Økonomisk jordskjelv venter Frankrike

I natt fikk Sarkozy alle fullmakter.

HØYRESIDEN JUBLET og sosialistene fortvilte da Nikolas Sarkozy vant det franske presidentvalget 6. mai. Natt til i dag ble det klart at han også har et solid flertall bak seg i parlamentet.

Ved siste runde til valget på ny nasjonalforsamling fikk Sarkozys samlingsparti Ensemble pour la Majorite Presidentielle (UMP) 314 av de 577 plassene i nasjonalforsamlingen. Sosialistene endte med 185 mandater etter annen valgomgang.

Selv om "den blå tsunamien" uteble og sosialistene hentet seg litt inn, har Sarkozy et flertall som bør være mer enn solid nok.

DET INNEBÆRER STORE økonomiske reformer, noe flertallet av den franske befolkningen ser ut til å ønske så raskt som mulig. Et «psyko-økonomisk sjokk» har statsminister Francois Fillon kalt de planlagte skattelettene som vil settes i verk allerede i år.

Full effekt av tiltakene vil komme i 2008.

Sarkozy har blant annet annonsert at han vil fjerne arveavgiften, kutte skatt på overtid, innskrenke streikeretten, liberalisere arbeidslivs-reguleringene, redusere antallet offentlig ansatte kraftig, reformere universitetene og innskrenke den mye omtalte franske 35-timersuken.

- 35-timersuken har vært en katastrofe, sa Sarkozy før den siste presidentduellen mot Segolene Royal.

Alt for å få det franske folk til å arbeide mer, investere mer, og arbeidstagerne til å bli mer fleksible.

Kostnadene ved skattekuttene alene er anslått til å bli 11 milliarder euro, eller 90 milliarder kroner, ifølge Financial Times.

FRANSK OG EUROPEISK venstreside frykter det verste.

- Vi har Sarkozys Frankrike, og så har vi de fattige nabolagenes Frankrike. Jeg er redd kløften mellom disse vil bli dypere, sier Brahim Abbou, som driver valgmobilisering i forstedene, ifølge AP.

Segolene Royal har advart mot arroganse i Sarkozys leir, og hevder presidenten er ute av kontakt med virkeligheten i de fattige forstedene.

Den franske fagbevegelsen er dessuten kjent for sine mange streiker og demonstrasjoner.

Så sent som for et drøyt år siden skapte president Chiracs forsøk på å liberalisere ansettelses- og oppsigelsesreglene for unge arbeidstakere voldsomme demonstrasjoner og sympatistreiker.

Forslaget måtte trekkes tilbake.

Og ytterste venstre advarer allerede nå mot uro. Lutte Ouvrière, det franske trotskistpartiet, oppfordrer i en pressemelding arbeiderklassen til å «stikke kjepper i Sarkozys hjul» ved hjelp av streiker og protester.


PRESIENT 
Sarkozy har også varslet at han vil gjøre Frankrike til en nasjon av huseiere. Presidenten vil ha flere til å eie, og færre til å leie bolig.

Per i dag eier 57 prosent av franskmenn sitt eget hjem, mens de tilsvarende tallene for Storbritannia er 70 prosent, Norge og Spania 84 prosent.

Han varsler også at han vil øke momsen med fem prosentpoeng til 24,6 prosent, i et forsøk på å redusere avgiftene til bedriftene og øke avgiftene på forbruk. Bedriftseiere i Frankrike har grunn til å glede seg - de har i mange år klaget på at deres utgifter til sosiale ordninger er langt høyere enn konkurrenter i andre land.

Alle forslagene tegner mot en langt mer markedsliberalistisk politikk, som radikalt vil endre kursen i EUs kjerneområde.

- JEG TROR IKKE det vil bli voldsom uro som følge av endringene, men jeg tror heller ikke Sarkozys reformer vil virke. Skattelettene har ikke mye for seg - de vil bare føre til et økt privat forbruk av bestemte goder - luksusgoder som som regel har liten sysselsettingseffekt i andre enden.

Det sier Jon Bingen, direktør for Norsk Institutt for Strategiske Studier (NORISS), til Dagbladet.no.

Han mener momsøkningen er en ren beskatning av de fattige, og at det er andre tiltak enn skatteletter som må til for å øke fransk innovasjon og omstillingsevne.

- Det er ikke mangel på investeringskapital som er problemet, verden flommer over av slik kapital. Problemet er at det må finnes produkter og bedrifter det er verd å satse på. Franskmenn skryter ofte av industrielle storheter fra 70- og 80-årene, men har lite å vise til de senere år, sier Bingen.

Han mener hovedproblemet for fransk økonomi er det fragmenterte organisasjonslivet. Bare 9 prosent av franske arbeidstakere er fagorganiserte, og organisasjonene er mange, små og relativt svake:

- Når du har en forhandlingsmotpart som omfatter hele arbeidsstokken, så får du hele bedriften du skal forandre med i prosessen. Det letter muligheten for innovasjon. Motparter når det gjelder lønns- og sosiale forhold, er ikke nødvendigvis motparter når det gjelder omstilling og innovasjon. Store organisasjoner vil kunne opptre ansvarlig og inngå samarbeid.

Bingen mener systemet med mange svake grupper fører til at mange forhandlinger i det franske arbeidslivet umiddelbart ender i konflikt.

«DEN FRANSKE KRISEN» er et begrep som har blitt gjentatt i mange år. I realiteten har den franske veksten vært nærmest null siden 1983, og eksportutviklingen er svak. Resultatet har blant annet vært dårlige statsfinanser, og høy arbeidsledighet. 

Dessuten får franske kvinner svært få barn, befolkningen blir stadig eldre, og landet har hatt problemer med å integrere en økende innvandrerbefolkning.

- Det franske arbeidsmarkedet er helt rigid, særlig offentlig sektor. 70 prosent av franske studenter ønsker seg jobb i byråkratiet. Embetsverket tildeler seg store fordeler - når det gjelder prestisje, lønn, tidlig pensjon, og kanskje også privatsjåfør, sier professor Arne Jon Isachsen ved handelshøyskolen BI  til Dagbladet.no.

Isachsen mener tegnene på at Sarkozy vil begrense streikemuligheten, og blant annet stille krav om levering av tjenester på tross av streik, er positive. Han viser til at for eksempel Norge har et veldig fleksibelt arbeidsmarked.

- Men Frankrike har en tradisjon for at gatas parlament råder, sier professoren.

SARKOZY SER likevel ut til å ønske seg kompromisser med viktige aktører i det franske samfunnet. Han har utnevnt fire sosialister som ministre i sin regjering, inkludert den populære grunnelggeren av Leger uten grenser, Bernard Kouchner.

Kouchner ble umiddelbart ekskludert fra sosialistpartiet.

Regjeringen har også høyere kvinneandel enn noen tidligere fransk regjering.

Samtidig har han forsøkt å blidgjøre fagbevegelsen ved å varsle at han vil innføre lovregler mot bedriftslederes fallskjermer, så det blir ulovlig å tildele fallskjermer dersom bedriften ikke tjener penger og de ansatte ikke er med på beslutningen. Han vil også begrense muligheten for lukrative opsjoner for ledere.

- Vi får håpe han klarer å sette ned skattene og få fart på økonomien. Hvis han er heldig vil det føre til at veksten øker og skatteinntektene likevel blir bra, sier Isachsen.

HAN ER LIKEVEL kritisk til det som ser ut som Sarkozys konservative og nasjonalistiske tendenser. Det vil si idylliseringen av alt som er fransk, og ønsket om å beholde fransk eierskap for en hver pris, også hvis det betyr at myndigheten må ta over eierskap.

Men det er tegn på at Sarkozy vil liberalisere også på dette området: Ifølge Financial Times annonserte han i mai at det statlige engasjementet i EADS, Airbus\' moderselskap, kan bli redusert.

- Når selskapet klarer seg bedre, kan vi selge oss ut, sa presidenten i en pressemelding.

- Det er meget lovende hvis han har et mer reflektert forhold til nasjonalt eierskap, sier Isachsen om dette utspillet.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

STORE ENDRINGER:</B> Den franske presidenten Nicolas Sarkozy har varslet omfattende økonomiske reformer i markedsliberalistisk retning. Etter seieren ved valget på ny nasjonalforsamling i natt har han vide fullmakter.
MEKTIGE DISTRIKTER:</B> - Jordbrukspolitikken vil bli vanskelig å endre, men så er jo også Frankrike et herlig land å reise til på grunn av distriktene, og landbruket en verdifull kulturinstitusjon, sier Isachsen. Bildet viser en av mange demonstrasjoner gjennomført av franske bønder de siste årene.
SKEPTISK:</B> - Jeg tror ikke Sarkozys reformer vil virke, sier Jon Bingen.
STOPPET LOVEN: Da tidligere president Jacques Chirac forsøkte å liberalisere reglene for å ansette og sparke yngre arbeidstakere i fjor, protesterte franske studenter til han trakk tilbake forslaget.
POSITIV: - Vi får håpe Sarkozy klarer å sette ned skattene og få fart på økonomien. Hvis han er heldig vil det føre til at veksten øker og skatteinntektene likevel blir bra, sier Arne Jon Isachsen.
TAPTE I TO OMGANGER: Sosialistpartiets kandidat Segolene Royal tapte presidentvalget, og sosialistene gikk på et sviende nederlag også i valget til ny nasjonalforsamling.
BYGGER ALLIANSER: Sarkozys regjering har fire ministre fra sosialistpartiet. Justisminister Rachida Dati er det første franske regjeringsmedlemmet av nordafrikansk opprinnelse noen gang.