O jøje mio!

Pizza til lunsj, middag - og dessert?

PIZZAEN KOM RETT UT av ovnen. Det var den ellevte gangen på rad jeg spiste pizza, og jeg var ennå ikke lei. På ingen måte. For mens de første pizzaene under mitt halvannenukers pizzaraptus var tilfredsstillende, men ikke noe mer, har pizzaene bare blitt bedre og bedre. Og jeg har trengt å gjøre mindre og mindre. Jeg har forenklet oppskrifter og kuttet ned til bunnen - bokstavelig talt.

INNTIL NÅ. Måltidet begynte med en nesten-så-god-som-mulig-her-til-lands napolitansk-inspirert pizza. En italiensk mama eller pizzaiola ville ikke blitt imponert. Men de hadde kanskje blitt rørt over iveren og de rosverdige følelsene som hadde motivert det hederlige forsøket til denne primitive nordboeren.

Men i stedet for å slutte der, med æren i behold, fortsatte jeg pizzafesten. Jeg satte en magnet ved siden av pizzakompasset, så nåla ikke lenger pekte mot Napoli, men i stedet inn i ukjent, urent farvann.

DET ER MULIG å kalle det en kulinarisk oppdagelsesreise. Men mens verdens store oppdagelsesferder er motivert av jakten på ære, makt og penger, var jeg utelukkende motivert av ønsket om å gjøre godt. Jeg hadde besøk, og ville gjerne ha noe mer å by på. På kjøkkenet sto det ingen forseggjort dessert og ventet.

Kort sagt: Jeg måtte gjøre noe man aldri, aldri skal gjøre med pizza: Jeg improviserte. Og dermed var det gjort. Alle mine pizzapuritanske akkreditiver ble annullert det øyeblikket jeg satte dessertpizzaen min på bordet.

Opp gjennom tidene har det blitt gjort mange forbrytelser mot pizza. Akkurat hva som bør inn i strafferegisteret varierer med ulike kulturers og individers gastronomiske lovverk, men alle bør være enige om at både kjøttdeig med «tacopulver» (hva nå enn det måtte være), pillede reker, peanøtter, banan og biffstrimler er som voldsforbrytelser å regne. Det spiller egentlig ingen rolle om man vedtar dommen eller ikke. Man får sin straff uansett - utmålt i våt pizzadeig.

MIN FORBRYTELSE, ærede medlemmer av juryen, artet seg slik: En liten bit pizzadeig ble kjevlet ut og stekt i ovnen så den blåste seg opp. Ute av ovnen punkterte jeg den, smurte over en blanding av kremost, rømme og hjemmelaget vaniljesukker. Og så - delvis fordi jeg ikke hadde noe annet - strødde jeg over noen frosne bringebær. Resultatet var en sprø, søt og gloheit dessertpizza med iskaldt, smeltende fyll.

Jeg kunne naturligvis ha fortalt dere at jeg var sinnssyk i gjerningsøyeblikket. Sannheten er at jeg nok ikke visste helt hva jeg gjorde. Men jeg ville - og har - gjort det igjen, med fiken og epler og ananas og mange andre ting som er søtt og godt og tilfeldigvis på kjøkkenet mitt når jeg er lysten på noe mer.

PIZZADEIG

Dette er min standardpizzadeig. Bruk din egen hvis du er mer vant til den.

4 dl hvetemel

1-2 ts salt

10-15 gram gjær

1,5 dl lunka vann

Bland mel og salt. Bland gjær og vann. Jobb gjærvannet inn i melet, enten med en kjøkkenmaskin med elteklo, eller henda. Jobb med deigen flere ganger i løpet av en halvtimes tid. Du trenger ikke jobbe lenge av gangen. La stå og heve, aller helst 2-3 timer i romtemperatur, deretter en times tid i kjøleskap.

DESSERTPIZZA MED BRINGEBÆR

Dette er et utgangspunkt som kan varieres med annet fyll, annen frukt eller bær. Jeg kjenner noen som har lagd den med sjokoladebiter også. Jeg syns kanskje det tar vekk litt av friskheten til bærene. Frosne bær er fint, med mindre du har supergode friske bær.

1/2 eller 1/3 porsjon pizzadeig

1 dl kremost

ev 1/2 dl rømme

3 ss hjemmelaget vaniljesukker, eller 3 ss sukker og frøene fra 1/2 vaniljestang

frosne bær

eventuelt noen blader sitronmelisse

Forvarm ovnen til 250 grader.

Bland kremost, rømme og hjemmelaget vaniljesukker. (Ikke bruk det hvite pulveret som kalles vaniljesukker - det er noe helt annet. Ingen vaniljestang? Bruk bare sukker, eventuelt med litt malt kardemomme eller et annet søtlig krydder.)

Kjevle ut deigen. Stek i ovnen i 5 minutters tid, til den er litt brent under og brun og gyllen oppå. Finn fram alle ingrediensene mens du steker. Hvis deigen har blåst seg opp, punkter den. Smør på kremostblandingen, dryss over bær og eventuelt sitronmelisse. Server med en gang.

EPLE- OG FIKENPIZZA

Jeg blir aldri lei av blandingen av friske epler og supersøte fiken. Her steker jeg pizzaen med fruktfyllet, mens jeg har på crème fraîche (eller rømme) etterpå, så jeg steker den på lavere varme enn pizzaen over.

Det er veldig godt med iskrem til, men etter hvert som den smelter kan det bli litt grisete.

Du kan med fordel bruke varmluftsovn, hvis du har.

1/2 eller 1/3 porsjon pizzadeig

1 eple, i biter eller skiver

100 gram tørka fiken, i biter

2 ss honning

1 ts nymalt kanel

1/2-1 dl crème fraîche

Hvis fikenbitene er veldig tørre kan det være lurt å bløte dem opp litt, for eksempel ved å la dem ligge sammen med eplebitene en stund.

Forvarm ovnen til 200 grader.

Kjevle ut deigen. Legg på fiken- og eplebiter. Strø over halvparten av kanelen. Sett inn i ovnen, skru ned tempen til 180 grader. Bak pizzaen i 10-15 minutter, til bunnen begynner å bli gyllenbrun og sprø. Når den ser ferdig ut, åpne opp ovnsdøra, hell eller pensle over honningen. Stek i 2 minutter til og ta ut.

Strø over resten av kanelen og litt crème fraîche, servér.

PECAN PIE PIZZA

Dette er en lett forenklet versjon av Craig Whitson, Tore Gjesteland og Trond Mois dessertpizza, som vant en viktig dessertpizzapris i Las Vegas for noen år siden. Pizzaen er nesten motsatt av de to foregående, som er temmelig enkle og ikke så tunge. Denne her, derimot, er den mektigste kaka du kan tenke deg, så varm og fyldig som amerikanske bestemødre i westernserier fra gamle dager.

1/2 porsjon pizzadeig

1,5 dl brunt sukker

1 dl farin

3 egg

1,5 dl lys sirup (helst amerikansk corn syrup eller maple syrup)

1 dl mørk sirup (igjen, helst corn eller maple)

6,5 dl pekannøtter

3 ss hvetemel

frøene fra 1 vaniljestang

1/2 ts salt

Hakk 2/3 av pekannøttene. Bland sammen sukker, egg, sirup, smør, nøtter, mel, salt og vanilje i en bolle.

Forvarm ovnen til 200 grader. Kjevle ut deigen og kle en paiform (helst en som er rundt 23 cm, standardform) med den. Hell fyllet i paiformen og stek i ovnen, først om lag 10 minutter ved 200 grader, så 25-35 minutter ved 160 grader.