Nybyggerne

I Norge raser vi over innvandrere som bosetter seg i gettoer og nekter å lære seg norsk. I Spania bor nordmenn i gettoer, og mange skjønner ikke et ord spansk.

I ALFAZ DEL PI i Spania ligger Norges største utenlandskoloni. Her finnes norske boligområder, norsk skole, norsk kirke, norske butikker, norske restauranter. Alle leser norske aviser og ser på norsk TV. Og spansken er det så som så med.{ndash}Spania holder oss unge og friske.Astrid Ingdahl (63) løfter sin lille minischnauzer inn i baksetet i en hvit, liten Seat. Det er en solrik, men kjølig dag. Astrid kjører gjennom gatene i den lille søvnige byen Alfaz del Pi. Hun har vært på Den Norske Klubben og spist kake.{ndash}Før var det appelsinplantasjer her, forteller hun. 63-åringen elegant, i svart og hvitstripet drakt, og en tykk, hvit genser. Hun har høye hæler, rød veske og rød neglelakk. Hun kjører mot boligområdet Foya Blanca, den hvite dal. Over halvparten av de 200 husene her bebos av nordmenn. Langt unna glitrer Middelhavet. Den lille bilen stanser foran en stor, hvit villa. Rufus løper inn i hagen, Astrid slår opp dørene til vinterhagen, der kurvmøbler med rosa trekk står plassert.{ndash}Dere er her for tidlig. Dere skulle sett hagen når det blomstrer, smiler hun.For fem år siden fikk hun nok av snøværet i Trondheim og flyttet ned til feriehuset i Spania for godt. Hun har ikke angret. På veggene henger fargerike, detaljrike tepper hun har laget selv. Hun har markert seg som billedkunstner. Tidligere har hun jobbet som hattemaker, og på Erichsen konditori i Trondheim.{ndash}Jeg kjeder meg aldri. Jeg syr, ser TV og går tur med Rufus. Orker ikke å ligge på stranda. Jeg liker ikke å sole meg, så jeg bruker brunkrem i stedet, sier Astrid og serverer kaffe i porselensservise og vann i krystallglass.Etter mange slag ble mannen hennes nødt til å flytte på sykehjem i Trondheim. To av barna bor i Norge. Sønnen i Spania. Han jobber i Nordsjøen.Astrid har bestemt seg. Hun vil bo i Spania til siste slutt. Hun har inngått en avtale med en spansk kvinne som bor like ved. Dersom hun blir syk, skal kvinnen pleie henne.{ndash}Jeg har allerede tatt meg ut et krematorium i området. Jeg vet også hva slags kiste jeg vil ha, sier Astrid. ALFAZ DEL PI er en by for dem som gjerne vil bo i Norge, bare ikke i Norge. Ifølge Den Norske Klubben er dette området Norges største utenlandskoloni. I Norge raser integreringsdebatten. Vi aksepterer ikke at innvandrere bosetter seg i gettoer. At de ikke snakker godt nok norsk. At de ikke innretter seg etter vår kultur. Når vi selv flytter utenlands, er det andre regler som gjelder. I Alfaz del Pi bor nordmenn i egne gettoer, barna går på norsk skole, de har norsk kirkesenter, norsk klubb, norske losjer, norske restauranter og butikker. I kioskstativene står Dagbladet, VG, Aftenposten, Allers og Se og Hør. NRK er på TV og radio. Selv gatenavnene er norske, og heter calle Noruega, calle Oslo, calle Lillehammer.{ndash}Utlendingene her er bra for økonomien, men det er altfor mange av dem, sier spanske Josefina Romeo, som er på handletur i Alfaz del Pi. Av byens 16000 innbyggerne er 1500 nordmenn skrevet inn i manntallet. Ytterligere 1000 nordmenn eier hus her, opplyser kommunens byråd, Angelica Mayos, som selv er norsk.{ndash}10000{ndash}15000 nordmenn har hus på Costa Blanca. Sosial integrasjon er vanskelig på grunn av språket. De færreste snakker spansk, kanskje under fem prosent av nordmennene her snakker spansk, men mange klarer seg godt på engelsk, sier den norske konsulen i Torrevieja, Tim Kindem.Ifølge det norske magasinet Spaniajournalen eier 100000 nordmenn hus eller leilighet i Spania.{ndash}Spanske myndigheter sender offentlig ansatte på norskkurs, forteller redaktør Tore M. Brodtkorb.Josep Coll, tidligere direktør for den spanske ambassadens turistavdeling, tror ikke spanske myndigheter har noen klar integreringspolitikk, men at de ønsker å ha det. {ndash}Det skapes gettoer overalt i verden. Innvandrerne i Norge bosetter seg sammen. Det samme gjør nordmenn i Spania. Det er naturlig. Men om det er sunt, det er en annen sak. Nordmenn på Costa Blanca har skapt sin egen norske verden. De lever som om de bodde i Norge. Kontakten med spanjolene er minimal, slik jeg ser det. Dette er synd, det er meget viktig at man kjenner det landet man bor i, sier Coll. Han mener at det aller viktigste er at nordmenn i Spania lærer seg språket:{ndash}En nordmann i Spania eller en spanjol i Norge som ikke forstår språket, vil få et trist liv som utlending. Det blir som å se på en film, uten å skjønne noe av språket. Dermed får du ikke med deg handlingen, du skjønner ikke hva de sier, hva de gjør, hva de tenker, og hva de vil. Du blir en total outsider.Coll tror nordmenn har bedre muligheter for å integreres enn mange andre innvandrergrupper i Spania:{ndash}En av de største innvandrergruppene i Spania kommer fra Afrika, og da særlig Nord-Afrika. De kommer fra en helt annen kultur, med en annen religion. Mange er også analfabeter. Da blir språkbarrieren ekstra høy, og mange har problemer med å lære seg språket. Sånn sett burde det vært lettere for nordmenn og andre europeere å gli inn i den spanske kulturen. Nordmenn og andre europeere kan som regel engelsk eller fransk fra før, vi har en felles europeisk kultur og en felles kristen tro, sier Coll.1214 NORDMENN flyttet til Spania i 2000, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.Og flere vil det bli: En MMI-undersøkelse fra samme år viser at annenhver nordmann (49 prosent) i alderen 40 og 59 år kan tenke seg å bo i Syden. 37 prosent av dem over 60 svarer det samme. Til sammen tilsvarer dette nærmere én million nordmenn.{ndash}Dette er sannsynligvis den største utvandringen vi har hatt siden utvandringen til USA, sier forsker og sosiolog Anne Helset fra Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA). {ndash}De som dro til Amerika, hadde svært begrenset kontakt med dem hjemme. De som drar til Spania i dag, har telefon, Internett, tv og radio. Vi kaller dette transnasjonal mobilitet framfor migrasjon, sier Helset. I morgen reiser hun til Alfaz del Pi for å forske videre på hvordan nordmennene i Spania lever. Prosjektet er støttet av Sosial- og Helsedepartementet.{ndash}Både under emigrasjonen til Amerika og til Spania har nordmennene søkt seg til de samme områdene. Dette er helt naturlig, fordi man kommer til et ukjent land. Det norske fellesskapet blir da et trygt utgangspunkt for å bli kjent med det nye samfunnet. Dermed overføres også erfaringer og praktisk kunnskap fra dem som har vært der en stund, til de nye. De fremmedkulturelle i Norge opplever at de har to tilhørigheter. Dette kan også norsk-spanjolene komme til å føle, akkurat som norsk-amerikanerne. De føler seg ikke helt norske når de er i Norge, og ikke helt spanske når de er i Spania.{ndash}Blir nordmenn i utlandet ekstra patriotiske?{ndash}Markering av 17. mai, norsk jul, flagg, bunader blir viktig. Hele den norske symbolikken bekrefter jo et fellesskap. Det er noe nordmennene kan samle seg om. Dette kan også virke interessant for vertslandets folk. Både amerikanere og spanjoler synes norsk kultur er eksotisk {ndash} dette kan bli et møtepunkt mellom innvandrerne og vertsbefolkningen. Noen nordmenn i Spania reagerer stikk motsatt. De er såkalte antiturister og vil ikke vite av noe norsk når de bor utenlands, sier Helset.LØRDAG {ndash} VØRTERBRØD står det å lese på døra til Det norske bakeri i Albir, strandområdet til Alfaz del Pi. Det er formiddag, og kundene strømmer inn for å kjøpe brød, skillingsboller, fyrstekaker og kransestenger. Alt her er skrevet og forklart på norsk. På veggen henger rosemalte ski og bilder av kronprinsparet. Tove Vea Fosse (42) og datteren Ellen Mari Fosse (19) fra Odda, som er tredje og fjerde generasjons bakere, har vært oppe og jobbet i flere timer. De er kledd i hvitt. {ndash}At det er mange eldre, merkes. Mine venner er fra 17 til 34 år. Men det må man ta med på kjøpet når man bor her, sier 19-åringen. Mamma Tove holder på å bygge hus, i et spansk boligområde. Hun sier hun får nok av det norske gjennom jobben:{ndash}Det kan bli for mye. Det er viktig å lære den spanske kulturen å kjenne. Nordmenn som har bodd her i over 20 år, og som ikke snakker et ord spansk, bør skamme seg. Bor du her fast, har du plikt til å lære deg spansk, sier Tove.{ndash}Enkelte eldre blir irritert for at spanjolene ikke snakker engelsk, sier Ellen.Tove Vea Fosse forteller at alt ikke bare er idyll og solskinn.{ndash}Du har en del av dem som glir fra bar til bar. Alkoholen her nede er veldig billig. Selv jeg, som drikker veldig lite alkohol, merker at forbruket er større her enn hva det er hjemme...Ved stranda i Alfaz del Pi bor det nesten bare utlendinger. {ndash}Det er klart at klasseforskjellene merkes. Før bodde det bare spanjoler i Albir. Nå har de ikke råd til å bo her. Det har blitt for dyrt for dem, sier Tove.Like ved bakeriet ligger en stor bladbutikk. Her jobber spanske Christobal Miralles (29).{ndash}De høye boligprisene er det som er negativt med turismen. Men turismen er veldig bra for oss, de som kommer hit, har mye penger, sier han.Taxisjåfør Fransisco Baldo Such (61) kjører ofte nordmenn, han har dette å si om gjestene:{ndash}Turisme er flott. De aller fleste nordmennene er veldig greie. Men 25 prosent av dem drikker for mye. Det er ok for meg, for da betaler de dobbelt så bra.Alfaz del Pi blir spøkefullt kalt Norges største gamlehjem. Alt begynte for 30 år siden. Da ble behandlingsstedet Solgården etablert i en by like ved Alfaz del Pi. Deretter kom norsk kirke, norsk skole og norsk klubb. Og i de seinere åra har flere andre behandlingssteder etablert seg i området.Stedet ble særlig populært blant pensjonistene.På kommunens strand er det forbud mot det meste {ndash} ballspill, hunder, rulleskøyter, skateboard og sykling. Eldre par spaserer hånd i hånd under palmer langs den flisbelagte strandpromenaden. På koselige fortausrestauranter sitter pensjonistene og nyter solvarmen. Men ikke alle sitter like rolig. En og annen høylytt nordmann kommer også med rasistiske utsagn. På norsk. {ndash}Når noen klager på spanjolene, så freser jeg. Vi er tross alt gjester her, sier baker Tove Vea Fosse.EN AV DE HELNORSKE bedriftene her heter Peer Gynt {ndash} Bar & Cafe og ligger lenger oppe i dalen. Dagens middag er salt kjøtt med flesk, erter, kålrabistappe og raspeball. Her møtes folk for å skravle, se på norsk TV, lese norske aviser, spille dart eller biljard. {ndash}Peer Gynt er norsk-norsk, smiler Unni Stagnes og Betty Møller. De vil ikke si hvor gamle de er. Unni pleier å komme hit to ganger i uka, Betty er her hver dag. Unni er pensjonist, Betty er for tida uten arbeid. De har bodd her i henholdsvis femten og seks år. {ndash}Det er mye fint her, men Alfaz del Pi er som ei lita norsk bygd. Alle vet alt om alle. Alt som skjer, sladres det om, sier Betty.{ndash}Hvis jeg har vært ute en kveld og kommer seint hjem, vet alle det. De har full oversikt, sier Unni. Hun forteller at hun tidligere var aktiv i politikken {ndash} for Frp. Hun snakker flytende spansk, men kunne ikke drømme om å blande seg inn i politikken i Spania:{ndash}Spanjoler bør styre Spania, og nordmenn bør styre Norge. Det er veldig mange Frp-ere her. Og veldig få sosialister, sier hun og legger hendene ned på bordet der en rødrutet duk dekker en blårutet en. Veggene er delvis flislagte. Ovenfor henger veddeløpstegninger.{ndash}Mange er her på grunn av varmen, andre på grunn av sykdom. Noen har også stukket fra gjeld eller annet mislighold {ndash} men det var nok mer av det tidligere, sier Unni. Selv flyttet hun hit ned på grunn av astmaproblemer. Og for seks år siden kom Betty, og siden har de vært gode venninner{ndash}Vi er liksom de utstøtte her, smiler Betty.{ndash}De som er gift eller har samboer, inviterer hverandre. Vi enslige blir aldri invitert noe sted. Ingen sier «Unni og Betty, vil dere være med», sier Unni.Hun innrømmer at hun kjeder seg. Ofte. De to liker ikke å gå på stranda. De er ikke med i Den Norske Klubben. Og de trener ikke. Unni og Betty liker best å lese og høre musikk. Tre bøker i uka går med.{ndash}Vi holder oss for oss selv. Det er forferdelig mange klikker her. Hvis du ikke hører med i noen av dem, blir du oversett {ndash} ignorert, sier Betty.{ndash}Det siste store her nede er golf. De har dannet sin egen klubb, Peer Gynt Golfklubb, sier Unni.EL PLANTIO GOLFBANE, like utenfor Alicante: Klokka er 14.00. Knallblå himmel møter store, kortklipte gressmatter. I bakgrunnen ligger grønne åser. På parkeringsplassen står BMW-er og Mercedeser linet opp. Langs veien blomstrer det.Ute på banen står en forsamling nordmenn fra Peer Gynt Golfklubb. De er her for å få greencard.{ndash}Kom igjen nå, sier golftrener Thor Olsen (69).Thor Müller (62), en pensjonert cruisekaptein, trekker opp ei kølle fra bagen. Sea Goddess står det på den grønne genseren. Det var skipet han førte. Thor Müller har bodd her i 17 år. Han har ikke besøkt Norge på over fire år.{ndash}Her kan jeg spille golf, stå slalåm, gå på rulleskøyter og danse. Og så får jeg mye besøk fra tidligere passasjerer, smiler han før han slår ballen.Trener Thor Olsen beordrer pause. Gjengen setter seg på golfbanerestauranten, ved siden av en nedslått coca-cola-parasoll. Thor Müller bestiller en stor bagett. Han forteller at han nettopp har fått seg hund og må være mye hjemme.{ndash}Det er hyggelig, det. Dessverre er det mange triste skjebner her i Spania, hvor alkoholen er billig og lett tilgjengelig. Mange takler det ikke i det hele tatt og drikker altfor mye. Mange er ensomme og skjenker seg enten inne eller ute...Arild Strømsmoen jobber her nede som daglig leder av Barfod.{ndash}Vi trives veldig godt, klimaet er unikt. Stedet har forandret seg svært mye i løpet av de siste åra. Det har kommet fem ganger så mange utlendinger hit til Alfaz del Pi. Kommunens økonomi er veldig god, vi har fått bedre infrastruktur, eget kulturhus og Den Norske Klubben tar vare på nordmennenes interesser, sier Arild, som selv har vært formann i klubben.Arild og kona Ann Mari har bodd her nede i 15 år.{ndash}Nesten flaut å si, men jeg snakker bare restaurantspansk, sier Ann Mari. Datteren Elisabeth (24), derimot, snakker flytende.KANSKJE IKKE SÅ RART, Elisabeth Strømsmoen har bodd i Spania siden hun var åtte år. Hun jobber i halv stilling som sekretær i Den Norske Klubben. De har lokaler over en stor, fasjonabel baderomsforretning. Lokalene er gule, lyse og stappfulle av folk. Eldre mennesker sitter rundt bordene, de drikker kaffe og spiser kake. Norske flagg og antirøykeskilt er på plass. {ndash}Jeg kommer aldri til å flytte til Norge. Jeg vet ikke hvordan ting fungerer der {ndash} jeg vil være som en total utlending, sier hun.Selv har hun mange venner som ikke er norske.{ndash}De fleste eldre holder sammen med nordmenn. Denne byen er helt norsk, på super\'n selger de brunost og flatbrød. Vi har norsk fiskebutikk, hvor de selger fiskekaker. Alle ser på norsk TV og leser norske aviser. Folk er veldig patriotiske. På 17. mai har alle på seg bunad, på julaften spiser vi ribbe. De fleste spanjoler er glade for at vi er her, men noen er skeptiske, sier Elisabeth.RACHEL WISLØFF (80), Johan Gamlem (68) og Anders Knutsen (64) sitter i styret til Den Norske Klubben. Bjørg Jaksland (69) er styreleder. Klubben har eksistert i 30 år og teller 1220 medlemmer.{ndash}Det er som å bo hjemme, dette. Vi prøver å lære spansk, men lett er det ikke når man begynner å dra på åra, sier Rachel, som har en lang og imponerende karriere bak seg som advokat. Hun flyttet hit i 1997 fordi mannen hennes var svært syk. Da han gikk bort, bestemte hun seg for å bli værende.{ndash}Heldigvis er spanjolene velvillige {ndash} og flinke til å forstå. Enkelte av dem går på norskkurs, sier Anders. Klubbledelsen kjenner til skyggesidene av det gode liv i Spania.{ndash}Her finnes det egne besøksgrupper som ser etter eldre enslige og syke. Det finnes også en egen forening for Anonyme Alkoholikere. Vi har ikke inntrykk av at alkoholisme er noe stort problem, men vi vet at enkelte sliter. Når det gjelder integrering er det viktigst for den yngre delen av befolkningen. Noen av de norske barna går på spanske skoler, men flertallet går på den norske. Når det gjelder de eldre, er de vanskeligere å integrere {ndash} språkvanskene er for store. De fleste eldre lærer seg det mest nødvendige av spansk, men ikke godt nok til å føre ordentlige samtaler, sier Bjørg.Klubben har egen trimgruppe, de arrangerer foredrag, utflukter og fester.{ndash}Og vi danser. Her er det overvekt av kvinner, så det hender ofte at jeg danser med tre kvinner eller mer i løpet av en kveld, smiler Anders, og forsikrer at han er lykkelig gift {ndash} han danser for trimmen.{ndash}Mange finner seg også en kavaler her, sier Rachel. {ndash}Har du funnet en kavaler her?{ndash}Kall ham heller en god venn, smiler Rachel. RACHELS GODE VENN HETER Ivar Moen (77). Ivar bor i Albir Parc, et imponerende leilighetskompleks. Hvite, store bygninger med balkonger ruver over en pertentlig plen med svømmebasseng. {ndash}Velkommen til mitt ungkarsrede, smiler Ivar. Leiligheten er lys. Salongen og gardinene er gule. På veggene henger storslåtte naturbilder fra Norge. Ivar har kommet hjem etter en bedre middag sammen med brødrene i frimurerlosjen her nede. Nå er Rachel på besøk for å spise reker og drikke hvitvin. I morgen skal de to på ferie til Gran Canaria.Ivar har fire barn og sju barnebarn. Rachel har to barn og fire barnebarn.Rachel og Den Norske Klubben kjemper en hard kamp for at Norge bør ta vare på de gamle og syke som bor her nede i Alfaz del Pi:{ndash}Norge bør ta ansvar. De bør ta vare på de syke og gamle nordmennene her nede. Det ligger tross alt en norsk by her nede {ndash} vi er opptatt av å finne ut hva de norske beboerne tenker om den fjerde alderdom, sier Rachel. Hun sitter i sofaen i blå jakke og gul skjorte. {ndash}Selv begynner jeg å bli såpass opp i åra. Om noen år vil jeg hjem, sier Rachel. Ivar er av en annen oppfatning:{ndash}Jeg vil bo her så lenge jeg lever. Jeg håper den norske stat går inn og hjelper oss slik at jeg kan bo her til siste slutt. alexandra.beverfjord@dagbladet.no

<HLF>Utvandrer:</HLF> Astrid Ingdahl (63) flyttet til Spania og ble en del av den største utvandringen siden 900 000 av oss dro til Amerika.
<HLF>Blant sine egne:</HLF> På Den Norske Klubben i Alfaz del Pi finnes både norske aviser og norsk mat. Klubben er blitt et naturlig samlingspunkt for nordmenn i den spanske byen.
<HLF>Venninner:</HLF> Dagens middag på Peer Gynt {ndash} Bar & Caféer er salt kjøtt med flesk, erter, kålrabistappe og raspeball. Her møtes folk for se på norsk TV, lese norske aviser, spille dart eller biljard. Unni Stagnes og Betty Møller møtes for å skravle.
<HLF>Pust i bakken:</HLF> I tillegg til boccia og golf, er dansing blant favorittaktivitetene i Alfaz del Pi. Castle In er et populært sted blant nordmenn. Brynjulf Karlsen roer ned med en rullings.
<HLF>Gode venner:</HLF> Rachel Wisløff (80) på besøk hos Ivar Moen (77) for å spise reker og drikke hvitvin. - Velkommen til mitt ungkarsrede, smiler Ivar.
<HLF>Andre boller:</HLF> Tove Vea Fosse (42) og datteren Ellen Mari Fosse (19) fra Odda, som er tredje og fjerde generasjons bakere, driver Det norske bakeri i Alfaz del Pi.
<HLF>Ikke på stranda:</HLF> - Jeg liker ikke å sole meg, så jeg bruker brunkrem i stedet, sier Astrid Ingdahl. Hunden Rufus trives også i skyggen.
<HLF>Boccia:</HLF> Eilif Wangberg (72) er dommer på en av banene i bocciakonkurransen på det norske kirkesenteret.