Det er få anmeldelser som får samme oppmerksomhet som Robinson og Fredags forrige besøk hos Norda – hotellrestauranten i Petter Stordalens imponerende «The Hub». Et skuffende måltid fikk behørig smekk på lanken – hvorpå anmeldelsen ble rast og hulket over i realityprogrammet på TVNorge, som handler om nettopp «The Hub». Foran kameraene lovet personalet hevn: En «revenge menu» ble drillet inn. Selvsagt måtte vi tilbake.
Det begynte så lovende.
Slaktoffer eller ikke – ikke mange restauranter i Norge kan by på panoramautsikt som Norda. Fredag skeiet ut med et glass av husets beste champagne, som ble fint presentert i glass som ga vinen luft. Robinson valgte en nydelig cocktail. Godt brød ankom (dog litt for salt) og julefreden senket seg.
- Nå er livet oppe i skyene bortimot perfekt, sa Fredag, tilbakelent i stolen.
Den gode trenden fortsatte med de to forrettene av kveldens «julemeny» - en rett på grillet seleri og eple hadde flotte, friske smaker; en oljete og ulekker chips-garnityr klarte ikke å ødelegge en fin rett. Robinson valgte vinpakke, og en hvit Rioja sto flott til. Kjøkkenet håndterte fint ønsket om å bytte ut gravet ørret med kongekrabbe fra à la carte-menyen, og en smaksrik bit krabbe kom fint stekt. Fennikel og en bisque, også på krabbe, var kurant – men rettens øvrige tilbehør med konfitert cherrytomat falt litt igjennom.
– Likevel, sa Robinson.
– Klar bedring fra sist gang.
Men skjær i sjøen begynte snart å dukke opp.
En i utgangspunktet hyggelig kelner hadde på fint vis tilbudt smaksprøver av alle de – isolert sett kurante – vinene i vinpakken.
– Men denne var litt varm, bemerket Robinson da en riesling ble prøvesmakt før kongekrabben.
– Den har vært på is, altså, argumenterte kelneren.
Robinson tvilte ikke på at bøtta var reell – men det var også temperaturen på vinen.
– Jeg skal finne en annen, sa kelneren, snurret på hælen og forsvant. Og ja, like etter kom hun tilbake med en helt annen vin – på en helt annen drue.
– Du kunne jo bare ha lagt den på is litt til?, spurte Robinson.
– Den hadde alt vært på is. I en halvtime. Du kan til og med se isbøtta der borte.
Med ertepure, bacon og smørsaus burde kveldens torsk være plankekjøring.
– Selve fisken er jo flott stekt, argumenterte Robinson.
– Men denne sausen smaker jo Thousand Island-dressing, sutret Fredag.
– Jeg er enig, sa Robinson.
– Ertepureen også – den er jo litt sånn … guacamole?
USA-chardonnay, denne gangen riktig temperert, var et brukbart vinpakkefølge. Fredag hadde dristet seg til å prøve en god flaske fra Nordas tidvis spennende, men litt for høyt prisede, vinkart. Enkelte gode kjøp er det, spesielt for de med interesse for amerikansk vin. Et felt der Norda er blant Oslos beste. Pluss også for mange viner på glass. Vinen ble korrekt dekantert og tilbudt til smaking.
Under: - Rørt til tårer av maten
Dåhjort, med rødvinssaus, rødkål og trøffel-potetmos var langt bedre enn torsken.
– Ikke veldig spennende, men godt er det, sa Fredag.
Robinson var noe mer skeptisk.
– Mosen har god smak, men er den litt for tettpakket? Og så er det for søtt det hele, i hvert fall etter min smak.
– Har dere ostefat, spurte Fredag da det var tid for dessert.
Det visste ikke kelneren. Like etterpå var hun tilbake, med beskjeden:
– Dere kan få det. Det går bra.
Om overleveringen var noe brysk, var osten en over-raskende perle i måltidet: deilig, lun camembert kom med en overflod av godt tilbehør.
– For en fest av en rett, sa Robinson og karret til seg siste osterest.
Desserten som fulgte femretteren var også god – røkt sjokolade, bourbon-is, bacon (!) og syltede kirsebær – der bare sistnevnte føltes ubalansert.
Hva så med Nordas hevn?
– Det er en bedring, sa Fredag.
– Joda. Men det er fortsatt ting å jobbe med, påpekte Robinson.
– Stram opp humøret og torsken til neste gang. Så kanskje vi virkelig får følelsen av å spise blant skyene.
