Norsk napp i Milano

25 norske designere har nettopp kommet hjem fra Milano og verdens største møbelmesse. Hva opplevde de, og hvordan gikk det med dem?

For to uker siden fortalte Magasinet om norske designere på vei til Milano og verdens største møbelmesse - Salone Internazionale del Mobile. Her stiller verdens største designere ut side om side med nykommere, og messa reknes som den mest prestisjefylte i sitt slag.For møbelindustrien er dette det beste stedet å plukke opp nye talenter og trender. For ferske designere er messa et utstillingsvindu for å vise fram farger, former, materialer og idéer. De heldige får kontakt med produsenter og forhandlere, eller kanskje spalteplass i et interiørmagasin. I år dro dro hele 25 norske designere av gårde til Milano. Aldri tidligere har så mange norske designarbeider blitt vist fram på denne messa. - Dette går absolutt i riktig og spennende vei, sier administrerende direktør Jan R. Stavik i Norsk Designråd til Magasinet på Nett. Sammen med Utenriksdepartementet og Norsk Eksportråd har rådet støttet den norske delegasjonen både økonomisk og praktisk, og Stavik var selv med til Milano. - Vi er veldig fornøyde. De norske designerne har fått mer enn nok oppmerksomhet til at vi synes det er riktig å støtte dem. De norske industridesignerne viste prototypene sine på Salone Satellite, et utstillingsområde for de unge og uetablerte. Her viser de håndplukkete deltakerne det siste innen industriell formgivning. Å stille ut her kan være et springbrett opp til designhimmelen. - Dette har blitt de seks viktigste dagene i året for oss, sier den norske møbeldesigneren Espen Voll til Magasinet på Nett. Sammen med kollegene Tore Borgersen, Andreas Engesvik, Torbjørn Anderssen og Frode Myhr utgjør han designgruppa Norway Says. De designer møbler med inspirasjon fra 1950, -60, og 70-tallet, men i en moderne og funksjonell drakt. Med tre Milano-turer er Norway Says nærmest for norske designveteraner å rekne. De stilte ut på messa for første gang i 2000, tredve år etter forrige nordmann. Og Italia-besøkene har gitt konkrete resultater. De har tidligere fått avtaler med utenlandske møbelprodusenter som danske Globe, kanadiske Pure Design, italienske Saporiti og svenske David Design. Etter årets messetur har kvintetten knyttet enda flere kontakter. - Vi er i innledende samtaler med produsenter for nesten alle produktene våre etter årets utstilling, kan Espen Voll fortelle. Blant de interesserte er italienske Magis, svenske Swedese, samt en spansk lampeprodusent. - Ja, og så har vi en skjenk som italienske Progetto Moderno er interessert i, føyer han til. - Men ingenting er avgjort ennå. Vi har opplevd før å være innenfor uten at det har blitt noe av, ler den unge designeren. Alle de norske designerne er enige i at det er viktig å ha et internasjonalt utstillingsvindu for å få samarbeidspartnere. - Det betyr veldig mye å få markere seg internasjonalt. Det gir meg muligheten til å produsere kommersielt, sier glassdesigneren Cathrine Maske (35), som var i Milano med glasskunsten sin for første gang. - Jeg jobber ennå med unika-produksjoner, men det er jo viktig å kunne leve av det du gjør. Ifølge Maske var det ikke så mange produsenter innen glass til stede i Milano, men den norske designeren kom likevel i kontakt med internasjonale innkjøpere. - Tre agenter for den britiske designeren Paul Smith var veldig begeistret. De er interessert i ting som kan profilere merket deres i for eksempel butikker og restauranter. Jeg er også i samtaler med Southeby\'s og Mint-butikken i London, samt en agent for Mandarina Duck. - Men det er jo bare ei uke siden vi kom hjem, så det er slett ikke noe som er i boks ennå, avslutter Maske. De fire industridesignerne i Permafrost dro til Italia med prosjektet «Breaking The Ice», som blant annet består av dumpehuske, hengekøye og puter med isbjørner. Oskar Johansen, Tore Vinje Brustad, Eivind Halseth og Andreas Murray angrer ikke at de dro. - Vi fikk mer ut av utstillingen enn forventet. Vi fikk mange gode kontakter med både produsenter, forhandlere, presse og andre i designmiljøet. Og så fikk vi invitasjon til å stille ut både i Tokyo og London, og masse inspirasjon fra overfloden av rare idéer der nede, forteller Tore Vinje Brustad til Magasinet på Nett. - Hovedinntrykket fra messa er at alt er mulig, og at det finnes plass til noen som oss der ute. Avstanden til det store, internasjonale designmiljøet virker straks mindre etter en slik opplevelse. Tekstildesigner Sari Syväluoma, industridesigner Catherina Lande og møbeldesigner Ingrid Torkildsen utgjør designtrioen Liminal. I Milano kalte de standen sin «Nordic summer nights that never die», hvor de hovedsaklig stilte ut ting i tekstiler til bordet, men også to små møbler, servise og bestikk. På messa var det kun tekstilkunstneren Sari som fikk direkte kontakt med produsenter, men trioen har fått omtale i helgebilaget til den italienske storavisa Corriere della Sera. - Og så var det morsomt at folk kjente oss igjen fra London, skyter Catherina Lande inn. - Det er viktig å gjøre seg synlig, så Milano-turen har vært en veldig positiv opplevelse, sier hun til Magasinet på Nett. Lande har bakgrunn som motedesigner, og har tidligere tilbrakt sju år i den italienske motebyen. - Dette var liksom som å komme hjem for meg, forteller hun. - Men det var første gang jeg var der i en sånn sammenheng. En av målsetningene var jo å linke designere til produsenter, og alle de mest kjente i bransjen var der. Det er jo morsomt når folk som Giulio Cappellini går rundt og ser på det du har laget, sier den unge industridesigneren. - Så det var absolutt verdt turen. Innen den internasjonale designbransjen er ikke Norge kjent for å være særlig spennende. Nå håper Norsk Designråd at de unge nykommerne kan bidra til å endre på dette. - Det er liten tvil om at norsk industri ligger etter når det gjelder å utnytte design som konkurransefaktor. For oss er Milano-utstillingen en mulighet til å komme i kontakt med produsenter som ser verdien i det vi driver med, forklarer Brustad i Permafrost. - I norsk møbelbransje har det ikke blitt laget så veldig mye spennende - med noen få hederlige unntak - etter den store «Scandinavian Design»-perioden på 1950 og 1960-tallet. Men de siste åra synes vi å se en utvikling, sier Jan Stavik. Espen Voll i Norway Says er enig. - I dag er det flere norske industridesignere, vi har faglig tyngde og solid utdannelse. Jan Stavik mener den norske møbelbransjen er for lite villige til å satse på nye talenter. - Vi ser jo at internasjonale produsenter tør å satse på de norske designerne, og at de ser et salgspotensiale i dem, fortsetter han. - Det er synd at norske produsenter ikke ser det samme. Det hadde vært spennende å fått i gang norsk møbelbransje igjen, men da tror jeg det er nødvendig å satse på de nye designerne, avslutter Stavik. Blant de andre nordmennene som stilte ut i Milano var møbeldesigneren Cathrine Torhaug, og designgruppene Putti Factory, Urban Camping Project og UpNorth. Har du lyst å se en del av de de utstilte arbeidene? Da kan du avlegge Norsk Form i Kongens gate 4 i Oslo et besøk i perioden 2. mai til 7. juni. Da vises utstillingen «Design tur/retur over norske bidrag fra utstillinger og messer ute i verden. solvi.glendrange@dagbladet.no

<HLF>Glassdesigner:</HLF> Cathrine Maske (t.h.) og Rich Arentzen gjør ferdig et stykke glasskunst.
<HLF>Resultatet:</HLF> Et av glassarbeidene til Cathrine Maske.
<HLF>«A room with a view»</HLF> er navnet på denne puta - fylt av isbjørner som ser ut av et plastikkvindu - som Tore Vinje Brustad knuger inntil seg. Puta var ett av flere arbeider som han og kollegene i Permafrost viste fram i Milano.
<HLF>Fargesterkt:</HLF> Tekstildesigner Sari Syväluoma (t.v.) og industridesigner Catherina Lande med en ny kolleksjon av fargesterke linstoffer.
<HLF>«Nordic summer nights that never die»</HLF>: Designtrioen Liminals utstilling i Milano. Foto: Antonio Maniscalco/LIMINAL
<HLF>Bordbruk:</HLF> Det meste av Liminals utstilte arbeider er til bruk på bordet. Foto: Antonio Maniscalco/LIMINAL
<HLF>«Norway Says»:</HLF> Designerne Espen Voll (t.v) og Tore Borgersen sitter på «Biri», som står foran stolen «Kreol».