- Når opplever du at du har makt? - Daglig. Jeg føler ofte at jeg er stemmen til vanlige folk. Min makt ligger i at jeg kan påvirke dem som har makt til å gjennomføre saker. Min første opplevelse av makt i VG var da det ringte en leser som hisset seg opp over det jeg hadde skrevet om kontantstøtten. Det var den første store saken hvor jeg opplevde en slik respons. Når du jobber i landets største avis, har du potensielt 1,5 millioner lesere som forholder seg til deg, ringer deg og sender deg e-mail. Da jeg jobbet i Dagens Næringsliv, hadde jeg inntrykk av at det bare var moren min som visste at jeg jobbet der. - Mener du at du har makt til å påvirke utfallet av enkeltsaker? - Ja. Hadde ikke VG kjørt så sterkt på Terje Søviknes-saken, tror jeg ikke den hadde fått konsekvenser for ham. I kvoteringsdebatten har jeg mistanke om at Ansgar Gabrielsen lot seg lure utpå av oss. Og så har du «Pølse-Hanssen» og hans uttalelse om feminister. Det ble et helvetes bråk da jeg og kollega Elisabeth Skarsbø Moen gikk videre på saken - til tross for at gutta i VG mente at vi burde tåle så pass. Jeg tror nok ikke Bjarne Håkon Hanssen blir nestleder i Ap. - Hva slags forbilde ønsker du å være? - Jeg håper folk ser at det er lov å være tøff og ha sterke meninger som kvinne også. Jeg får mange tilbakemeldinger fra kvinner som synes det er bra at jeg står der i avisa med armene i kors. Det er viktig at unge jentene ser at kvinner klarer å komme seg opp og fram. - Har du selv hatt forbilder? - Da jeg så at Gro var på lista, ble jeg helt skjelven! «I\'m not worthy»! Hun var tøff, hamlet opp med gutta, sto for sine meninger og ba ikke om unnskyldning. - Hva har motivert deg til å ta makt? - Jeg er oppvokst i et hjem hvor vi ble oppfordret til å ha sterke meninger og hvor ingen lot seg pelle på nesa. Jeg har null autoritetsangst - og det er nok min største fordel. Jeg har respekt for statsministerfunksjonen, men jeg tror ikke Bondevik går på vannet. Grunnen til at jeg ble journalist, var ønsket om å skrive. Jeg hadde ikke ambisjoner om å bli politisk journalist heller. Jeg har havnet der fordi jeg har sterke meninger og føler hele tida at det jeg driver med er en videreføring av søndagsmiddagene hjemme. - Hvorfor er du for kvotering? - Fordi vi i Norge, likestillingens hjemland, sakker akterut. «Gutteklubben grei» eksisterer i beste velgående. Jeg jobbet tolv år i Dagens Næringsliv, og så det på nært hold. Ingen ting vil forandre seg hvis de ikke får et spark bak. - Bedømmes kvinner strengere enn menn? - Det tror jeg. Jeg merker det selv. Jeg kan være tøff og barsk, og da får jeg tilbakemeldinger på at jeg er et kranglete hespetre. En mann som er slik oppfattes som bestemt. Men det er mest eldre menn som bruker slike hersketeknikker. Unggutta er bedre oppdratt.