Nordmenns holdning til dødshjelp

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon

«Begrepet aktiv dødshjelp blir gjerne brukt i tilfeller hvor syke og døende mennesker får bistand i å avslutte livet. Hva er din holdning til aktiv dødshjelp?» Helt for: 22 prosent Delvis for: 47 prosent Delvis imot: 12 prosent Helt imot: 18 prosent Vet ikke/usikker: 2 prosent Menn: Helt for: 24 prosent Delvis for: 50 prosent Delvis imot: 12 prosent Helt imot: 13 prosent Vet ikke/usikker: 2 prosent Kvinner: Helt for: 20 prosent Delvis for: 44 prosent Delvis imot: 12 prosent Helt imot: 22 prosent Usikker/vet ikke: 2 15-24 år: Helt for: 19 prosent Delvis for: 54 prosent Delvis imot: 14 prosent Helt imot: 8 prosent Vet ikke/usikker: 5 prosent 25-39 år: Helt for: 22 prosent Delvis for: 60 prosent Delvis imot: 12 prosent Helt imot: 5 prosent Vet ikke/usikker: 2 prosent 40-59 år: Helt for: 22 prosent Delvis for: 45 prosent Delvis imot: 9 prosent Helt imot: 22 prosent Vet ikke/usikker: 2 prosent 60 år + Helt for: 22 prosent Delvis for: 29 prosent Delvis imot: 14 prosent Helt imot: 33 prosent Vet ikke/usikker: 2 prosent «I Norge er det lovforbud mot aktiv dødshjelp, mens andre land har et mer liberalt lovverk på dette området. Mener du nordmenn som ønsker bistand i å avslutte livet, bør få mulighet til å gjøre dette i utlandet, dersom det andre landets myndigheter åpner for dette?» Ja: 59 prosent Nei: 33 prosent Vet ikke/usikker: 8 prosent Undersøkelsen er gjennomført av MMI på oppdrag fra Dagbladet. Intervjuene er gjort i perioden 15.-18. oktober i et landsrepresentativt utvalg av befolkningen. Resultatene bør tolkes med en feilmargin på +/- 2-3 prosent. DØDSHJELP: Eutanasi: Ordet er av gresk opprinnelse ogh betyr «den gode død». Aktiv dødshjelp: Når en person ber om og får hjelp av en annen person til å dø. Denne andre personen er ofte en lege. Passiv dødshjelp: Når helsepersonell stopper all livsforlengende behandling fordi dødsprosessen er i gang og alt håp om helbredelse er ute. Norsk lov: Aktiv dødshjelp er forbudt i henhold til straffelovens § 236 («selvmordsparagrafen»). Samtidig bestemmer straffelovens § 235 at straffen kan nedsettes for den som av medlidenhet har berøvet en håpløs syk person livet.Passiv dødshjelp eller «omsorg ved livets slutt» er tillatt: Helsepersonell har lov til å avslutte eller ikke sette i gang hensiktsløs behandling når pasienten finner slike tiltak en meningsløs forlengelse av dødsprosessen. Nederlandsk eutanasilov: 10. april 2001 vedtok Nederland en eutanasilov som trådte i kraft 1. april 2002. Ifølge loven er aktiv dødshjelp fortsatt straffbart, med det gis påtaleunnlatelse i tilfeller hvor dødshjelpen har blitt gitt av en lege som følger bestemte retnings linjer. I 1998 ble det etablert fem regionale komiteer som i etterkant evaluerer aktiv-dødshjelp-tilfellene i Nederland. Hver komité består av en lege, en jurist og en etiker. Disse har fått utvidet rolle i forbindelse med den nye loven. Dersom komiteene konkluderer med at en lege har brutt retningslinjene havner saken i retten. Eutanasitilfeller i Nederland fordelt etter sykdom (per 1999/2000): Kreft: 90,3 prosent Problemer med pusteorganene: 2,3 prosent Sykdom knyttet til sentralnervesystemet: 2,3 prosent Hjerte- og karsykdommer: 1,6 prosent Aids: 0,3 prosent Andre sykdommer (ofte kombinasjoner av ovennevnte): 3,2 prosent

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer