Nytenkning

To ganger har den norske elbilen Think gått konkurs. Men med ny ledelse, nye investorer og nye ideer, er Think igjen ute på veien.

- Kom igjen. Let’s go!

Petter Stordalen retter på solbrillene og skrur opp musikken.

- Den er jo dritkul da, sier Stordalen og setter kurs mot kaia i Oslo.

Kjent for sitt store forbruk, litt for raske kjøreturer, men også store miljøengasjement, er hotelleier Stordalen en av de nye investorene i Think.

- Noen investeringer gjør man utelukkende med hodet. De mest gledelige investeringene gjør man både med hodet og hjertet. Investeringen i Think er kanskje mer med hjertet enn hodet, men jeg har full tro på at Think skal lykkes nå. Miljøet er virkelig kommet på agendaen, og teknologien er enda bedre. Nå er det bare å kline til.

Genève noen uker tidligere:

Vi har brøytet oss gjennom mengder av folk og rekker av blankpolerte biler. Forbi Toyotaer, Lexuser, Lanciaer og en enorm oppblåsbar hvit Fiat. Det er først når vi kommer ut av den klamme hallen, at vi finner Think på baksida av bilmessa Palexbo. Vinden blåser friskt og flyene på flyplassen ved av siden drønner øredøvende. Her, i en hvit iglo laget av arkitektkontoret Snøhetta, skal Think vise verden og de nye investorene hva de er gode for. De to tidligere konkursene er glemt. Denne gangen skal Think ta av. Fargerike elbiler har allerede begynt å rulle ut av fabrikken på Aurskog, og går alt etter planen, skal det skje 1200 ganger i år. Målet er å komme opp i 10 000 innen 2009. Da begynner Think å tjene penger.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Tida er riktig nå, sier administrerende direktør Jan-Olaf Willums.

Nytenkning

Rundt ham pusses det og gnikkes det for å få Think til å skinne mer enn noen gang. Stemningen er høy og selvtilliten god. Men så har Think på ingen måte bare tenkt å selge biler - de har planer om en revolusjon.

- Ja, jeg mener det, sier Willums og ler stille.

- I forhold til hva som er vanlig i bilbransjen, så er det nok det, sier han.

Det kan kanskje høres friskt ut. Særlig med tanke på at Willums og partnerne Alf Bjørseth og Rune Langmo, som kjøpte Think for to år siden, aldri har vært i bilbransjen før. Men det å bygge opp et selskap kan de. Sammen startet de solenergiselskapet REC, fikk det på børs og så aksjekursen stige til himmels, før de solgte seg ut med nær en milliard kroner i fortjeneste til sammen. Nå skal de altså ikke bare stable den norske elbilen på beina, de skal revolusjonere bilbransjen. Think vil tenke mer som Apple og Google enn de tradisjonelle bilselskapene. For mens de store bilfabrikkene produserer biler i hopetall og sitter med store varelagre, vil Think bare produsere på bestilling - og over Internett. Bildelene produseres hos eksterne leverandører og settes sammen på fabrikken på Aurskog. Med samarbeidspartnere som Lotus, Porsche og General Electrics på laget, tar de sikte på å gjøre den lille bilfabrikken til verdens mest moderne.

- Vi skal ta med oss Silicon Valley inn i bilbransjen. Vi har ideene om hvordan bilen skal se ut og hva den kan gjøre for oss, så får vi hjelp til hvordan det kan løses på best mulig måte, sier Willums.

Et av de største problemene til Think har vært batteriene. Ikke bare har de vært dyre, de har hatt for dårlig kapasitet. Nå er nye sodium- og litiumbatterier på plass, og disse skal leases til bilkjøperne mot en månedlig avgift.

- Vi skal gjøre det enklere for forbrukeren, ta bort risikoen. Meningen er å lage et slags «carefree mobility», sier Willums.

Det er bare starten. Får Willums og Think det som de vil, blir Think i framtida bli mer som en rullende iPod enn en bil.

Nye investorer: Think har fått med seg et stort lag av pengesterke investorer. Petter Stordalen har stor tro på den lille elbilen, og har bestilt to til seg selv og 20 til bruk for gjestene på Choice-hotellene i Oslo.
Nye investorer: Think har fått med seg et stort lag av pengesterke investorer. Petter Stordalen har stor tro på den lille elbilen, og har bestilt to til seg selv og 20 til bruk for gjestene på Choice-hotellene i Oslo. Vis mer

- Det finnes langt flere muligheter i en elektrisk bil, enn en vanlig, sier amerikaneren Dipender Saluja fra Automatiks, som har hjulpet Think med nye tekniske løsninger.

Saluja tenker seg at Think blir «fully connected» - eller helt på nett, om du vil. Bilen vil for eksempel kunne kobles til et navigasjonssystem som viser deg den minst energikrevende veien hjem, ledige parkeringsplasser, regne ut hvor det er minst kø, og har du lagt inn handlelista på PC-en, kan bilen si ifra når du nærmer deg en butikk som har det du er ute etter. Skal du på kino, kan du også kjøpe billetter online i bilen, og musikken på iPoden kan selvfølgelig synkroniseres med bilen. Bilen vil også kunne si fra når den trenger nye dekk eller annet vedlikehold. I tillegg vil Think prøve ut nye eierformer. Trenger du ikke å eie, kan du kanskje dele i stedet. Via mobiltelefonen kan du finne ut om det er en Think-bil i området der du er - akkurat når du trenger det.

- Det skal være enkelt å bruke, men det er flere nivåer å bruke systemet på. Akkurat som en mobiltelefon, sier Saluja.

Teknologien som på sikt kan bli innført i «Think City», har en framtredende plass i konseptbilen «Think Ox», som for aller første gang ble presentert i Genève.

- Det har vært veldig viktig for oss å vise at Think ikke er et en-bilselskap. Vise at vi kan utvikle oss, sier sjefsdesigner Kathinka von der Lippe.

For mens «Think City» er en toseter og markedsfører seg selv som en nr. 2-bil, er «Think Ox» en femseter, og ment å være alt en familie har behov for.

- Think er den første elbilen som har kapasitet til å være en nr. 1-bil. Og så har vi prøvd å forestille oss hva slags biler iPod-ivrige 16-åringer vil ha i framtida, sier hun.

I tillegg til å være online, vil bilen bare starte med førernes egen DNA-nøkkel, som husker alle dine innstillinger. Enten det er veien hjem, favorittmusikken din eller belysningsfargene på interiøret.

- Og her …, sier von der Lippe og åpner et lite lokk i en boks mellom forsetene.

- Her kan du plugge inn hårtørreren. Kjekt for oss damer om vi er ute i siste liten, er det ikke?

Von der Lippe går ut av bilen. Snart er det tolv år siden hun begynte å jobbe med Think.

- Jeg har vært med i tykt og tynt, kan du si. Og det har ikke alltid vært lett, sier hun.

- Men jeg er optimistisk av natur. Jeg tror verden trenger en slik bil. Denne gangen har jeg en ekstra god følelse. For første gang stemmer alt sammen, sier hun.

Men veien hit har vært lang, og den har vært vanskelig. Skal vi ta det fra starten må vi gå helt tilbake til 70-tallet. Det var energikrise og restriksjoner på bensin skapte praktiske problemer. Derfor kom Lars Ringdal opp med en idé om en elektrisk bybil.

- Faren min var jo en sånn oppfinnertype, forteller Jan Otto Ringdal.

Han sitter bak et stort skrivebord på et kontor i Oslo sentrum. Faren hans produserte plastbåten Pioner, og planla å bruke en ny teknologi til å støpe en elektrisk bybil. Men energikrisa gikk over, og forslaget ble liggende i skuffen. Inntil Jan Otto Ringdal tok det fram på slutten av 80-tallet.

- Jeg syntes det var et veldig spennende prosjekt, og miljøaspektet var blitt viktigere. Særlig hadde man begynt å se på hva forurensing hadde å si for mennesker og omgivelser.

Ringdal fikk raskt med seg støttespillere. I 1990 etablerte han selskapet Pivco.

- Så satte vi bare i gang. Det var nok litt villmannskjøring. Vi var veldig ivrige, men hadde lite ressurser.

En entusiastisk, liten gjeng jobbet fram en prototype på en miljøvennlig bybil som også skulle være et supplement til kollektivtransport.

- Trikk, tog og buss er bra, men det passer ikke alltid å bruke det. Jeg tror folk vil ha uavhengighet, så bilbruken bare øker. Jeg tror ikke vi bare kan bygge ut kollektivtilbudet i byer og tettsteder, vi trenger også biler som er miljøvennlige.

Under OL på Lillehammer i 1994 skulle den lille elektriske bilen få en stor sjanse. Til tross for at det høsten 1993 ikke fantes en eneste bil klar, klarte selskapet å sende tolv biler til OL-byen.

- Vi fikk mye oppmerksomhet, og bilen gikk langt bedre enn vi hadde turt å håpe på.

Stuntet la grunnlaget for flere år med utvikling og bilproduksjon på Aurskog. Men på slutten av 1997 var kassa tom. Kort tid etter gikk bilfirmaet konkurs.

- Det var veldig skuffende. Vi syntes vi hadde fått til utrolig mye.

Men verken Ringdal eller de ansatte var klar for å gi slipp, og kjøpte opp konkursboet. Kontakten med Ford som allerede var etablert, ble tatt opp igjen, og Ringdal ble bedt om å sende over en bil til USA. Sjefen Jack Nasser likte den umiddelbart.

- Han så bilen og spurte om den var kjørbar. «Da vil jeg kjøre den til flyplassen,» sa han. Det gikk heldigvis bra, men tenk deg om noe hadde skjedd. Jeg er glad jeg ikke var der, sier Ringdal.

Like etter kom nyheten om at Ford hadde kjøpt over halvparten av selskapet. Ikke lenge etter kjøpte de alt. Ford hadde tenkt å ligge i forkant av en ny lov i California som krevde at minst tre prosent av bilfirmaenes produksjon besto av miljøbiler. Men kraftig lobbyvirksomhet fra bilbransjen satte til slutt en stopper for loven - og Think. Etter fire år droppet Ford den lille elbilen og rundt 1,5 milliarder kroner som de hadde brukt på videreutvikling og sikkerhetsklarering. Think ble solgt til det sveitsiske investorselskapet Kamkorp. Det varte heller ikke lenge. I 2006 gikk selskapet nok en gang konkurs. Og nok en gang kom Jan Otto Ringdal bilen til unnsetning.

- Jeg kjenner jo Jan Otto fra før, vi studerte sammen. Derfor hadde jeg fulgt med bilen lenge, jeg.

Jan-Olaf Willums, smiler på podiet på Think-standen i Genève.

- Omtrent for to år siden i dag, ringte han og fortalte at Think var konkurs igjen, og at selskapet lå an til å bli solgt til et nederlandsk investeringsselskap. Det tenkte jeg var forferdelig synd. Bilen var nesten ferdigutviklet, så jeg ringte mine to andre kollegaer fra REC og spurte: Skal vi ikke prøve å redde selskapet?

Sammen

kjøper de Think for en ukjent, men visstnok «fair» sum, mot å drive på i minst seks måneder til. Når Willums kort tid etter holder et foredrag på Universitet Berkley i California møter han mange som liker elbilen. Det ender med Willums blir invitert av ledelsen i Google til en brainstorming om bilens framtid på Google Campus. Der diskuteres ny teknologi, markedsføring, produksjonsmåter og businessmodeller. Og det er her tankene om revolusjonen starter. Når han kommer hjem, får Think hjelp av firmaet ABG Sundal Collier til å hente inn over 500 millioner kroner fra investorer. Både store utenlandske investeringsselskaper, Stein Erik Hagen, Atle Brynestad, og Petter Stordalen er blant dem vil gi elbilen en sjanse til. Skeptikerne har riktignok kalt Think milliardærenes grønne leketøy, men Jan-Olaf Willums mener investorene er engasjerte og langsiktige.

- Vi har fått en bra finansiering på plass og investorer som vil være med oss lenge, sier han.

Men vil de lykkes? Think har aldri solgt mange biler. Vil kjøperne la seg friste denne gangen?

Bilanalytiker Matts Carlsson ved Göteborg Management Insitute tar en pause for å tenke seg om.

- Sjansene for å lykkes er definitivt bedre nå enn tidligere, sier han.

Årsaken er først og fremst den store miljøbølgen som verden er inne i nå.

- Nå kommer det jo flere andre små nisjebiler som Tata Nano, og det kan gi Think drahjelp også.

Carlsson synes imidlertid prisen på rundt 200 000 kroner er for høy.

- Risikoen er at folk ikke er villig til å betale så mye for en miljøbil. Derfor må man ha noe som frister kundene ekstra, og det har mye med image å gjøre. Mulig Think kan lykkes med det denne gangen. Men jeg synes uansett at prisen er høy.

I tillegg er konkurransen knallhard. Kappløpet blant de store bilprodusentene om å lykkes med miljøbiler er for lengst i gang. Enten det er dieselbilder med lavt forbruk og kraftig rensefiltre, metanolbiler, hybridbiler som veksler på å bruke strøm og alternativ brensel eller rene batteridrevne biler.

- Jeg tror rene elbiler har ei framtid, spørsmålet er bare når det kommer til å slå gjennom, sier Carlsson.

På kontoret i Oslo sentrum er Jan Otto Ringdal optimistisk.

- Think er i en unik posisjon. Det er et ferdig kjøretøy som møter moderne krav til sikkerhet, og den eneste elektriske bilen med lang erfaring. Miljøinteressen har vokst og myndighetene har mer fokus på dette. Jeg tror det kommer til å bli plass til mange typer miljøbiler, men stadig flere kommer tilbake til den rene elbilen, sier han.

At den er dyr, skyldes først og fremst at bilen ennå produseres i små volumer. Jo flere biler som produseres, jo lavere blir prisen. Og batteriene jobbes det hele tiden med å utvikle.

- Det er også viktig å ha med seg myndighetene. De må legge rammebetingelsene som kan være med og gi fordeler som igjen kan veie opp mot dyr pris i en tidlig fase. Hadde norske myndigheter vært mer aktive mens Ford var inne og forpliktet seg mer, tror jeg ikke at Ford kunne ha droppet Think, sier Ringdal.

I Genève har investorene sett på biler, drukket gløgg og lyttet til foredrag om miljøutfordringer og miljøbiler. I pausen legger amerikaneren Wilber James, leder for Rockport Capital Partners, et av verdens største investeringsselskaper innen grønn teknologi og en av de største aksjonærene i Think, armene i kors og lener seg forover.

- Det er viktig å være «first mover». Alle kan lage en elbil, men det gjelder å være først. Og vi er langt foran. Men det er viktig å forbli lang foran, at ingen tar oss igjen. Om Think kan selge? Hvis den gjør suksess i år og får produksjonen i orden, så kommer det til å gå bra, sier James og fortsetter i høyt tempo:

- Dette er et lite firma, i et lite land. Som startet tanken om bærekraftig utvikling, som er pådriver for menneskerettigheter og som gir mer penger til bistand enn noen annet land per innbygger. Dette er et land som har bygget oljeplattformer som folk ikke trodde var mulig. Nordmenn har vist at de er uten frykt og har stor selvtillit. Kan de gjøre store ting igjen? Ja, det tror jeg, sier James og smiler.

- Dessuten investerer jeg i personer like mye som selskaper. Og dette er folk jeg tror på.

Denne saken står på trykk i dagens Søndag. Vil du lese flere saker fra søndagsmagasinet, trykk på linken under.

lvi@dagbladet.no

Husker deg: «Think Ox» startes med en DNA-nøkkel som husker dine innstillinger. Enten det er veien hjem, favorittmusikken eller belysningsfarger.
God magefølelse: Sjefsdesigner Kathinka Von der Lippe har vært med på mange opp- og nedturer med Think, men denne gangen er magefølelsen god. - Jeg tror verden trenger en slik bil, sier hun.
Prøvetur: Wilber James (foran) fra Rockport Capital Partners prøvesitter den nye konseptbilen «Think Ox».
Bilmontasje: Delene produseres av eksterne leverandører og settes sammen av blant annet Michael Nielsen (foran) og Raymond Saxhaug på fabrikken på Aurskog.
Investormøte: Administrerende direktør, Jan-Olaf Willums var spent, men gledet seg til møtet med investorene på bilmessa i Genève.
Liten bil, store planer: Jan-Olaf Willums planlegger en aldri så liten revolusjon i bilbransjen.
Rullende iPod: Dipender Saluja ser for seg at Think kan bli mer som en rullende iPod enn en bil.
Gründer: Jan Otto Ringdal startet elbilselskapet Pivco, som i dag er Think. Siden har han stått selskapet last og brast.
Fargerik visning: Det var første gang Think viste seg fram på bilmessa i Genève.
Ny femseter: Hvis interessen er stor nok og selskapet er raske nok, kan femseteren «Think Ox» være på markedet i 2010/2011.