Økolandsbyen

Tida for prøveprosjekter er over. Denne våren skal innbyggerne i Hurdalsjøen Økologiske Landsby bygge drømmene sine.

DET ER TIDLIG FORMIDDAG i Hurdalsjøen Økologiske Landsby, en liten klynge med bygninger i Hurdal kommune.

Den irrgrønne våren vi har sett på bilder fra området venter ennå under en slags grå lunhet. Små ski står lent opp mot hus som puster i naturlige materialer.

Det er søndag. Dagen for allmøter og verksteder.

SVARTEN, en av hestene på gården, står klar til å dra et lass opp i lia. Dit kommer innbyggerne snart etter for å snakke om de store utbyggingsplanene: det første permanente boligtunet som skal ligge rett oppe i åsen, nord for gårdstunet.

Området de bor på nå er nærmest for et prøveprosjekt å regne. Her er midlertidige bygninger satt opp i heltre og halm mellom de opprinnelige husene på Gjøding gård.

Oppe i høgget, med utsikt over Hurdalsjøen, blir økolandsbyen å finne i framtida. Der blir det slutt på hyttestandarden - de skal ha innlagt vann og de beste løsningene skal settes ut i livet både når det gjelder renseanlegg, energisystemer og hus. Innbyggerne jobber med å få startet sitt eget borettslag, og utformer prospekter for å tilby nye mennesker tomt og nyutviklede økologiske ferdighus. Etter ti år med pionervirksomhet og prøveprosjekter skal Norges første økologiske landsby inn i en ny fase. Men akkurat nå nyter de fleste en rolig søndagsfrokost før de skal ut og tenne bål.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- VI SER PÅ PIPPI! Theo (3) og Elias (5) er ikke redde for de to gjestene fra Søndag som kommer trampende inn i stua. De er vant til å ha et åpent hjem og forholde seg til flere voksne. Guttene krøller seg sammen i sofaen mens mamma Gina Wilhelmsen (28) baker speltrundstykker og serverer nypete med honning. Veggene rundt oss er laget av leire og halm, malt med en blanding kokt sammen av hvetemel, vann og hvit leire.

- Barna fikk være med og male. Det var jo ikke så farlig om de smakte på malinga, sier musikerpappa Martin Alfonzo (31).

Bor i halm og leire: Martin Alfonzo (31) og Gina Wilhelmsen (28) falt pladask for det vesle, gule halmhuset som de flytta inn i for to og et halvt år siden. De tror det er sunt å bo i et hus som puster i naturlige materialer.
Bor i halm og leire: Martin Alfonzo (31) og Gina Wilhelmsen (28) falt pladask for det vesle, gule halmhuset som de flytta inn i for to og et halvt år siden. De tror det er sunt å bo i et hus som puster i naturlige materialer. Vis mer

- Jeg tror det er mye sunnere å bo i slike hus.

Han kommer fra Uruguay der de har hatt økolandsbyer i over 50 år. Derfor hadde de hatt en del kontakt med miljøer hvor det å dyrke mye av maten selv og bo i halmhus var naturlig.

Da familien flyttet fra Uruguay til Norge, sjekket de muligheten for å finne noe liknende, og oppdaget økolandsbyen i Hurdal via nettsidene. For to og et halvt år siden flyttet de inn i

det vesle, gule halmhuset.

- Det første vi tenkte på, var om det ville bli varmt nok om vinteren. Men det går veldig greit. Det er et lite hus, og vi kan fyre i peisen, forklarer Gina.

Økolandsbyen er et lite samfunn der innbyggerne hjelper hverandre til å leve sunnere og gjøre mindre skade på omgivelsene. Men de fokuserer også på fellesskapet: på selvutvikling, kunst og kultur, familieliv, dugnader, og som de selv presenterer det - «et liv

med tid til livet».

- Alle må ikke bo slik for å få et fullverdig liv eller redde planeten, men det er et godt alternativ. Vi synes det er viktig både for ungene, jorda og vår del, sier Gina.

Økolandsbyen

JAKTEN PÅ DET riktige stedet for en norsk økolandsby begynte i 1999 da stiftelsen Kilden økosamfunn sjekket ut over 50 eiendommer i østlandsområdet.

De bestemte seg for å satse på Hurdal. Her ble de ønsket velkommen av et enstemmig kommunestyre, og den solvendte eiendommen på 700 dekar hadde plass til store visjoner.

Simen Torp (30) har vært med i prosjektet fra starten, og viser til Lokal Agenda 21 som Norge undertegna på miljøkonferansen i Rio i 1992. Der forplikta Norge seg til å være med og skape en bærekraftig utvikling i det 21. århundre. Altså en utvikling som

dekker behovene i dag uten å skape hindringer for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. Flere kommuner har dette i sine planer, og de sammenfaller i stor grad med vedtektene og visjonene til økolandsbyen. Nå jobber landsbybeboerne med å

få potensielle samarbeidspartnere til å bidra med støtte.

De mener at økolandsbyer muligens representerer den mest komplette modellen for en bærekraftig utvikling.

- Landsbyene kan bli lokale spydspisser og fungere som ressurssentre og opplæringsarenaer. Vi ønsker at myndighetene skal få øynene opp for potensialet i dette og bli med på å bidra til at det kan dannes økolandsbyer i hele Norge, sier Simen.

Det er allerede planer om økolandsbyer i Trondheim, Bergen og Vestfold. Simen håper at andre vil ta etter når de ser hvordan det kan fungere i Hurdal. Deler av byggebransjen går allerede mer i retning av naturlige hus, og landsbyen har i samarbeid med Gaia arkitekter

utviklet totalløsninger på Norges første økologiske typehus kalt «Shelter». Totalt sett

vil typehusene gå inn under «faktor 4», det vil si at de bruker cirka 25 prosent av ressursene som går med i en ny, norsk gjennomsnittsbolig.

- JEG BLE SJOKKERT da jeg så hvor mye avfall som ble produsert i byggeprosessen for vanlige bygninger, sier arkitekt Kine Fjeld (45).

På arkitekthøgskolen ble hun interessert i miljøvennlig arkitektur, og fikk lyst til å bygge og bo på en bærekraftig måte. Nå er hun prøvemedlem i økolandsbyen og bor i et sjarmerende lite trehus med solcellepanel på den ene ytterveggen.

- Jeg synes det er godt å kunne komme hjem hit, slappe av, se stjernehimmelen og kunne puste rolig, sier Kine. Samtidig legger hun ikke skjul på at det er mye arbeid med utformingen av landsbyen, både som organisasjon og rent praktisk. Alle forplikter seg til å bidra med et visst antall dugnadstimer, men ellers går det litt i rykk og napp hvor mye innsats hun har mulighet til å legge i det nå.

Gjennom jobben har Kine fått øynene opp for hvor mye hastverk som preger byggebransjen, og tror at byggeboomen har ført til mange useriøse aktører og dårlig håndverk.

- Og det er noe skummelt med å bo i plastinnpakket hus. Standard hus har plast som

dampsperre på innsida av isolasjonen som er ganske sårbar for fukt. Hvis du slår en spiker feil og det går hull på plasten, risikerer du råte, forklarer hun.

Man kan bli svært syk av å bo i et råteskadd hus. Pustende hus gir et mye bedre inneklima og man unngår å bruke glass- og steinull som i tillegg til å være skadelig for dem som håndterer isolasjonen, avgir giftige gasser og/eller partikler over tid. Pustende hus gjør det også mulig å droppe mekanisk ventilasjon, som gjerne skaper dårlig inneluft etter en stund.

Kine synes det er spennende å se på mer skånsomme måter å bygge på, som både tar hensyn til naturen og helsa vår. Det er utfordrende å bygge miljøvennlig, da det nesten ikke finnes standardiserte løsninger, og det tar tid å legge til rette for andre materialtyper og

detaljløsninger selv.

- Du må ha spesielt interesserte oppdragsgivere, for det koster litt mer. Men det lønner seg likevel på sikt på grunn av energiøkonomiseringen og helsegevinsten, sier hun.

Godt isolerte bygg, eller design som fanger opp sola kombinert med tunge, naturlige materialer som holder på varmen, kan gjøre stor forskjell. Kine vil tegne sitt eget hus til hun skal flytte opp i lia. Men først må hun få skrevet søknaden om å bli tatt opp som fullverdig medlem i landsbyen. Som de andre har hun begynt å planlegge hvilke løsninger hun skal satse på, men har ikke bestemt seg for om det blir halm eller tre. Puste skal det uansett.

DAGENS MØTE BEGYNNER der det første boligtunet snart skal ta form. Reisverket på et hus er allerede i gang på dugnad, og innbyggerne tar sikte på å hjelpe hverandre med resten av bygginga. Ifølge reguleringsplanen skal det etter hvert bli tre boligtun med plass til 50 boliger. De skal ha felleshus og barnehage, verksteder, kulturhus, helseklinikk, næringstun, kontorfellesskap og utleieboliger.

Eirik Gram Franck (40) leser opp en del av vedtektsforslagene for det nye borettslaget, og gruppa i snøen lytter mens de spiser linsesuppe. I første omgang ønsker de seg 10-15 familier til. Noen som kan være med og dra lasset og bli en del av det første boligtunet, der det totalt er planlagt 28 boliger. Interesserte kan komme innom og delta i miljøet på fester, jam, allmøter og dugnader. Deretter kan de få et prøvemedlemskap hvor de får leie en bolig og oppleve økolandsbyen i noen måneder. For at de skal opptas som endelige medlemmer, må det være full enighet på allmøtet. Slik fungerer det i de fleste sakene.

Mindre avgjørelser kan tas i undergrupper som har sine ansvarsområder. Det har stort sett gått bra, men et par ganger har avgjørelsene sittet langt inne hos enkelte av innbyggerne.

- Det har vel vært en eller to blokkeringer i historien her. I de fleste tilfellene kan ting revurderes og bearbeides, sier Gina.

En gang i måneden kan landsbybeboerne lette trykket på de såkalte sjelemøtene. Der er det ingen saksliste, og gruppa kan snakke om private ting og følelser. Slik kan de også være litt i forkant av eventuelle konflikter.

GRYTER, SEKKER, BARN og voksne vandrer nedover igjen. Inne i felleshuset ser de gjennom prospektforslagene som Simen har forberedt. De diskuterer ivrig.

- Skjønner folk hva third hand betyr? Skal vi unngå engelsk? Er simple living representative stikkord å ha med?

Ingenting blir overlatt til tilfeldighetene når de skal rekruttere nye innbyggere til Norges første økologiske landsby. Det vesle fellesskapet er veldig klare for å komme i gang med

bygginga, men Gina er opptatt av at de også skal ha det godt underveis.

- Ungene tilbringer barndommen sin her - selv om det skal bygges 50 hus. Det er viktig at vi har det bra mens vi går alle skrittene på veien. Og lever her og nå.

Denne saken står på trykk i dagens Søndag. Vil du lese flere saker fra søndagsmagasinet, trykk på linken under.

Barnevennlig: Økolandsbyen består av 15 voksne og 16 barn, og de voksne er opptatt av å ta med ungene i fellesskapet. Martin Alfonzo står med sønnen Theo (3) og Vidar Mortensen med datteren Jodi (3).
Dugnadsånd: Store og små er vant til å gjøre ting i fellesskap, og nå skal det bygges felleshus oppe i lia!
Miljøarkitekt: Arkitekt Kine Fjeld (45) er interessert i miljøvennlig arkitektur, og vil tegne sitt eget hus til det nye boligtunet. Selv om det koster litt mer å bygge miljøvennlig, mener hun at man får det igjen på energiøkonomiseringen og helsegevinsten.
Norges første: Utbyggingsmøtet blir holdt oppe i lia der Norges første permanente økolandsby skal ta form. Innbyggerne har allerede begynt på felleshuset, og satser på å hjelpe hverandre med boligbygginga.
Økologisk matlaging: Gina baker speltrundstykker og forteller at hun får kjøpt mel i løsvekt i landsbybutikken som alle har nøkler til. Der finner du kun økologiske produkter, alt fra rismelk og organiske kjeks til økologisk sminke og tamponger.
Bra for barna: Martin og Gina tror det er bra for sønnene Theo (3)og Elias (5) å vokse opp i en økolandsby, der de lærer å ta vare på omgivelsene og forholde seg til et tett fellesskap.
Prøveprosjekt: Økolandsbyen ligger på Gjøding gård, den tidligere prestegården i Hurdal. I nesten ti år har gårdstunet vært midlertidig bosted og arena for utprøving av ulike typer hus i naturlige materialer.
Suppe i snøen: Kristin Seim Buflod (38)har laget linsesuppe til utbyggingsmøtet. Ungene får boltre seg midt oppe i vedtektsprat og planlegging.
Samarbeid: På felleskjøkkenet samarbeider beboerne om det som skal gjøres til samlingene. Hele fellesskapet er avhengig av god kommunikasjon for å kunne fungere i et samfunn der alle større avgjørelser krever full enighet. Grunde Avharstveit (49) (nederst til venstre) tryller frem den ene grønnsaksjuicen sunnere enn den andre. Nederst til høyre viser Theo (3) fram rommet som han deler med broren Elias (5) i det gule halmhuset.
Sosial drikk: Martin drikker konstant en slags grønn te, en skikk han har tatt med fra Uruguay. Når det kommer besøk, fyller han på og sender den rundt. - Jeg må nesten forklare det så dere ikke tror jeg doper meg, ler han.