Nummer 7

Kristin Clemet (45), utdannings- og forskningsminister Familie: Samboer, to barn.

- Når opplever du at du har makt? - Makt har jeg gjennom alle beslutningene jeg fatter, hver eneste dag, store og små. Jeg har makt til å la saker ligge, til å trenere, til å si nei og til å si ja. Innenfor visse spilleregler. Dessuten har man en god del uformell makt når man er sjef. Jeg tror også at jeg av og til har makt jeg ikke liker å ha, uheldig makt. For eksempel når jeg virker framfusende og dominerende og griper ordet for mye. - Når skjønte du første gang at du hadde reell makt? - Jeg husker ikke en spesiell opplevelse, men jeg reflekterte mye over det da jeg ble statsråd første gang, som 31-åring. Den gangen virket en statsråd på 31 år veldig ung. Jeg følte jeg manglet livs- og arbeidserfaring, så det var det første jeg tok opp på sjefsmøtet i departementet. - Hvorfor sa du ja til å ta makt og bli statsråd den gang? - Jeg hadde allerede sagt ja til å bli stortingsrepresentant. Da hadde jeg liksom kastet meg uti det. Jeg skulle like å se den stortingsrepresentanten som sier nei til å bli statsråd. Skrittet videre var ikke så vanskelig når jeg først fikk tilliten. Livsvalget hadde jeg tatt, nemlig å være politiker på heltid. Og det valget må jeg skrive på kontoen for mitt store samfunnsengasjement. Jeg har vært diskusjonsglad fra jeg var liten. - Hva vil du bruke makten til? - Til å rette på ting jeg mener er galt i samfunnet. Men jeg tror jeg kunne gjort en like stor innsats for ting jeg brenner for uten å være politiker. Jeg hadde det veldig morsomt i NHO, og jeg kunne sikkert jobbet i Røde Kors eller i kulturlivet. - Hvordan har det vært å være kvinnelig sjef i mannsdominerte miljøer? - Jeg har i grunnen ikke merket noe til det - jeg er ikke blitt behandlet på en spesiell måte. Så jeg har egentlig gitt det få tanker - bortsett fra at jeg er blitt provosert til å tenke på det fordi mange stiller det spørsmålet. Men jeg framstår vel ikke som superfeminin - til min store sorg opp gjennom åra! - Har det vært en fordel? - Ja, jeg har lurt på det når jeg har sett spinkle kvinner med spede stemmer reise seg i en forsamling. Kanskje det er en fordel å være litt mannhaftig eller androgyn? Kanskje det har vært bra for meg at jeg brauter og snakker høyt og ser stor ut? Jeg vet ikke helt, men jeg håper ikke det. - Hvorfor støtter du kvotering? - Jeg er tilhenger av moderat kvotering - mellom to like kompetente søkere. Det mener jeg er helt legitimt. For jeg tror det både arbeidsmessig og miljømessig er heldig med mangfold. Men jeg har tidligere sagt at jeg prinsipielt er mot at staten skal bestemme hva private bedrifter gjør. Ikke fordi jeg er mot kvotering i seg selv - men fordi jeg er mot at staten skal styre. - Hva hindrer flere kvinner i å ta makt? - Er kvinner hindret? Eller er det slik at kvinner ikke tør? Eller at de foretar selvstendige valg om at de ønsker noe annet? Det finnes ikke enkle svar på dette. Men jeg reagerer når det tradisjonelt mannlige livsløpet, med karriere og makt, alltid framstilles som ettertraktelsesverdig. Når det er sagt, er det åpenbart vanskelig for mange kvinner, som er både dobbelt- og trippelarbeidende. Og glasstaket finnes mange steder. Men det er også et problem at ikke flere menn velger annerledes enn de gjør. Skolen blir stadig mer feminisert. Og det er ikke bra at barna våre møter bare kvinner i barnehagen og skolen.

Skolesjefen: Foruten all sin formelle og uformelle makt som utdanningsminister, mener Kristin Clemet at hun av og til også har uheldig makt: - <TH>For eksempel når jeg virker framfusende og dominerende og griper ordet for mye. Jeg framstår vel ikke som superfeminin - til min store sorg opp gjennom åra! </BTEK0>