Ofrenes krig

Pernille Rygg om det som skjer i Midtøsten.

SÅ GÅR VI DER DA, og plukker Carmel-avokadoer og Jaffa-appelsiner ut av handlekurvene våre når vi husker det. Det er en stund siden sist de fleste av oss drev med sånt {ndash} var det ikke noe med Shell og Nigeria, tro? Og i mellomtida har vi mistet håndlaget en smule. Vips, har jeg betalt for en avokado som støtter Sharon likevel. I og for seg er det greit å bli minnet om at handlekurver kan brukes til annet enn å mobbe norske bønder, ikke desto mindre kjennes entusiasmen for min lille private boikott underlig lunken. Det er den finansjødiske konspirasjonens skyld. Ja, det er selvsagt riktig at den amerikanske politikken også tar hensyn til jødiske velger- og lobbygrupper, men forestillingen om et nettverk av rike jøder som i hemmelighet styrer storpolitikken er {ndash} for å si det mildt {ndash} proppfull av ekkel historisk resonans. Det er ikke noen utbredt forestilling, kanskje, men den ligger og dupper et sted i kjølvannet av den pågående bølgen av Israel-raseri. For noe må jo forklare at USA ikke bare stenger dollarstrømmen og tvinger Israel til fred. Og behovet for en godt væpnet venn mellom oljestatene er visst ikke forklaring nok. Så dukker den jødiske konspirasjonen opp.Å, JEG VET HVA den israelske ambassadens talsmann gjør når han stadig oftere snakker om «muslimer» heller enn palestinere. Men visst hører jeg også hva NRKs korrespondent gjør når han passer på å omtale Fødselskirken som «stedet der Jesus ble født». Og jeg vet ikke, jeg, hvor stor pris jeg setter på en svensk biskop som minner sine trosfeller om at det også er kristne blant palestinerne. De slåss om sjelene våre nå, siden det er sjela vi ser på tv med. Og sjela elsket en gang kibbutzer og den ørkenen som blomstret under utmagrede, men sterke jødiske hender. Sjela er dessuten bitter for at den ikke fikk beholde drømmen om det ene, ubesmittete offeret: et sted i verden skulle det da finnes noen som utelukkende handlet rent og idealistisk og vakkert. Og hvis ikke det jødiske folket maktet å fylle den rollen, hvem skulle da kunne gjøre det? Et sted i all den arv de europeiske jødene bar med seg til Midtøsten fins også dette: Europas trang til å se sin egen historie vasket ren gjennom offerets edle oppførsel. DET GJØR IKKE Israels bosettingspolitikk mindre ufyselig. Det gjør ikke den palestinske fattigdommen og rettsløsheten mindre opprørende. Det gjør det ikke intellektuelt uredelig å si at Israel har brukt Holocaust som propaganda, og at det har vært effektivt. Men når regnskapet skal gjøres opp over de skjulte motiver i Midtøsten, da skal vi ikke bare telle oljeledninger og militærbaser og livsfarlig religiøs symbolikk. Da skal vi også ta med Europas raseri over ikke å ha fått sine synder sont gjennom offerets absolutte renhet. Tvilsomme drivkrefter er ikke noe bare De Andre har.