Norsk blod åpner døra til kreftgåten

Spesielle gener øker risikoen for lungekreft.

I DAG BLE EN STOR MULTINASJONAL STUDIE offentliggjort i det anerkjente magasinet Nature.

Blodprøver fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) er brukt i studien, som for første gang identifiserer et viktig genetisk område som gir økt risiko for lungekreft.

Les også: Lungekreft-gen endelig funnet

Forskere fra NTNU og HUNT er medforfattere av artikkelen som er publisert i Nature, et av de høyest rankede tidsskriftene for medisinsk forskning.

Gruppen har bidratt til å kartlegge en genetisk variant som øker risikoen for lungekreft med 30 prosent hos de som har én kopi av denne genetiske varianten.

Halvparten av alle europeere har én kopi av denne gen-varianten.

De som har to kopier av den samme genetiske varianten har 80 prosent økt risiko for å utvikle lungekreft. Det gjelder en av ti europeere.

- VI HAR BIDRATT med prøver fra ca 235 deltakere i helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag og Tromsø som seinere har utviklet lungekreft, og et litt større antall friske, sier professor og instituttleder Hans Krokan ved Det medisinske fakultet på NTNU i en pressemelding.

IKKE BARE RØYKING SOM ER ÅRSAKEN: Lungekreft er ikke lenger bare en konsekvens av røyking, det er også snakk om genetisk sårbarhet. En bestemt variant av et gen gjør mange av oss spesielt utsatt for sykdommen. Så mange som en av ti europeere har en dobbelt kopi av gen-varianten, noe som gjør dem 80 prosent mer sårbare for lungekreft enn de som ikke har denne koblingen. Halvparten av Europas befolkning har en enkelt kopi av genet - og 30 prosent økt risiko for å få lungekreft. Foto: WIKIMEDIA COMMONS
IKKE BARE RØYKING SOM ER ÅRSAKEN: Lungekreft er ikke lenger bare en konsekvens av røyking, det er også snakk om genetisk sårbarhet. En bestemt variant av et gen gjør mange av oss spesielt utsatt for sykdommen. Så mange som en av ti europeere har en dobbelt kopi av gen-varianten, noe som gjør dem 80 prosent mer sårbare for lungekreft enn de som ikke har denne koblingen. Halvparten av Europas befolkning har en enkelt kopi av genet - og 30 prosent økt risiko for å få lungekreft. Foto: WIKIMEDIA COMMONS Vis mer

Disse prøvene ble, sammen med prøver fra en rekke andre europeiske land, underlagt omfattende genetiske analyser.

Totalt ble nesten to tusen prøver fra lungekreftpasienter undersøkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Den mest aktuelle gen-varianten som ble funnet å opptre hyppigere hos de med lungekreft, ble analysert på et enda større antall pasienter, uttaler Krokan.

- For å kunne si sikkert hvilke gen-varianter som gjør oss sårbare for en spesiell kreftsykdom, kreves det et stort antall prøver både fra personer som har fått sykdommen og fra friske kontrollpersoner. Internasjonalt samarbeid er nødvendig for å få tilgang til et tilstrekkelig stort antall prøver, forteller han.

Prosjektet er igangsatt og ledet av det internasjonale kreftforskningsbyrået IARC, som er en del av Verdens helseorganisasjon (WHO) og inngår i FN-systemet.

Forskere fra 20 land har deltatt i prosjektet. IARC, som holder til i Lyon i Frankrike, koordinerer og utfører epidemiologisk forskning og laboratorieforskning på årsaker til kreft.

Den norske delen av studien ble ledet av professor Hans Krokan i samarbeid med professor Kristian Hveem, professor Frank Skorpen, professor Lars Vatten og stipendiat Maiken Bratt Elvestad, alle ved NTNU.

HVERT ÅR DØR OVER en million mennesker av lungekreft på verdensbasis. Lungekreft er kreftformen som totalt tar flest liv.

GENENE AVGJØR: For første gang har man scannet hele det menneskelige genom for steder som kan kobles til lungekreft. Foto: WIKIMEDIA COMMONS
GENENE AVGJØR: For første gang har man scannet hele det menneskelige genom for steder som kan kobles til lungekreft. Foto: WIKIMEDIA COMMONS Vis mer

Dagens behandlingsmetoder har begrenset effekt, og normalt dør 85 prosent av pasientene innen fem år etter at diagnosen er stilt.

Røyking er den viktigste årsaken til lungekreft. Men genene våre spiller også en avgjørende rolle for hvem som utvikler sykdommen.

Til nå har man hatt begrenset kunnskap om nøyaktig hvilke gener som er involvert i utviklingen av lungekreft, men studien som ble publisert i dag kan være et viktig gjennombrudd.

Resultatene, som blant annet har kommet ved hjelp av norske forskningsbidrag, kan gjøre det lettere å identifisere dem som har størst risiko for å utvikle lungekreft.

Dermed kan man starte forebyggende tiltak på et tidlig stadium.

DET PÅGÅR FORTSATT INNSAMLING av biologiske prøver fra den norske befolkningen.

Gjennom teknologi-plattformen Biobanker for helse (Biohealth Norway) er det etablert en nasjonal samling av biologiske prøver og opplysninger fra folkhehelseundersøkelser fra flere norske fylker.

Materialet skal brukes i genetisk epidemiologisk forskning.

Norsk blod åpner døra til kreftgåten

Innsamlingen vil totalt omfatte prøver og opplysninger fra ca 450 000 nordmenn, ti prosent av den norske befolkningen. HUNT biobank i Levanger oppbevarer omkring halvparten av disse.

- Mange sykdommer skyldes en kombinasjon av gener og miljø. Bare gjennom omfattende analyser av gener og levekår hos et stort antall personer kan vi finne ut hvorfor enkelte utvikler bestemte sykdommer, mens andre forblir friske, sier Kristian Hveem, daglig leder i HUNT biobank.

BIOHEALTH NORWAY er etablert for at Norge skal kunne spille en viktig rolle på den internasjonale forskningsarenaen.

Hveem tror det norske materialet vil bli viktig i den videre forskningen på lungekreft.

- Med en så omfattende samling vil vi i større grad kunne gi et balansert bilde på hvor mye av sykdomsutviklingen som skyldes arv og hvor mye som kan tilskrives miljø, sier Hveem.

Forskerne ved NTNU går nå videre med lungekreft-prosjektet. Blant annet skal de undersøke 500 tilfeller av lungekreft opp mot et tilsvarende antall kontrollpersoner.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

NORSK BIDRAG: Blodprøver fra helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag og Tromsø har vært et viktig bidrag i forskningsprosjektet.
FRONTFIGUR: Skuespiller Evy Kasseth Røsten fronter HUNT-undersøkelsen, som måler helsa til nordtrønderne. Blod fra HUNT-prosjektet har bidratt til å åpne døra for bedre forebygging av lungekreft.
INTERNASJONALT SAMARBEID: - For å kunne si sikkert hvilke gen-varianter som gjør oss sårbare for en spesiell kreftsykdom, kreves det et stort antall prøver både fra personer som har fått sykdommen og fra friske kontrollpersoner, sier professor Hans Krokan, som har ledet prosjektet fra norsk side.