Norge, nølernes hjemland

Vi sier nei til det meste, men lovgiverne har tapt. Herman Willis kommenterer.

HVIS MAN LURER PÅ hvilke endringer mediene kommer til å gjennomgå med det aller første, er det bare å hente frem listen over alt det Stortinget har rukket å si nei til. For mediedebatten hos våre folkevalgte har aldri - ikke på noe punkt i vår historie - handlet om muligheter.

Ordskiftet handler til enhver tid om forbud, begrensninger og konsesjoner. Det handler alltid om å demme opp for noe uønsket. Og omsider, når virkeligheten har løpt langt, langt i fra alt Stortinget har bestemt, kommer man sammen og lovfester den nye tilstanden som har vokst frem. En tilstand de folkevalgte for lengst har stemt nei til å være med på å forme.

I debatten om TV, har bekymringen alltid dreid seg om at man ikke vil ha et folk av passive glanere, men av aktive mennesker som bruker sin fritid til andre ting enn å sitte der foran fjernsynet.

Nå har vi fått det, og da lyder det straks en masse nostalgisk mimring om tiden da familiene holdt sammen. De gyldne årene da man satt samlet rundt Dagsrevyen. Tiden før oppløsningen, dette moderne forfallet preget av oppsplitting og datamaskiner på hvert rom. Nei, gi oss fortiden tilbake. De gode, gamle fjernsynsdagene. Tiden da også valgkamper var noe man fulgte på TV.

KAMPEN OM å hale i land det amerikanske presidentembetet avgjøres første tirsdag i november 2008, og veien dit har for lengst blitt døpt «historiens lengste valgkamp». Årsaken er dels politisk, forklarer New York Times på lederplass og henviser til maktvakuumet som har oppstått rundt en vingestekket og venneløs president som ikke er på gjenvalg. Men lederskribenten er ikke i tvil om at hovedårsaken er teknologisk. Det har med teknologiens utbredelse og folkets nye vaner å gjøre.

I 1960, skriver den amerikanske avisen, kunne John F. Kennedy annonsere sitt kandidatur 2. nyttårsdag, og så bli valgt i november samme år.

DEN GÅR IKKE LENGER, konstateres det. «Det er teknologien, din dust», som man sier der borte.

Internett og You Tube er ikke lenger noe for nerder. Og det bare elleve år etter at jeg opplevde følgende irriterte svar da jeg ringte en av Norges største aviser for å spørre om e-post adressen til en journalist: «E-post? Nei, vi driver ikke med sånt». Og elleve år siden jeg intervjuet statsminister Thorbjørn Jagland og han pekte på min høyst alminnelige Apple PowerBook og sa - Jøss, den der var skikkelig jappete.

Jagland - og de fleste andre av våre politikere - brukte hele 90-tallet til å kokettere med at de ikke visste opp og ned på en datamaskin, og resultatet ser vi nå: Norsk skole er i bakleksa teknologisk, og elevene får ikke den undervisningen de burde ha fått. Blant annet fordi Thorbjørn Jagland ville demme opp for «jappete» påfunn og skrøt høylydt av at «jeg klarer meg lenge med min gamle fyllepenn».

I dag sitter helt alminnelige bestemødre og sender video-snutter fra den siste barnedåpen til alle interesserte (og noen til), mens den avisen som for elleve år siden «ikke drev med sånt» i dag har flere lesere på nett enn på papir.

Thorbjørn Jagland, på sin side, sitter der med fyllepennen og er Stortingspresident.

FOR DE ANTATT sterkeste av kandidatene fra det Demokratiske partiet, gjelder det at de alle har annonsert sitt kandidatur på sin egen hjemmeside. Gjennom web-tv. John Edwards, Barack Obama og Hillary Clinton har alle tre forlatt strategien med å la de store fjernsynsselskapene filme dem i glitrende omgivelser der de køler på med slagord og godsnakk i en stil som har vært enerådende siden både Ålesund og San Francisco brant.

Tiden er inne for den intime politiker. Den politikeren som sitter hjemme i sin egen sofa (som ms. Clinton) der hun snakker om håp, trygghet og ny kurs, det er også den politikeren vi kommer til å få se her hjemme frem mot kommunevalget.

Eller?

Prisen er ikke høyere enn 2.000 kroner. Det koster et web-kamera, og det er i grunnen alt man trenger. Men langt fra alle er klare.

RINGERUNDEN til partiene viser at Norge per i dag er nølernes hjemland. På spørsmålet «Vil web-tv være viktig for dere i kommunevalgkampen?» svarer Arbeiderpartiets valgkampgeneral Monica Syvertsen at hun ikke aner helt, og forteller at dette er noe man ikke har tatt stilling til ennå.

- Men dere skal drive valgkamp denne gangen også, spør jeg. Bare for å være helt sikker.

- He-he, vi har som sagt ikke bestemt noe rundt dette. Men vi er i utgangspunktet svært skeptiske til politisk tv-reklame.

DET ER MAN IKKE hos Fremskrittspartiet, som lenge har vært en forkjemper for nettopp politisk tv-reklame. Generalsekretær Geir Mo ser web-tv som en mulighet til å fremme budskap og standpunkter uten at det kommer noen i mellom og fortolker det som blir sagt, men han glitrer ikke akkurat av idéer rundt hva våre nye vaner kan brukes til.

- Clinton, Obama og Edwards, sier jeg, - kjører jo på med web-tv. Nesten utelukkende web-tv. Kommer dere til å satse tilsvarende?

Fremskrittspartiet vil satse, sier Mo, og henviser til at dette var noe de benyttet seg av også under siste Stortingsvalg.

- Ja, tenker jeg, og da la jo alle sammen merke til det?

NESTE PÅ LISTEN er Høyre, der leder for informasjon og kampanjeavdelingen, Mudassar Kapur, begeistret legger ut om hvordan de vil videreføre opplegget med video på partiets hjemmeside, og satse sterkt på denne formen fremover.

I utgangspunktet høres jo dette fint ut for Høyre, men det Kapur sier er i sum mer av det samme, og det samme er i denne forbindelse opptak av Erna Solberg som leser høyt fra telefonkatalogen. Eller ting av tilsvarende interesse.

- Dere har ikke tenkt å bruke web-tv til å komme med de freskeste utspillene, da? De som gjør at dere blir vist i Dagsrevyen og TV2-nyhetene? Cross-over, hva?

- Vi har ingen strategi for det ennå, svarer kampanjeavdelingens leder, og summerer dermed opp holdningen hos de tre største partiene: Foreløpig er web-tv litt i det blå.

Og storsatsing er i alle fall litt sånn «jappete».

HOS DE MELLOMSTORE på Stortinget er melodien omtrent den samme, med ett unntak: Venstre (remember?) Der har informasjonssjef Steinar Haugsvær store planer med aktiv bruk av Sponheim (som ikke er på valg).

- Vi legger opp til en You Tube-satsing der vi utnytter deres lagringskapasitet og legger pekere på hjemmesiden vår.

- Og video der formannen sier han skal gå hele veien hjem til Ulvik om Venstre mister ordføreren i Vestre Slidre?

- Nei du, vi brukte jo sånne flash-opptak med Sponheim aktivt i \'05, så forskjellen nå er at vi vil bruke You Tube.

Det er Venstre så langt alene om blant partiene på Stortinget, selv om det er over et halvt år igjen til valglokalene åpnes. Mye fortsatt kan skje. Men ikke hos Kristelig Folkeparti.

- Vel, vi vurderer det, sier informasjonssjef Erik Lunde, uten at det virker som om problemstillingen opptar ham særlig.

- Vi vil jo bruke en kombinasjon av lyd og bilde på våre hjemmesider, men vi har ikke bestemt noe når det gjelder hvordan vi skal gjøre dette.

DET HAR HELLER IKKE SV, der en forekommende Arun Gosh på partikontoret likevel kan opplyse om at de vil ha overføringer fra sitt kommende landsmøte på nettet.

En sikker vinner, tenker jeg, og avslutter ringerunden med Senterpartiet som også tror at web-tv fra landsmøtet deres er hva folket higer etter.

- Ellers har vi ikke bestemt oss for noe.

DET AT MAN HAR en hjemmeside med en video av sin ordførerkandidat, betyr likevel ikke at man kan regne med å få ordføreren. For utenfor partiorganisasjonene tar virkeligheten form. Nettet kommer uansett til å syde frem mot kommunevalget. Våpenkappløpet er i gang.

Og i dette racet vil nok Høyre fort finne ut at amatøropptak på et kamera til 2000 ikke er optimalt av hva Høyre kan prestere, og så er det frem med kredittkortet og inn med Marius Holst og Ane Dahl Torp og full fres rundt Erling Lae der han flanerer i manikyravdelingen på «Frogner Senior Lounge». I opptak ser vi byrådslederen i det han går inn på dette oppgraderte sykehjemmets coffee-shop og bestiller sin espresso «shaken, not stirred», før han ser inn i kamera med sitt mest veltilpasse smil og sier «navnet er Lae. Erling Lae».

Det kan sikkert gjøres enda dummere, men det er ikke usannsynlig at vi befinner oss her et sted når vi alle sammen har kommet oss hjem fra sommerferie sånn uti august en gang. For kommunevalgkampen 2007 kommer garantert til å bli noe helt annet enn alle andre valgkamper i norsk historie.

Det er teknologien, din dust

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

hwillis@online.no

DEN GANGEN MAN BRUKTE PENN:</B> Thorbjørn Jagland på Arbeiderpartiets landsmøte i 1998. Her skriver han på sin avslutningsapell.
<B>DET VAR DAGER:</B> 1. mai-feiring på Youngstorget I 1975. Dagens hovedtaler var statsminister Einar Gerhardsen. Han taler til folkemengden på Youngstorget.
<B>HERMAN WILLIS SKRIVER:</B> Og du kan delta i debatten nederst i saken.
OBAMA ER PÅ NETT:</B> Legger ut mye web-tv på <a href=http://www.barackobama.com/>sine nettsider.</a>
JOHN EDWARDS:</B> Forsøker på <a href=http://johnedwards.com/splash/>nytt på nett.</A>