikke har skjønt, er skatt, avgifter og slike ting. Kronofogden. Det er ekstremt, sier Pedersen. Han opplevde selv å bli svartelistet. {ndash}Det var like etter at vi hadde flyttet, og det kom noe post hit og noe til Norge. Og en dag jeg løftet av telefonrøret, var det ingen summetone. Jeg hadde glemt å betale en telefonregning. Og her får du ingen purring, men inkasso og umiddelbar sperring. Og så ble jeg svartelistet. {ndash}Svartelistet?{ndash}Det betyr at jeg ikke kunne få et banklån på fem år. På grunn av denne ene regningen som forfalt. Han forsøkte å starte som selvstendig næringsdrivende i Sverige. På grunn av svartelistingen ble det ikke lett. Han møtte veggen på grunn av et ugjennomtrengelig, skeptisk og trassig skattebyråkrati. Geir Pedersen føler seg overvåket i Sverige. Mye mer overvåket enn i Norge. {ndash}Den svenske staten vil ha full kontroll over deg. Hva du gjør, hva du kjøper, og hva du driver med. Og svenskene tør ikke motsette seg myndighetene. Blir de ringt opp fra for eksempel kronofogden, står de i givakt. Men etter ett år som innvandrere i det svenske samfunnet har familien Pedersen lært seg noen triks. For når de bor i grenseland mellom Norge og Sverige; hvorfor ikke ta det beste fra hvert system? Pedersen, som lager gratisaviser som blir distribuert i kommunene på begge sider av riksgrensa, skatter til Norge. Kona skatter til Sverige. Og dermed får de alle fordeler. {ndash}Hennes forsikringer dekker meg hvis jeg skulle bli sjuk. Og siden jeg jobber i Norge, begynner han.{ndash}... får vi barnetrygd, samt kontantstøtte fra Norge. Fordi det er det landet vi tjener mest i, som skal betale slike ting, sier Siv. {ndash}Kan jeg skrive dette?{ndash}Ja visst. Det er slik lovene er. PÅ KONTORET SITT på Blindern tenner Thomas Hylland Eriksen seg en norsk avgiftsbelagt sigarett, mens han siterer den tyske forfatteren Hans Magnus Enzensberger. I 1982 besøkte Enzensberger Sverige og leverte fra seg en bunke artikler som seinere ble samlet i ei bok under tittelen «Svensk høst». {ndash}Han skrev at Sverige er et samfunn der man har valgt diktatur med demokratiske midler. Et land der man hadde bestemt at staten skal ha uinnskrenket makt over individet, og at individet godtar det, knegger Hylland Eriksen. {ndash}Det var harde ord?{ndash}Ja, Enzensberger syntes at Sverige var litt uhyggelig. Det minnet ham litt om Tyskland. Et rasjonelt, teknokratisk samfunn der staten har stor kontroll, og alle fotgjengere stopper på rødt lys. Svenskene som et lydig folk som finner seg i statens overgrep. Utenfor ei rødmalt stue i Koppom står et av disse individene. En eldre svenske tar ned flagget fra sin rødmalte stuga. Kjeften er full av snus, og han gliser. Han har sittet i kommunestyret for Socialdemokratarna i Eda i flere perioder og synes at Sverige er bra og at det er helt greit at nordmenn overtar stugorna på den svenske glesbygden. Ellers vil de forfalle. Og han unner Norge all oljerikdommen.{ndash}Men Carl I. Hagen, gliser han. {ndash}Hva med ham?{ndash}Ja, der har Norge fått betale for sine synder. FOR DET ER EN forskjell på Norge og Sverige. Den politiske debatten er mer lavmælt. De svenske nyhetsoppleserne er mer lavmælte. Det samme er sportskommentatorene. Det er en annen verdighet og alvor over svenskene. Eller for å si det med andre ord: pompøsitet og humørløshet.Men også noe trygt. Går du inn på Konsum i Strömstad eller Koppom, merker du det. Det er noe grunnfestet og solid over det hele. Du ser det på de gamle karene som sitter på benken. På lappene på oppslagstavla. På de blåhvite varene. Det er ånden fra sosialdemokratiet, det er den trygge duften av det svenske folkhemmet. {ndash}Det er mer Gerhardsen-ånd i Sverige?{ndash}Det er jeg helt enig i, sier Thomas Hylland Eriksen. {ndash}Staten har fremdeles en stor legitimitet, og svensker flest har en større forståelse av at de inngår i et sosialt fellesskap med forpliktelser. I Norge er det mer en bonde på hver si tue. {ndash}Er det Carl I. Hagen som har ødelagt den norske dugnadsånden?{ndash}Carl I. Hagen blir ofte framstilt som en mann som får stemmene sine fordi folk ikke liker negere. Men det er ikke riktig. Han får stemmer fordi folk ikke liker staten og har følelsen av å ikke bli tatt hensyn til. I Sverige har de aldri hatt noen partier som har klart å målbære denne fandenivoldske antiautoritære holdningen. {ndash}Kan man si at svenskene er bedre dressert?{ndash}Jeg vil ikke bruke det ordet. Men svenskene er mer lojale og bedre til å innordne seg.MEN HVORFOR HAR svenskene råd til alt som Norge ikke har råd til? Hvorfor er maten så billig?{ndash}De spørsmålene er det ikke noe enkelt svar på, sier Aanund Hylland, professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo.{ndash}Men? {ndash}Men én ting er at Sverige i dag bruker mye mindre penger på distriktspolitikk enn Norge gjør. De har gitt opp tanken om bosetting over hele landet. Hvor mye det betyr i rene penger, vet jeg ikke, men det er en åpenbar forskjell. {ndash}Sverige er også et mer menneskevennlig land, topografisk sett?{ndash}Ja, jo. Det er klart det er en del ting som koster mer i Norge av rent topografiske grunner.Og nettopp det faktum mener historiker Svein Ivar Angell er en forklaring på at maten er billigere: Rammebetingelsene for matvareproduksjon er bedre.{ndash}Sør-Sverige er blant de mest fruktbare jordbruksområdene i Europa. I 1910 hadde svenskene fem ganger mer jordbruksareal enn Norge. 3000 av gårdene var på over tusen mål. Til sammenlikning var det i Norge bare 35 gårder over tusen mål. Svenskene har hatt og har åpenbare stordriftsfordeler.Siste ord går til professor Thomas Hylland Eriksen, som nylig holdt et foredrag i Uppsala Konstmuseum: «Sverige{ndash}Norge: ytliga likheter og djuptgående skilnader».{ndash}Hva er det beste med Sverige?{ndash}Det beste er anstendighetstanken. At de har en idé om å behandle folk skikkelig. Og en erkjennelse av at det er behov for et byråkrati for å få dette til. {ndash}Og det verste?{ndash}Det er en egenskap de deler med Norge. Ideen om at «vi er eksperter på å løse andres problemer. Våre løsninger er de beste, også for alle andre». hallgeir.opedal@dagbladet.no alexandra.beverfjord@dagbladet.no Kilde: «Den svenske modellen og det norske systemet - tilhøvet mellom modernisering og identitetsdanning i Sverige og Noreg ved overgangen til det 20. århundre.» Av Svein Ivar Angell.

<HLF>Nordmenn i Sverige:</HLF> Geir Pedersen, kona Siv og sønnene Kristian og Marius har flyttet til grensekommunen Eda i Sverige, hvor 15 prosent av innbyggerne nå er nordmenn.