Oddemann

Gro Harlem Brundtland mener vi bør være forsiktige med saltet. Odd Børretzen (76) mener vi bør være forsiktige med Gro.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

- JEG HAR EGENTLIG ikke lyst. Jeg føler meg litt ynkelig for tida. Kommer Finn Graff, sier du? Ja, han tegnet meg for noen år siden, som ei snill, gammel øgle. Kan du hilse ham og si at jeg ble veldig fornøyd med den? Og ring meg igjen om ei uke, du.I et tre etasjer høyt trehus, i den hyggeligste delen av Tønsberg by, bor en gammel mann og hans lille kone. Og ringer du på dørklokka, kan du snart høre det knirke i trappa der inne. Det du hører, er Odd Børretzen som går ned tre etasjer stappfulle av keramikk, åpner døra, rekker fram ei tynn, gammel hånd, og sier:{ndash}Følg etter meg, opp trappene.Så går han opp den gamle trappa, tre etasjer. Det er ikke så lenge siden han falt i ei trapp, ødela ryggen, og måtte gå med jernkorsett i tre måneder. Det er åtte år siden han ble operert for magekreft. I fjor sommer fikk han et hjerteinfarkt. Men nå er det altså ryggen. Og da vi tidlig i vår ringte for å portrettintervjue ham, hadde han lite lyst, og det kan man jo forstå. Men så ble det sommer, han fikk båten på vannet, holdt en konsert, og ble spurt om å stille ut tegninger i Avistegnernes hus i Drøbak. Og plutselig følte ikke Børretzen seg like ynkelig lenger.{ndash}Men egentlig er jeg ikke glad i intervjuer, sier han og rynker på nesa.{ndash}«Hvem er jeg?» Hva skal man svare på slikt? Jeg har hatt en tendens til å overlate alt til journalisten når jeg blir intervjuet. Men en gammel venn av meg som er journalist, mener det er helt feil. Jeg kan velge selv hva jeg vil snakke om, og det er jeg helt enig i. Men da skal man ha tenkt seg litt om på forhånd, og det er det sjelden man gjør.{ndash}Men nå har du tenkt?{ndash}Lite grann. For eksempel har jeg tenkt at i løpet av min tid har vi hatt en kulturrevolusjon i Norge. En forandring som ikke bare har vært til det gode. Absolutt ikke. Det vil jeg snakke litt om. TELEFONEN RINGER. Odd Børretzen drar den lange, tynne kroppen opp av stolen og tar røret. Det er Blindeforbundet. Kunne han tenke seg en liten opptreden? Jo jo, sier Børretzen, han sier ofte det. Et aldri så lite kåseri, det skulle han klare. {ndash}Det ligger litt i ryggen, som gammel frilanser.{ndash}I ryggen?{ndash}Man sier ikke nei, for da spør de deg kanskje ikke en annen gang. Hvor var vi?{ndash}Kulturrevolusjonen.{ndash}Ja, det var det. Se på båtflåten vår. Hvordan båtene vokser seg stadig større. Det er et av mange tegn på at vi er blitt en annerledes nasjon. Vi er blitt kaldere, grådigere. Vi er for mange som tjener for mye penger. Før var det en kultur for nøysomhet, nå synes rikdommen så godt. Det er disse store båtene, og folk går rundt med store gullenker, de likner italienere. Uff, dette er gammelmannssnakk. Men disse båtene bruker jo opp så mye sjø, og tar så mye av plassen i havnene. Jeg vil ha mer av den berømte solidariteten. Det er det jeg mener når jeg synger denne sangen om hvor det ble av Einar Gerhardsen. BØRRETZEN LENER SEGtilbake i stolen. Legger ei hånd over hodet. Han snakker om alle pengene disse nyrike kaster om seg. Jo da, han tjener masse selv, bevares. Men han som er gammel bruker ikke så mye. {ndash}Er ikke penger til for å brukes, da?{ndash}Jeg oppdaget jo at jeg hadde fryktelig mye penger i banken, og måtte bruke litt av dem. Så da kjøpte jeg denne båten. Det som jeg har vært redd for med båter, er at når standarden blir så høy, da slutter folk å tro at man kan klare seg med noe mindre. Jeg så nettopp et par som hadde en bitte liten båt. De hadde maten sin i ei margarinkasse, og et laken til telt oppå båten. Det var virkelig romantisk. De gikk på land og laget maten. Skar brød på låret. Det var sånn det var.{ndash}Ikke sånn det er?{ndash}Nei.{ndash}Men når det gjelder jakker, er du litt jålete.{ndash}Jakker?{ndash}Det er en herreekviperingsbutikk i Tønsberg, hvor du liker å gå?{ndash}Hvem har fortalt deg det? Jo da. Vidars heter den.{ndash}Og så ljuger du på prisene for kona?{ndash}Ja, men hvem har fortalt deg dette? Ja ja, jeg tror det er veldig alminnelig. Folk som kjøper båter, har det på akkurat samme måten.{ndash}Hvor mye slår du av på de jakkene?{ndash}Jeg slår nok av en 25 prosent. {ndash}Hun er ganske nøysom, din kone?{ndash}Kolossalt. «DET FINESTE MED ODD BØRRETZEN er at han ikke går ut på dato,» sa platedirektør Audun Tylden.{ndash}Sa han det? Vel, det er kanskje et lite håp, men det er vel en fare for at det en gang tar slutt.{ndash}Folk vil jo ha platene til deg og Lars Martin Myhre hele tida?{ndash}Nei, ikke hele tida. Det har vært lenge mellom dem. Hvis vi ga ut en hvert år, da hadde det blitt altfor mye. Forrige gang vi lagde plate, tenkte jeg at jo, dette var bra, men det er vel ingen som vil høre det mer enn én gang. Men så lagde vi en til, og da fant vi ut at nå må markedet være mettet. Så hadde vi stoff til en til, vi begynte å telle opp, jo vi hadde noen flere. Så lagde vi «Kelner». Og nå, ja ja. Jeg blir eldre og eldre, og mer og mer trett. Så at det er slutt nå, det er jeg sikker på. Men det var jeg sist også. {ndash}Jeg synes stemmen din bare blir finere og finere.{ndash}Ja, det synes jeg rg. Den blir eldre og eldre og mer og mer hes. Ja, det liker jeg godt, det synes jeg er tøft. Jeg prøver å spille litt på det.ODD BØRRETZEN ER redd folk skal gå lei. Da slutter han i så fall øyeblikkelig.{ndash}Jeg vil helst ikke ha noe nedgang, bare oppgang. Jeg var veldig spent sist, for det er jo en del ting som kan sies. Som at «dette har vi hørt før». Det ville ikke forbause meg. Dessuten er det ikke uvanlig at noen journalister vil være den første som tar hull på byllen. {ndash}Det er nok ikke så lett å være hard med Odd Børretzen.{ndash}Nei, av og til føler jeg meg litt fredet. Det er jo alt dette sykdomssnakket. «Han er både gammal og sjuk. Glad i kona si er\'n også.» Børretzen ler, smiler mot Eva som står der på kjøkkenet. Han tenner en sigarillo til.{ndash}Tror du fortsatt at du er gal?{ndash}Nei, ikke gal. Nei da, jeg tror vel ikke det. Det er bare det at man har så lite å sammenlikne med. Jeg tror fortsatt at jeg føler meg veldig barnslig, at jeg aldri blir det jeg før forbandt med å være voksen. Det kan jo være en ganske alminnelig følelse. Men jeg har aldri klart å føle meg voksen og sikker. Jeg synes jeg fremdeles driver og leker slik jeg gjorde da jeg var tenåring.HAN ER BLITT syttiseks år, og går ganske ofte på Theatercaféen i Stortingsgata. Han pleier å sitte der utover kvelden. Vanligvis drikker han ei halvflaske Valpolicella rødvin mens han sitter der. Noen ganger får han lyst på ei halv flaske til. Ikke bare når han sitter på Theatercaféen. Det går fint an å drikke halvflasker Valpolicella i det gamle skjeve huset i Gråbrødregaten også. Selv om han er syttiseks år og har knyttet skolisser til brillestengene slik gamle menn gjør.{ndash}Ja da. Og det hender jeg knepper jakka feil, sånn man ser på gamle pasienter.{ndash}Det er ikke noe særlig å bli gammel?{ndash}Det som skjer, og som man kanskje ikke hadde tenkt på, er at man blir så fysisk nedslitt. Det skjer ganske mye med fysikken, det har det i hvert fall gjort med min. Og nå ser jeg folk på min alder, mange av dem virker veldig skrøpelige, mens noen få springer omkring, sier Børretzen. {ndash}Flyplasskøer, for eksempel, blir forferdelig slitsomt. Og reiser. Før skulle jeg oppleve alt mulig rart, jeg kunne ikke sitte stille i en time. Nå må jeg ta det litt mer med ro. Og så er det behovet for en middagshvil, det er nytt.BØRRETZEN SMILER INN til kjøkkenet igjen. Til Eva Bødtker-Næss, hans 14 år yngre keramikerkone. En vår for snart 30 år siden rømte de til Frankrike sammen, til den lille landsbyen Saint Pierre. Seinere har Odd kalt opp båtene sine etter den landsbyen. {ndash}Men du Odd?{ndash}Ja?{ndash}Har ikke du en gang sagt at folk på din egen alder har vanskelig for å takle deg?{ndash}Nei, det vet jeg ikke. Men jeg oppfatter dem som et veldig dårlig publikum. Det kan vel hende at folk på min egen alder uttrykker seg mindre. De ler ikke støyende på de riktige stedene. {ndash}De humrer mer?{ndash}Ja, i beste fall.{ndash}Kommuniserer du godt med dem?{ndash}Nei, det er det jeg ikke gjør. Det er i hvert fall slik jeg føler det, etter mange års erfaring.{ndash}Hva med de gutta du vokste opp med på Grorud?{ndash}Ja?{ndash}Har du kontakt med dem?{ndash}Nei. Jeg hadde kontakt med to, men den ene døde i fjor. Det er jo det som også skjer. Veldig mange av de jeg kjenner, er døde.{ndash}Det må være rart?{ndash}Nei. Det er ikke så rart. Gjennomsnittsalderen ligger omtrent der.GANSKE OFTE, ja nesten hver dag, tar Odd Børretzen en sigar før frokost. Til kaffen på senga. Og så var det disse flaskene med Valpolicella. Han kunne nok ha levd et sunnere liv.{ndash}Nå sier Gro at vi skal være forsiktige med saltet?{ndash}Vi skal være forsiktige med Gro, skal jeg si deg, sier Eva fra kjøkkenet.{ndash}Det spørs om ikke det er det sunneste, sier Odd.{ndash}Hun og mulla Høybråten, fortsetter Eva.{ndash}Mulla Høybråten?{ndash}Det sto i Dagbladet, forklarer Børretzen. {ndash}Et veldig morsomt leserinnlegg. Det var ikke jeg som skrev det, men det skulle jeg gjerne ha gjort. Apropos Dagbladet, kan ikke du be de journalistene slutte å ringe meg om sånne enqueter. De ringer ganske ofte, gjerne klokka halv åtte om kvelden, og da er det slett ikke alltid jeg er helt edru. I går ringte de, da var det noe med denne hjertepillen. Den er visst ikke kommet til Norge ennå, men den kommer vel. En vidunderpille, sto det. Da var mitt svar at jeg tror det beste man kan gjøre med helsa, er å slutte å tenke på den. Altså vil jeg fraråde en sånn pille. Kroppen er som en gammel maskin {ndash} så lenge den går, så la den gå i fred.{ndash}Du ville ikke hatt en sånn pille?{ndash}Nei. Men nå får jeg en masse piller allerede. Og dem tar jeg, så sant jeg husker dem. Det er etter hvert blitt svært mange piller. Noen for hjertet, noen for magen, andre for noe annet. {ndash}Har du et sånt pillebrett?{ndash}Nei, men jeg har ei gammel fiskekasse, for sluker. Ei sånn Sølvkroken-kasse, den fyller jeg opp når jeg skal ut og reise. Det er begynt å bli rutine.{ndash}Du skyller pillene ned med rødvin, da?{ndash}He-he, ja. Det kan vel hende, det. Men ikke til frokost. {ndash}Rødvin er medisin, det også, sier de.{ndash}De sier det. Jeg har litt vanskelig for å tro det. De sier det er sunt med et glass eller to. Men hvem er det som drikker et glass eller to?NOEN GANGER ER DET ålreit. Men ikke alltid. Av og til kan det bli rent for mye for Odd Børretzen. Hvis han går inn på en kafé, og betjeningen setter på ålreit-låta. Da går han sjenert bort til disken og ber dem slå den av. Eller den gangen i Pollen i Arendal. «Ålreit»-plata hadde nettopp kommet, Børretzen skulle til Grimstad på kortfilmfestival, og stoppet i Pollen. Det var tjukt med folk, en deilig sommerkveld, men så var det noen som oppdaget ham. {ndash}Og så begynte de å synge. «Noen ganger er det ålreit,» sang de. Til slutt sang hele Pollen den sangen, halvskrålete. Da sneik jeg meg bak husene, gikk om bord i båten, og la meg under dekk. HAN TROR IKKE han er like kjent nå. Ikke sånn som den gangen. Og når Odd Børretzen rusler rundt i Tønsberg, får han som regel være i fred. I hvert fall når han sitter her oppe på terrassen, høyt over byen, og ser ut over hustakene. Og der kommer Eva, smilende som alltid. Hun tar Odd på hodet. Hva hun falt for ved ham? Nei, si det. Hun tenker seg om en stund, ser bort på ham.{ndash}Kanskje hans kulhet? Han var jo litt kul. En behersket, litt avmålt fyr. {ndash}Det må jo være en slags mystisk ting som får mennesker til å falle for hverandre, sier Børretzen.{ndash}Hvorfor akkurat det mennesket, det er ikke alltid så lett å skjønne. Det har vel noe med utseendet å gjøre, men selv synet på utseendet er jo forskjellig. Selv synes man partneren er det vakreste på jord, men det er ikke sikkert alle andre synes det. {ndash}Og det er ikke sikkert man synes det til enhver tid, sier Eva, smiler til mannen sin, og stryker ham over hodet. Det er et fint hode, synes hun. Hun har laget det hodet noen ganger. Aller finest er det hodet som står utstilt i vindusposten i tredje etasje, ut mot gata. Odd er ikke helt uenig. Han synes hun lager sympatiske hoder. HVA SKAL JEG med mobiltelefon? sa Odd Børretzen lenge. Ja, hva skulle han med det? Men så forsto han hvor fint det var å kunne ringe hjem til Eva når han var ute og reiste. Hvor fint det var å si god natt, om kvelden før hun la seg. På «Vintersang» har han laget en sang til henne, «Vintersang». Den handler om rynkene i ansiktet hennes. En tegning av latter vi lo. En tegning av høstmørke veier. En tegning av gleder vi fikk. En tegning av steder og veier vi gikk . Det er ikke alltid så lett å gi ting til kona, synes Børretzen. Hun vil jo ikke ha noe. Alt er for dyrt, synes hun. Men en sang kan han lage.{ndash}Ja, jeg kan jo det, sier Børretzen og klør seg litt i det hvite skjegget. {ndash}Det er en fin ting. Og når hun hører den rynkesangen, da hender det at hun gråter. Gjør gjerne det, tenker jeg da.

    thomas.holst-hansen@dagbladet.no

<HLF>I wanna love you:</HLF> For tretti år siden traff Odd Børretzen sin keramikerkone, den 14 år yngre Eva Bødtker-Næss. Her får hun servert middag i seilbåten. Arkivfoto: Ola Sæther
<HLF>Suksessduo:</HLF> Sammen med Lars Martin Myhre har Odd Børretzen solgt nærmere en halv million plater. Foto: Arne V. Hoem
Foto: Mette Randem

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer