Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Norge på et fat

Hva er norsk mat? Hulda Garborg hadde svaret. Men hun kunne ikke lage den.

HENRIK WERGELAND vil for alltid bli husket som mannen som ga Norge 17. mai og barnetognasjonalismen, en nasjonalisme som ikke går i uniform og hytter til verden, men som i stedet markerer glede ved sin norskhet ved å ikle seg ukomfortable håndbroderte bunader, vinke til kongen, spise seg mett på pølser og is, og danse for Nelson Mandela hvis han er i landet. Wergeland viste at man kunne være glad i sitt eget land uten å kaste stein på andre - i hans tilfelle de uglesette jødene og jesuittene. Det er vanskelig å tenke seg den positive delen av den moderne norske nasjonalfølelsen uten Wergeland. Men det få vet, er at vi har en matens Wergeland også, ei bunadkledd byjente som viet livet sitt til å gjøre norske bondekoner stolte av sin sodd, samtidig som hun lokket dem til å kikke ut over landets grenser. DA HULDA GARBORG på begynnelsen av 1890-tallet fikk jobb som matskribent i landsmålsavisa 17nde Mai, var det mange som fikk seg en god latter. Hulda, kona til Arne Garborg, var kjent som en smart og sterk dame med mye for seg, og som en vennlig og sjenerøs vertinne. Men en av de tingene hun virkelig ikke kunne, det var å lage mat. Hun hadde en sjelden evne til å gjøre god mat vond, og folk gruet seg gjerne litt til å komme på besøk til ekteparet Garborg på Tynset. I hvert fall var det lurt ikke å være skrubbsulten {ndash} og muligens ha litt niste i kofferten, skulle det bli virkelig ille.I DAG ER DET mange som forbinder Garborgene mest med den tunge og ulystbetonte nynorskundervisninga, et bilde av to treige gamle mennesker i boka ved siden av spynorsk mordliste . Det er ganske langt fra sannheten. De to nynorsknestorene var ikke bare opptatt av norske fjell, knauser og dialekter, de var også blant de første norske medlemmene av en intellektuell, europeisk avantgarde. Når de ikke kjempet mot danskheten hjemme, som de syntes var tarvelig og provinsiell, levde de bohemlivet i Europa. De drakk vin og festet, og engasjerte seg for kvinners rettigheter, fri kjærlighet og anarkisme, mot undertrykkende religion, konservative embetsmenn og svensk-dansk kulturimperialisme.DET VAR SOM EN DEL av denne kampen at Hulda i 1898 ga ut kokeboka «Heimstell». Målet var å få nordmenn, særlig de som levde på landsbygda, til å bli stolte av sine tradisjoner, og ikke bare strebe etter borgerskapets fransk- og danskinspirerte mat {ndash} mat som Hulda mente var smakløs, dyr og dårlig tilpasset norske forhold. Kalvesteik, trøfler og vårkylling er knapt mat norske bønder eller lærere hadde råd eller lyst til å sette på bordet. «Heimstell» er ikke den første kokeboka som ble gitt ut i Norge, men den er kanskje den første virkelig norske kokeboka. Der Hanna Winsnes, og seinere Henriette Schønberg Erken, skrev for borgerlige hjem med ubegrenset tilgang på penger, råvarer og arbeidskraft («hvis sausen skiller seg, ha i 20 eggeplommer og la piken piske den 45 minutter til»), forsøkte Hulda å skrive om den maten som faktisk ble spist rundt om på de norske bygdene. At hun «slet ikke kunne lage nogetslags Mad» var naturligvis et litt kinkig problem. Men hun anerkjente sin egen svakhet, og i motsetning til mange av sine kolleger som kopierte prestisjetunge franske kokebøker, forsøkte hun å finne fram til den gode norske maten ved å intervjue folk om hva de syntes var god, norsk mat. Hun snakket med bondekoner for å finne ut hvordan de lagde sine regionale spesialiteter, og hun forsøkte å finne måter å gjenskape mat hun hadde fått servert rundt om i Norge, og hjemme hos folk på landsbygda i Frankrike, USA og Italia. DET ER NETTOPP DENNE blandingen av rotnorsk bondekost, festmat og rustikk italiensk-fransk mat som kan være inspirerende den dag i dag. Hulda hadde samme syn på mat som på kultur, og når hun kjempet for at nordmenn skulle gjenoppdage sin egen kultur, innebar ikke det at man ikke skulle interessere seg for verden. «Jeg mener altsaa, at vi i madveien som alt andet maa bygge paa hjemlig grund. Bygge paa hjemlig grund; men udtvide vaart syn og vaare kundskaper,» skrev hun i artikkelen «National kost» mot slutten av sitt liv i 1925. På Huldas meny sto både urnorsk mat som potetkaker og hysekarbonader, og mer internasjonal, men fortsatt enkel mat som pastasalat og bacalao. PASTA- OG SELLERISALAT Dette er en oppskrift som er hentet fra Ruth Hege Holsts nydelige bok «I Huldas kjøkken». Måten man skriver oppskrifter på, har endret seg ganske mye de siste århundrene, og Holst har tilpasset Huldas mat moderne forhold, uten å fjerne det som gjør den interessant. Jeg klarer ikke helt å holde fingrene av fatet, jeg heller, så jeg har tilpasset oppskriften min egen smak. Hvis Hulda hadde levd i dag, hadde hun revet litt parmesan over salaten, men grunnen til at jeg gjør det, er at det smaker godt. Oppskriften sier at du skal bruke hardkokte eggeplommer, men det går fint å bruke rå eggeplommer også.Skal du gjøre middag ut av dette, bør du servere litt skinke eller grillet kylling til. 3 dl pastaskruer eller -rør (penne)1/2 dl olivenolje1-2 ss finhakkede urter, for eksempel persille, salvie, estragon400 g sellerirot2 hardkokte eggeplommer2-3 ss rømme1 ss dijonsennep1 fedd hvitløk, knusthvitvinseddikpeppergrovt havsaltevt. parmesanKok pastaen slik du pleier i lettsaltet vann. Sil av vannet og ha pastaen i en bolle. Hell over olivenolje og bland godt, slik at pastaen ikke klistrer seg sammen. Bland inn urter.Skjær sellerien i tynne, fyrstikkliknende strimler og bland med pastaen. Ha eggeplommene i et glass og knus godt med en gaffel. Ha i rømme, sennep og hvitløk og rør godt. Smak til med eddik, pepper og salt. Hell dressingen over pastaen og bland godt. Riv eventuelt over parmesan og server. MOSTER SOFTS SITRONPAIDette er en sitronpai med marengs oppå. Også denne oppskriften har gått veien via Ruth Hege Holst, og også denne gangen har jeg tilpasset den litt etter egen smak. Dette er en oppskrift som Hulda fikk med seg på en av sine amerikaturer, men hvem Moster Sof er, vet jeg ikke.Bunnen skal egentlig være en hjemmelaget mørdeigsbunn, men jeg har laget den med kjøpepaibunn og butterdeigsplater fra butikken, og det går også fint. Det er jo tross alt fyllet som er viktigst. 1 paideig, eller 2 plater butterdeig2 sitroner3 ss maisenna3 dl sukkerfrøene fra 1 vaniljestang3 eggeplommer3 eggehviter1/4 ts saltevt. 1 ss finhakkede hasselnøtter1 ss melisForvarm ovnen til 225 grader. Dekk en paibunn med butterdeig, ferdigkjøpt paibunn eller butterdeigplater. Prikk bunnen og stek den i ovnen i 10{ndash}15 minutter. Skru ned varmen til 180 grader. Børst sitronene under rennende, varmt vann. Riv skallet og press safta. Bland sitronskall, sitronjuice, 3 desiliter vann, maisenna, 1 1/2 desiliter sukker, vanilje og eggeplommer i ei gryte og varm opp over lav varme, til den er tjukk. Lag marengs: Pisk eggehviter, 2 spiseskjeer sukker, og 2 spiseskjeer vann eller sitronsaft til det er helt stivt og luftig. Vend inn sukkeret og frøene fra vaniljestanga.Fyll sitronfyllet i paiforma. Dekk over med marengsen og strø eventuelt over litt hasselnøtter. Stek i ovnen i 10-15 minutter. Pass på at marengsen ikke brenner seg. Strø over litt melis like før du serverer. andreas.viestad@dagbladet.no Meninger om mat? Bli med i debatten!

<HLF>SKYR ILDEN:</HLF> Pass på at marengsen ikke brenner seg når du lager sitronpaien til Moster Sof.
<HLF>PASTA OG <HLF>SELLERISALAT:<HLF> Skal du gjøre middag ut av dette, bør du servere litt skinke eller grillet kylling til.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media