«Begrepet aktiv dødshjelp blir gjerne brukt i tilfeller hvor syke og døende mennesker får bistand i å avslutte livet. Hva er din holdning til aktiv dødshjelp?» Helt for: 22 prosent Delvis for: 47 prosent Delvis imot: 12 prosent Helt imot: 18 prosent Vet ikke/usikker: 2 prosent Menn: Helt for: 24 prosent Delvis for: 50 prosent Delvis imot: 12 prosent Helt imot: 13 prosent Vet ikke/usikker: 2 prosent Kvinner: Helt for: 20 prosent Delvis for: 44 prosent Delvis imot: 12 prosent Helt imot: 22 prosent Usikker/vet ikke: 2 15-24 år: Helt for: 19 prosent Delvis for: 54 prosent Delvis imot: 14 prosent Helt imot: 8 prosent Vet ikke/usikker: 5 prosent 25-39 år: Helt for: 22 prosent Delvis for: 60 prosent Delvis imot: 12 prosent Helt imot: 5 prosent Vet ikke/usikker: 2 prosent 40-59 år: Helt for: 22 prosent Delvis for: 45 prosent Delvis imot: 9 prosent Helt imot: 22 prosent Vet ikke/usikker: 2 prosent 60 år + Helt for: 22 prosent Delvis for: 29 prosent Delvis imot: 14 prosent Helt imot: 33 prosent Vet ikke/usikker: 2 prosent «I Norge er det lovforbud mot aktiv dødshjelp, mens andre land har et mer liberalt lovverk på dette området. Mener du nordmenn som ønsker bistand i å avslutte livet, bør få mulighet til å gjøre dette i utlandet, dersom det andre landets myndigheter åpner for dette?» Ja: 59 prosent Nei: 33 prosent Vet ikke/usikker: 8 prosent Undersøkelsen er gjennomført av MMI på oppdrag fra Dagbladet. Intervjuene er gjort i perioden 15.-18. oktober i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Resultatene bør tolkes med en feilmargin på +/- 2-3 prosent. DØDSHJELP: Eutanasi: Ordet er av gresk opprinnelse ogh betyr «den gode død». Aktiv dødshjelp: Når en person ber om og får hjelp av en annen person til å dø. Denne andre personen er ofte en lege. Passiv dødshjelp: Når helsepersonell stopper all livsforlengende behandling fordi dødsprosessen er i gang og alt håp om helbredelse er ute. Norsk lov: Aktiv dødshjelp er forbudt i henhold til straffelovens § 236 («selvmordsparagrafen»). Samtidig bestemmer straffelovens § 235 at straffen kan nedsettes for den som av medlidenhet har berøvet en håpløs syk person livet.Passiv dødshjelp eller «omsorg ved livets slutt» er tillatt: Helsepersonell har lov til å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling når pasienten finner slike tiltak en meningsløs forlengelse av dødsprosessen. Nederlandsk eutanasilov: 10. april 2001 vedtok Nederland en eutanasilov som trådte i kraft 1. april 2002. Ifølge loven er aktiv dødshjelp fortsatt straffbart, med det gis påtaleunnlatelse i tilfeller hvor dødshjelpen har blitt gitt av en lege som følger bestemte retnings linjer. I 1998 ble det etablert fem regionale komiteer som i etterkant evaluerer aktiv-dødshjelp-tilfellene i Nederland. Hver komité består av en lege, en jurist og en etiker. Disse har fått utvidet rolle i forbindelse med den nye loven. Dersom komiteene konkluderer med at en lege har brutt retningslinjene havner saken i retten. Eutanasitilfeller i Nederland fordelt etter sykdom (per 1999/2000): Kreft: 90,3 prosent Problemer med pusteorganene: 2,3 prosent Sykdom knyttet til sentralnervesystemet: 2,3 prosent Hjerte- og karsykdommer: 1,6 prosent Aids: 0,3 prosent Andre sykdommer (ofte kombinasjoner av ovennevnte): 3,2 prosent